Fittekvote

Fittekvote

Boktittel: Fittekvote

Forfatter: Axel Hellstenius og Morten Skårdal

Forlag: Cappelen Damm

Årstall: 2010

Antall sider: 292

BEDRE OM FORSVARET ENN OM JENTER Anmeldt av Ane Holum Turunen-Rise og Guri Fjeldberg Realistisk

BEDRE OM FORSVARET ENN OM JENTER

Anmeldt av Ane Holum Turunen-Rise og Guri Fjeldberg

Realistisk om hva som kreves for å bli befal i Forsvaret, og såpass diskutabelt om kvinnerollen at det danner et godt utgangspunkt for debatt om hva kvinner har i Forsvaret å gjøre.

Tidligere fenrik Ane Holum Turunen-Rise har assistert arbeidet med denne anmeldelsen, derfor kan vi slå fast: Fittekvote gir en stort sett realistisk beskrivelse av Det norske forsvar. Dermed er dette blitt en utmerket innføringsbok for de som lurer på hva det innebærer å ta militær utdanning til befal.

Vi får være med 20 år gamle Victoria Bakke bærende på en tømmerstokk gjennom gjørma i skam over å være lagets svakeste ledd. Og vi får være med på fem døgns feltøvelse med et minimum av mat og søvn når hallusinasjonene begynner å melde seg. Det ureflekterte forholdet denne tidligere frisørlærlingen har til hvorfor hun har valgt Forsvaret, gir et interessant utgangspunkt. Enhver ny øvelse kommer som en overraskelse både på henne og på leseren. Hva har Forsvaret å by på av hindringer så vel som muligheter? Et barndomstraume gir henne fortsatt mareritt og er med på å øke spenninga. For å bestå utdanninga må hun ikke bare overvinne militære utfordringer, men også skepsisen fra mora og kjæresten, sexpresset fra gutta på gangen – og altså sine gamle redsler. Disse elementene er fint passet inn i hverandre, og på toppen av det hele settes kjærligheten på prøve.

Ingen reklamkampanje
Den økende åpenheten omkring Forsvaret har gjort boka mulig. Dels skyldes det den politiske debatten omkring utenlandsoppdrag, dels at flere soldater nå bidrar i bøker med sine erfaringer, og dels Forsvarets eget ønske om å lokke til seg best mulig rekrutter. Skårdal er sjøl yrkesbefal, men boka er likevel ingen reklamekampanje. Noen av rutinene blir latterliggjort og bidrar med et snev av humor. Her er det skapinspeksjon på jenterommet:

– Fenrik, befalsaspirant tjue nittifire Lamark melder klar til skap (…).
– Hvilke skap er du klar for? (…)
– De inne på rommet (…).
– Prøver du å fortelle meg at du er på vei ut av skapet?

Og til tross for at Forsvaret påstår at de praktiserer nulltoleranse for sex-trakassering, er det ikke vanskelig å tro på at det på et av gutterommene inngås veddemål om hvem som kan komme først nedi buksa på Victoria. Men vi spør oss om forfatterne skjønnmaler når de legger relativt liten vekt på det enorme presset dagens befal møter i ønsket om at de skal signere utenlandskontrakt. Hvilke traumer mange kommer hjem med, er heller ikke et tema.

Utgangspunkt for debatt
Tittelen «Fittekvote» spiller på oppfatninga om at jenter kvoteres inn i Forsvaret uten at det stilles like strenge krav til dem som til gutta. På nettet er debatten for lengst i gang om jenter har noe i militæret å gjøre. Signaturen Dingoo antyder for eksempel hos VG Nett at «lite pene» jenter søker seg til Forsvaret fordi det er eneste sjansen de har til å få sex. Skårdal og Hellstenius ønsker derimot å vise at jenter er fysisk sterke nok, og kan være vel så handlekraftige og mentalt sterke som gutta. Dette er bokas svakeste punkt. Vi får vite at Forsvaret ønsker flere kvinner, men ikke hvorfor. Victoria befinner seg der i likestillingens navn. Den militærfaglige begrunnelsen er utelatt.

Nato og FN ønsker flere kvinner i fredsbevarende operasjoner fordi det antas at de i større grad enn menn inngir tillit hos den kvinnelige befolkninga. Dette er omdiskutert, for kan kvinner inngi mer tillit når de opplæres i en så maskulin og tøff kultur?

Menn om kvinner
Rett nok er Hellstenius en meget erfaren forfatter, men sammen med debutant Skårdal har han gitt seg sjøl en formidabel utfordring ved å velge å fortelle fra innsida av hodet til en ung kvinne. Victoria behøver ikke være representativ for flertallet av kvinner i Forsvaret, men for at boka skal fungere må hun være troverdig. Navngitt kvinnelig befal har kommet med innspill til manus, forteller etterordet. Likevel kjenner vi oss verken igjen i den rå jente-sjargongen eller i sexskildringer der handlinga framstår blotta for andre følelser enn kåthet: «Noen timer senere lå jeg på magen med Christian langt inni meg.» Og hvorfor er de kvinnelige soldatenes lille bibel utelatt? Antakelig fordi forfatterne ikke har kjennskap til Jungeltriks for feltfruer og ramboliner – med råd om alt fra teltliv til tamponger.

Men grunnproblemet gjenkjenner vi: En kvinne i et mannsdominert miljø vil aldri unnslippe å bli definert først og fremst utfra sitt kjønn – og sitt potensial som sexpartner. Victoria erfarer, som oss, at det er umulig å bli en av gutta. Hun må stadig yte litt bedre enn dem, dersom hun skal bli ansett for å være like god.

Fordommer
Slagsida til Fittekvote er at det meste ved Victorias tilkortkommenhet kan oppfattes som at det har å gjøre med at hun er jente. Ingen av debattantene så langt ser ut til å ha merka at Victoria i en stor del av scenene lett kan erstattes av Victor. Engstelsen for å komme til kort vil være den samme og like gjenkjennelig enten man er kvinnelig eller mannlig befalsaspirant. Hovedinntrykket vårt er likevel at det framstår som lite fristende å forsøke seg som kvinne i militæret. Dermed vil Fittekvote neppe bidra til å øke kvinneandelen i Forsvaret fra dagens 8,5 prosent opp mot målsetninga om 15.

Prøver for hardt?
En av fordommene forfatterne ser ut til å ville til livs, er lagt i munnen på Victorias kjæreste, når han påstår at kvinner i Forsvaret stort sett er «lesbiske bodybuildere som vil bli politi». Ingen av kvinneskikkelsene viser snev av lesbiske tendenser. Et forsvar uten lesbiske er omtrent like sannsynlig som et kvinnelig fotballag utelukkende bestående av heterofile. Hva er galt med lesbiske bodybuildere? Antakelig har lesbiske hatt like stor betydning for at kvinner har fått plass i Forsvaret som de har hatt i kvinnekampen ellers. Men det er en annen historie. Skårdal og Hellstenius demonstrerer at det er mulig å skrive interessant fra et til nå ganske lukket miljø. Andre må gjerne fortsette.

Guri Fjeldberg

Født 1969. Frilanser. Utdanna journalist, norsklærer og vaktmester. Anmelder også fast for Aftenposten, tidligere 20 år for Bergens Tidende. Har skrevet anbefalingsguiden «101. De beste barnebøkene 2005-2015». Kåret til Årets litteraturkritiker i 2015.