Setter fantasien i sving

Hva skal du bli når du blir stor?

Det er et spørsmål som har blitt stilt av velmenende slektninger til titusener av norske ungdommer, som i sin tur har kommet med titusener av flaue bortforklaringer (selv pleide jeg å svare «brannmann», helt til det gikk over fra å være sjarmerende til å bare være pinlig da jeg bikket 25). For mange henger angsten for spørsmålet igjen helt til voksen alder, manifestert i et ønske om å forsvinne i et synkehull når man hører noen si … og hva driver du med da?

For å unngå slike situasjoner har vi karrieresentre på universitetene, yrkesveiledere på videregående skoler, valium, og nå også denne boken som lover å fortelle – blant annet – hva som skal til for å bli landets øverste leder.

Innsiktsfullt om yrker

Det er en mengde måter å gjøre det på når man skal presentere hundre yrker. Forfatter Randi Fuglehaug har gjort et valg som ikke er helt åpenbart, men som gjør at man kan se forholdet mellom ulike karrierer i nytt lys. Hvert av de fjorten kapitlene åpner med et høythengende drømmeyrke: Statsminister, fotballspiller, popstjerne, astronaut – men også (sinna)snekker, lege uten grenser og insektforsker. Hvert av disse yrkesvalgene blir personifisert med bilde og intervju. Scoopet her er selvsagt Erna Solberg som forteller om hvordan man går frem for å bli statsminister (spoiler alert: hardt arbeid og engasjement i ungdomspolitikken), men alle forteller noe innsiktsfullt om sitt yrke. Deretter følger et knippe yrker som kan sies å være i samme gate – noen med mer hjelp av fantasien enn andre. Kapitlet «Slik blir du statsminister» består dermed også av «seks andre måter du kan være helt sjef på», blant annet dommer, hotelldirektør, redaktør og butikksjef. Og om du ikke blir profesjonell e-sportsutøver (kapittel 12), kan du alltids bli skuespiller, standupkomiker eller barnehagelærer (!), alle måter å «leke seg gjennom arbeidsdagen på» ifølge boken.

Tekstene er fulgt opp av illustrasjoner fra designfirmaet med det elskelige navnet Birgers oterutleie. Det spørs om ikke for mange av oterne var utleid når denne boken skulle lages, for illustrasjonene bommer på målskiven like ofte som de treffer. Mange av tegningene som står til yrkene er morsomme og illustrerende, noen er bare rare, og atter andre er på randen til det uforståelige. Uansett hva man måtte mene om illustrasjonene har det overordnede designet gjort boken lettlest og enkel å hoppe inn i – noe inndelingen i yrkestema også innbyr til.

Vil inspirere og underholde

Randi Fuglehaug er tidligere Dagbladet-journalist, forfatter av På kanten om balansekunstneren Eskil Rønningsbakken og medforfatter av Englepappa sammen med Magne Helander. Slik blir du statsminister er den første boken hun har skrevet for yngre lesere. Fuglehaug holder tonen lett og henvender seg konsekvent til leseren gjennom alle de ulike yrkesbeskrivelsene. Alle yrkene har også fått en «visste du at» og noen ord om hva slags utdannelse og/eller bakgrunn som kreves. Bortsett fra noen små unøyaktigheter (det finnes et masterstudium i kuratorpraksis på Kunst- og designhøgskolen i Bergen, på tross av bokens påstand om at kuratorer må ta til takke med å studere kunsthistorie på universitetet) virker Fuglehaug å ha gjort god research.

De mindre spennende yrkene må nøye seg med en halvside i boken, noe som knapt kan kalles nok bakgrunn til å ta et informert yrkesvalg på. Meningen med boken er heller å inspirere og underholde lett kriblende og skoleforvirrede unge. Fuglehaug skriver både om drømmeyrkene og de hverdagslige yrkene, men er ærlig med leseren på at det faktisk krever veldig, veldig mye å bli astronaut. Eller nokså mye flaks for å havne i en situasjon hvor man kan leve av å være iskremsmaker.

Ville denne boken ha hjulpet meg å bestemme meg for en jobb da jeg var liten? Om ikke annet er den effektiv i å vise frem bredden av yrker som faktisk finnes, selv om den innenfor de valgte kategoriene kan ha et nokså snevert utvalg (syv «nevenyttige» jobber? Jeg er sikker på at det finnes flere). Mange vil sikkert også ha større nytte av å begynne tankeprosessen med arbeidsstedet (for eksempel avis), og deretter se på mulighetene innenfor dét feltet (journalist, redaktør, fotograf, designer, sikkerhetsvakt, webdesigner…)

Men dét får være opp til yrkesveilederne på skolen, ivrige tanter på familiefesten – eller en helt annen bok.