Samisk-norske billedbøker

Bildebøker
Tittel: Ájjánieida ja Gálggonieda
Norsk tittel: Manndattera og kjerringdattera
Tekst: Bodil Cappelen/Jørgen Moe og P. Chr. Asbjørnsen

Bilder: Bodil Cappelen
Oversatt til nordsamisk av: Issát Sámmol Heatta
Davvi Girji, 2005

Ájjánieida ja Gálggonieda

Bodil Cappelen/Jørgen Moe og P. Chr. Asbjørnsen

Davvi Girji

2005

Tittel: Lonuhasgándda-guovttos
Norsk tittel: Byttingene

Tekst: June Sommer
Bilder: Lajla Krybo
Oversatt til samisk av: Rauni Magga Lukkari, Sunna Pentha
31 Sider
Davvi Girji, 2004

Lonuhasgándda-guovttos

June Sommer

Davvi Girji

2004

31

Tittel:Johka ja hearvaloddi
Norsk tittel: Elva og vakkerfuglen
Tekst: June Sommer
Bilder: Raino Sommer
Oversatt til samisk av: Issát Sámmol Heatta
51 Sider
Davvi Girji, 2005

Johka ja hearvaloddi

June Sommer

Davvi Girji

2005

Stort forbedringspotensial

Året er nytt og blankt som en ulest bildebok, og jeg sitter med tre nye samiske bildebøker i fanget. Ikke helt nye forresten, den ene kom ut i 2004, den andre er et gammelt norsk folkeeventyr i ny språkdrakt og med nye illustrasjoner, den tredje er fra 2005. Alle er de utgitt på det samiske forlaget Davvi Girji. Alle tre har tekst på norsk og samisk og alle er utgitt med støtte fra henholdsvis Sameting, Nordisk Ministerråd og Samisk Kulturfond.

Samisk et lite språk. Uten offentlig støtte er det umulig å gi ut litteratur på samisk for barn eller voksne. At vi trenger en samisk litteratur er hevet over tvil. Litteratur er viktig for å utvikle samisk språk, samisk identitet og selvfølelse.

I 2003 søkte samiske forfattere om 8,7 millioner kroner i støtte til utgivelser, de fikk 1,7 millioner. Når jeg nå sitter med disse tre utgivelsene fra det samiske forlaget Davvi Girji i fanget lurer jeg på om noe av støtten fra 2003 gikk til dem. Og jeg tenker: fremmer disse bøkene samisk kultur, samisk kunst, samisk litteratur?

Svaret er nedslående. To av tre bøker er såpass dårlige at jeg tviler sterkt på om man skal være fornøyd med utgivelsene fordi de er på samisk. Selv om den første originale barneboken på samisk ble gitt ut så sent som i 1976, må man stille de samme kravene til litterær kvalitet og kunstnerisk kvalitet som man bør til norske utgivelser. Verken tekst eller illustrasjoner i to av bøkene ville sluppet forbi konsulentene i et av de norske forlagene. De er rett og slett ikke gode nok. Og det er trist å konstatere at to nye bildebøker for barn har så slapp tekst og enda slappere illustrasjoner.

Når det gjelder det norske folkeeventyret er situasjonen en litt annen. Teksten er det den er, og nå er den oversatt til samisk slik at norsk og samisk tekst står side om side. Om illustratøren Bodil Cappelen kan det sies at hun er profesjonell i sin bevisste naivistiske strek. Den samiske vrien har hun lurt inn i teksten ved å kle mannen i samisk drakt, og ergo er manndattera, vår helt, av samisk herkomst. Mens kjerringa og kjerringdattera er kledd i vanlige klær, ikke folkedrakt, og trollkjerringa har fått trekk fra 80-tallets punkere med oransje hår, piercing og lærstøvler. Om Bodil Cappelen også har gjendiktet eventyret om manndattera og kjerringdattera vet jeg ikke, men hun nevnes som både forfatter og illustratør i denne sammenhengen.

Det er en lettlest bok. Illustrasjonene står konsekvent på høyre side. De enkle, fargesterke akvarellene følger teksten til punkt og prikke uten å overdrive eller underdrive. Greit nok. Her er ingen overraskelser av noe slag, bortsett at manndattera i denne utgivelsen er same. Men det er ingen andre ting i teksten (den norske som jeg kan lese) eller i bildene som knytter an til samisk identitet.

Det er enda vanskeligere, å finne noe positivt å si om de to bøkene skrevet av June Sommer.
Samisk litteratur bygger på en muntlig tradisjon; sagn og eventyr. Naturen og naturskildringer står sterkt i denne tradisjonen. Det bruker forfatteren bevisst. Byttingene er en enkel og temmelig forutsigbar historie om trollmammaen og menneskemammaen som forbytter barn på moltemyra. Illustrasjonene viser da også taggete nordnorske fjell, innsjø og moltemyr tegnet med fargeblyant av Lajla Krybo. Krybo er en veletablert samisk bildekunstner som bruker samisk bildetradisjon i flere av arbeidene sine (av det jeg har sett). Her har hun riktignok tegnet menneskemammaen med samisk drakt, og landskap/natur har jeg allerede nevnt. Men ellers er illustrasjonene stive og amatørmessig utført. Besjelingen av naturen er overtydelig med fjelltopp i form av et ansikt. Her følges også teksten til punkt og prikke, uten noen overraskelser.

Teksten er enkel og forutsigbar, det er for så vidt greit nok med tanke på målgruppen barn, men den også temmelig uinteressant. Den norske teksten er full av klisjeer; silkemyk hud, hår som gyldne strå. Og her er en del språklig slurv med unger som vekselvis skrek, skreik og hylskrek, og en trollmamma som satte i et lite skrik.

Også i Elva og vakkerfuglen er det naturskildringen som bærer fortellingen om den lille elvas vei mot havet. Formen er hentet fra eventyr med gjentakelser og ulike dyr som kommer i kontakt med den lille elva som ville være som andre elver. Dessverre skjemmes også språket her av inkonsekvens i grammatikk og en utilsiktet veksling mellom om høy og lav språklig stil. Elven både spruter og vandrer? Fuglen er både en fargesprakende tøyfille, en fargeklatt og en solstråle. Den er også skapt for å seile over horisonten og ha hus i hver busk. Jeg tror ikke skurringen i mine ører skyldes at forfatteren skriver med nordnorsk ordstilling.

Som illustratør har forfatteren brukt sin eldste sønn. Siden hun nevner det på omslaget får jeg en litt ubehagelig følelse av at dette er veldig internt siden heller ikke disse illustrasjonene holder mål. De viser elven som en personifisert blanding av spøkelset Casper og Blekkulf, men i langt mer amatørmessig utgave. Teknikken kan se ut som en datategning, der de ulike detaljene er satt inn. Noe samisk aspekt har jeg vanskelig for å lese inn når naturen skildres så eksotisk og lite nordisk, og figurene så glatte som i disse illustrasjonene. Heller ikke her tilfører bildene teksten noe, men følger handlingen hele veien.

Jeg er streng i vurderingen av disse bildebøkene fordi nivået på norske bildebøker er høyt.
Det er ingen grunn til at samiske billedbøker ikke skal være like gode, men det krever mer. Mer støtte til utgivelser, til seminarer der man kan diskutere samisk litteratur, utvikle manus og illustrasjoner. Det krever støtte til attraktive kontrakter slik at de beste både skriver og illustrerer og ikke minst krever det strengere konsulenter i forlag og i de instanser som forvalter midlene.

Bare ved å skjerpe kvaliteten i alle ledd vil man kunne øke antall utgivelser også av samiske bildebøker.