Runddans med tiden

Jakob og Neikob og tidsmaskinen er den syvende boken om bestevennene Jakob og Neikob. Grunnideen er den samme for hver bok: «Jakob seier JA til alt og Neikob seier NEI til alt». Figurenes enkle forutsigbarhet står ikke i veien for forfatterens evne til å stadig vri og vende på konseptet. 14 år etter den første boken står overraskelsene fortsatt på lur.

Figurene er som to motpoler. Jakob har sløyfe og lue, Neikob har slips og hatt. Den ene er barnslig og naiv, den andre skeptisk, men vis. Om man velger å se på dem som far og sønn, eller som et uttrykk for ulike egenskaper hos mennesker, er opp til den enkelte. Sammen utgjør de en form for balanse. Neikobs innvendinger er ofte gode. Dagen har vært lang mener Jakob, men Neikob svarer nei. «Det har vore ein travel dag».

Tidig om tidsklemma

Stais samtidskommentarer i bøkene om Jakob og Neikob er både vittige og alvorlige – akkurat som figurene selv. Budskapet i bøkene øker kvaliteten på dem. Jakob og Neikob (2008) og oppfølgeren Tjuven slår tilbake (2012) handler eksempelvis om å sette grenser for seg selv, mens Jakob og Neikob og Alle Andre (2018) fremholder verdien av å være annerledes. Naboen (2016) motvirker fremmedfrykt, mens Stormen (2019) kritiserer overproduksjon og -forbruk. Årets bok følger opp sluttscenen fra Stormen og handler om å senke tempoet i hverdagen. Lærdommen fra forrige bok har imidlertid hovedpersonene glemt.

I introduksjonen setter Stai ord på det paradoksale ved å være i tidsklemma. «Vi skundar oss å slappe av» sier Jakob. «NEI, vi går og legg oss, slik at tida går fortare til i morgon», parerer Neikob. Selvtilfreds sovner Jakob mens Neikob inntar en deprimert sovepositur. Ingen av de to strategiene har noe særlig for seg. Konsekvensen på neste side er brå og ubarmhjertig, og viser hvordan det går når man fastner i et mønster. Plutselig er ti år borte.

Lek med figurer

At Jakob har fått skjegg og Neikob har fått bart i løpet av årene som har gått, understreker poenget om at de to utfyller hverandre.

I panikk ringer Neikob Tjuven for å spørre om det er han som har tatt tiden. Men Tjuven er ingen tidstyv og svarer lakonisk han at han ikke har tid. Over en helside ser vi ham med et rynkete blikk og huset fullt av viltre unger. Ingen av detaljene i oppslaget tyder på at han lyver. Ett av barna i rommet peker på klokken på veggen som viser klokkeslettet ti over ti – et velkjent symbol for at klokken ler. Stais poeng virker å være at tiden i seg selv ikke er et problem – kun måten vi forholder oss til den.

En liten grønn snegle følger hovedpersonene på sin ferd. For de minste blir det en morsom lek å spore opp den søte figuren på sidene. Sneglen blir et ideal leseren kan speile seg i. Når Jakob og Neikob løper av gårde, følger sneglen etter i sitt eget tempo. Blikket er nysgjerrig og åpent. Sneglehusmønsteret i innleggene forrest og bakerst understreker viktigheten av sneglen – som minner om skilpaddens funksjon i Æsops fabel Haren og Skilpadden.

I den nye boken møter vi også den nye figuren Somlekob som omtales med pronomenet hen. Stai viser at hun er på høyde med samtiden også når det gjelder kjønnsnøytralitet og -mangfold.

Tidsparadoks

Ved hjelp av fantasien lager vennene seg en tidsmaskin. Drømmelogikken her er helt på nett med barns lek. I tråd med populærkulturelle fremstillinger av tidsreiser reiser naturligvis Jakob og Neikob feil et utall ganger før det til slutt ender godt. Men istedenfor at de stadig møter seg selv som unge eller gamle, er det de reisende selv som forvandles. Dette er et originalt grep av Stai. På én av sidene blir figurene omskapt til spedbarn. «Nenne» kommer det fra misfornøyd fra Neikob. «Gagga» svarer Jakob og sender dem begge frem igjen i tid. Humoren er effektiv og universell.

Størrelser som tid og død er ingenting i møte med Kari Stais fantasi. Når figurene reiser for langt frem i tiden havner de slik under jorden – i hver sin kiste, med hver sine gravsteiner. Hvordan det går videre med figurene skal jeg ikke røpe her. Sneglen med sitt eget perspektiv overlever også dette.

Bokformatet er i seg selv en inspirasjon til å ta seg tid og langsomt fordøye innholdet. Slik passer innholdet perfekt. Det enkle konseptet i bøkene om Jakob og Neikob legger også til rette for stor innlevelse under høytlesningen. Slik fungerer de i tillegg godt som høytlesningsbøker.