Selvutvikling i sovevognen

For de av oss som har fulgt Johannes Jensen helt fra han følte seg annerledes i 2003, er en ny utgivelse om krokodillen som jobber på ligningskontoret en liten happening. Siden den gang har Johannes Jensen erfart at det kan være fint å ha hale selv om ingen andre har det. Han har lært å danse tango, funnet kjærligheten, og fått barn uten å helt skjønne hvordan akkurat det gikk til. Men til tross for at det skjer fine ting i livet hans, er Jensen ofte en bekymret fyr. Nå skal han reise alene med nattoget til Bergen for første gang, men sliter med å si «ha det». Kjæresten Frida peker på at «En gang i livet må vi alle reise til Bergen», uten å få gehør. Heldigvis trenger ikke Johannes Jensen å ta spranget inn i det ukjente helt alene.

Å være redd for mange ting

Serien følger et fast mønster. Johannes Jensen har et mer eller mindre eksistensielt problem som han baler med på egen hånd. Så kommer doktor Fjeld, den sindige elefanten, og deler av sin livsvisdom og etterpå går alt mye bedre. Derfor er det flaks at Doktor Fjeld også skal til Bergen på en konferanse for Veldig Viktige Leger (VVL). Denne gangen er doktorens råd å holde hender, tenke på sjokoladekake og lese tegneserier for å overvinne angsten. Slik kommer de seg helskinnet til Bergen begge to, til tross for at Johannes Jensen er bekymret for hva eller hvem som gjemmer seg i tunellene og om det er ulv på linjen. For både voksne og barnlige lesere er det moro med en karakter som er regnskapsfører og familiefar, men som likevel på mange måter tenker og oppfører seg som et barn. I tillegg til separasjonsangsten er Johannes Jensen redd for mørket, for store dyr, slanger, edderkopper, heiskjøring, sinte menn med skjegg, hunder som bjeffer og døden, for bare å nevne noe. Her er identifikasjonsmulighetene mange for de av oss som skårer høyt på personlighetstrekket nevrotisisme.

Lokal forankring

Forfatter Henrik Hovland har beskrevet sitt forhold til Johannes Jensen som om de var nære venner. Hovland forteller at han tenker på hva Johannes Jensen holder på med når de ikke er sammen, og er nysgjerrig på hva karakteren han har skapt vil stemme ved neste stortingsvalg. Denne tanken om at krokodillen faktisk lever side om side med oss ikke-krokodiller, i vår verden, er også nedfelt i illustrasjonene. De fleste bildebøker fremstiller et fiktivt univers som ikke er forankret i et reelt sted. Hovland og Kove gjør det motsatte. For dem er det et poeng at Johannes Jensen bor i Oslo. Han går tur i Vigelandsparken og treffer kjæresten sin i kolonihagen. Når han denne gangen skal ta toget, er toget et autentisk NSB-tog i rødt og oransje (de kunne jo ikke vite at togene i skrivende stund blir omlakkert og får VY-logo). Også ankomsthallen i Bergen er realistisk fremstilt med det store, buete glassvinduet, hvelvet tak og tilhørende pøsregn. Og det er både vakkert og absurd når teksten tørt slår fast at Johannes Jensen øver seg på å sitte sammen med bergensere, mens bildene viser en lett anspent krokodille i Byparkpaviljongen side om side med to Brannsupportere.

Utvidende illustrasjoner

Illustratør Toril Kove har klart det kunststykket å skape en fårete krokodille. Det er noe med blikket og tenna på tørk som gjør at han ser kronisk lost ut. Her utnyttes de mulighetene som ligger i å fortelle en historie gjennom både tekst og bilder maksimalt. Når Doktor Fjeld påpeker at det kan være lurt å være litt redd av og til, viser bildene diverse halsbrekkende scenarier der Johannes Jensen går på line mellom to høyhus, sykler på en fjelltopp eller er på vei til å dykke i en haistim. Men det aller morsomste, i hvert fall for den voksne leseren, er alle de små detaljene i illustrasjonene. Doktoren leser reiseromanen Mørkets hjerte på toget og foredragsholderen på Veldig Viktige Legers konferanse har valgt tittelen «Hvordan jeg ble så flink». Power pointen til denne Dr. Frisk MD, MHA, PhD er strukturert i følgende punkter:

• Introduksjon
• Oversikt
• Metode
• Konklusjon

Dette ryddige oppsettet til tross: Doktor Fjeld har sovnet i salen; flinkere var altså ikke kollega Frisk. Samtidig avvikles Ligningsfunksjonærenes Årskonferanse der Johannes Jensen fordyper seg i postere med slagord som «Skatt gjør godt» og et flytskjema med den optimistiske tittelen «Skatt er gøy». Og ligningsfunksjonærer er tydeligvis nøkterne folk, så her er det også et skilt som presiserer at det kun er EN vaffel til hver.

Overvunnet frykt

En ytre reise er ofte et bilde på hovedpersonens indre utvikling, og når Johannes Jensen returnerer til Oslo, er han ikke den samme krokodillen som da han dro. Han har klappet store dyr og tatt heis med en mann med skjegg. Han har til og med passert Drammen uten problemer. Innsidepermene rammer inn denne reisen med et omriss av et tog der kun en kupe er opplyst. I vinduet ser vi silhuetten av vår venn som på første oppslag har snuten vendt mot Bergen. På siste oppslag ser vi det samme bildet i speilvendt versjon der han vender tilbake mot Oslo. Mellom de to permene finner vi et nydelig lite minidrama som viser at vennskap og sjokoladekake er nøkkelen når man skal gjøre skumle ting.