Tittel: Roma amoR
Tekst: Helga Gunerius Eriksen
Forlag: Samlaget
Årstall: 2004
Antall sider: 187

Roma amoR

Forholdsvis likegyldig

Helga Gunerius Eriksen ble, sammen med Gry Moursund, tildelt Brageprisen for billedboken Flugepapir i fjor. Roma amoR er en helt annen type bok. Dessverre. 

Inga, som går på videregående skole i Bergen, får fri en uke ekstra etter vinterferien for å kunne reise til Roma i 14 dager sammen med sin onkel Inge. I Roma treffer hun Angelo, blir forelsket og reiser så hjem igjen sammen med onkelen Inge etter at de to ukene er over. Hun kommer antagelig til å skrive den prosjektoppgaven som er en forutsetning for at hun skal få ta den ekstra uken fri fra skolen. 

Dette er stort sett dramatikken i fortellingen. Personene er stort sett greit skildret, riktignok snarere som klisjeer enn som levende personer. Onkel Inge er politisk korrekt homofil, den største opplevelsen i Roma er å være med i det enorme demonstrasjonstoget for fred, Ingas far har skilt seg og giftet seg med en annen kvinne som Inga hater, og lillebroren Yngve hater henne. Dessuten har hun en venn som heter Finn, som ikke er kjæreste, og som er på vinterferie på fjellet. 

Dermed har vi bakgrunnsskikkelsene også. Videre inneholder boken en del kultur- og historiekunnskap om Roma, som Inga stort sett er uinteressert i. For ikke å trette leseren er kunnskapsformidlingen delt inn i kapitler på to sider. Det blir (nettopp) temmelig trettende. 

Litt pussig er det at en elev i videregående skole aldri har hørt om Afrodite, ikke vet hva en helgen er, har en vag forestilling om at Odyssevs var en mann som drev omkring i en båt en gang … Det hele spritet opp med en forfatter som kan fortelle at Guatemala ligger i Sør-Amerika og at engelskmennene og franskmennene under 2. verdenskrig (i motsetning til dagens amerikanere i Bagdad) var så hensynsfulle at de ikke bombet kulturbyer – hun har tydeligvis ikke hørt om Dresden (hvor franskmennene riktignok ikke hadde ressurser til å være med). Pussig er det også med et maleri hvor en kvinne har et diende barn «i fanget» – jeg trodde denne virksomheten foregikk litt høyere på kroppen? 

Med bortluking av slike blemmer kunne kanskje boken passe som en litt kjedelig, didaktisk underholdning for barn på grunnskolens lavere nivåer. 

Les også:

 



Skrevet av:

Roma amoR

Roman
187 sider
Samlaget 2004

Anmeldt av Kjell Olaf Jensen

Forholdsvis likegyldig

Helga Gunerius Eriksen ble, sammen med Gry Moursund, tildelt Brageprisen for billedboken Flugepapir i fjor. Roma amoR er en helt annen type bok. Dessverre.

Inga, som går på videregående skole i Bergen, får fri en uke ekstra etter vinterferien for å kunne reise til Roma i 14 dager sammen med sin onkel Inge. I Roma treffer hun Angelo, blir forelsket og reiser så hjem igjen sammen med onkelen Inge etter at de to ukene er over. Hun kommer antagelig til å skrive den prosjektoppgaven som er en forutsetning for at hun skal få ta den ekstra uken fri fra skolen.

Dette er stort sett dramatikken i fortellingen. Personene er stort sett greit skildret, riktignok snarere som klisjeer enn som levende personer. Onkel Inge er politisk korrekt homofil, den største opplevelsen i Roma er å være med i det enorme demonstrasjonstoget for fred, Ingas far har skilt seg og giftet seg med en annen kvinne som Inga hater, og lillebroren Yngve hater henne. Dessuten har hun en venn som heter Finn, som ikke er kjæreste, og som er på vinterferie på fjellet.

Dermed har vi bakgrunnsskikkelsene også. Videre inneholder boken en del kultur- og historiekunnskap om Roma, som Inga stort sett er uinteressert i. For ikke å trette leseren er kunnskapsformidlingen delt inn i kapitler på to sider. Det blir (nettopp) temmelig trettende.

Litt pussig er det at en elev i videregående skole aldri har hørt om Afrodite, ikke vet hva en helgen er, har en vag forestilling om at Odyssevs var en mann som drev omkring i en båt en gang … Det hele spritet opp med en forfatter som kan fortelle at Guatemala ligger i Sør-Amerika og at engelskmennene og franskmennene under 2. verdenskrig (i motsetning til dagens amerikanere i Bagdad) var så hensynsfulle at de ikke bombet kulturbyer – hun har tydeligvis ikke hørt om Dresden (hvor franskmennene riktignok ikke hadde ressurser til å være med). Pussig er det også med et maleri hvor en kvinne har et diende barn «i fanget» – jeg trodde denne virksomheten foregikk litt høyere på kroppen?

Med bortluking av slike blemmer kunne kanskje boken passe som en litt kjedelig, didaktisk underholdning for barn på grunnskolens lavere nivåer.

Les også:

  • Anne Schäffers anmeldelse av Flugepapir (2003) av Helga Gunerius Eriksen (tekst) og Gry Moursund (illustrasjon) >>>


  • Skrevet av:
    Ingen kommentarer.

    Legg igjen en kommentar

    Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.