Sjarmerende om sameksistens

Sjarmerende om sameksistens

Boktittel: Ville dyr i byen

Forfatter: Jan Chr. Næss

Illustratør: Jens Kristensen

Forlag: Gyldendal

Årstall: 2016

Antall sider: 40

Ville dyr i byen er en morsom, informativ og vakkert illustrert faktabok, og treffer nok godt hos målgruppen. Dette lover godt for resten av Gyldendals LESEBRA-serie.

I denne første faktaboka i serien LESEBRA fra Gyldendal, møter vi dyr som bor i byen. Boka er delt inn i tolv kapitler, hvert på maksimalt to sider. Siden denne serien er skrevet for de helt ferske leserne, er dette en fin inndeling, som ikke virker demotiverende eller uoverkommelig, og den unge leseren kan kjenne på mestring ved å ha lest et helt kapittel alene.

Fint balansert

På mange måter er dette en bildebok som gjennom formatet er forkledd som en lesebok. Boka skiller seg fra mange bildebøker ved at den er mindre og kan stå i hylla sammen med andre tekstbøker. Mellom permene er det helsider med illustrasjoner, og på tekstsidene er skriftstørrelsen stor og fyller mesteparten av sidene, uten at det ser tettpakket ut. Tegningene og illustrasjonene får av og til helsider for seg selv, men like ofte spiller de sammen med teksten, slik at leseren vil oppleve dette som en lesebok. Dette sies ikke til forkleinelse for billedboken som sjanger, men når målgruppen er de som står på terskelen inn til lesingens verden, vil det nok oppleves positivt at boken ligner på ”voksenbøker”, at dette er en bok som skal leses.

Tissende rev

Innholdsmessig er Ville dyr i byen informativ uten at teksten blir oppramsende eller stiv, og forfatter Jan Chr. Næss har i grove trekk greid å styre unna tørre faktasetninger. Det enkle språket og de korte setningene er fine for en litt ustødig leser, og samtidig som man lærer om hvilke dyr vi kan finne i byen, får vi også vite forskjellige fun facts om dem. Min favoritt er opplysningen om at en måte å få piggsvinet til å komme frem igjen når det har rullet seg sammen til en ball, er å la en rev å tisse på det – her er det kunnskap å hente også for de mer erfarne leserne.

I tillegg til spennende innhold er også tonen i boka velegnet til sitt publikum. Fortellerstemmen går tidvis i dialog med leseren, noe som både gir liv til teksten og åpner for at man kan starte samtaler med den man eventuelt leser sammen med: «Du har kanskje matet fugler i parken? De er ville, men ikke helt ville.»

Det avvæpnende i måten eksempelvis rotter blir presentert på, er heldig. Tanken om at også dyrene har sin plass her sammen med oss mennesker kommuniseres implisitt og uten at det rettes noen pekefinger. Dette er lærerikt, og morsom lesing.

 

rev_VIB

 

Vakre illustrasjoner

Det visuelle uttrykket er svært tiltalende og bidrar sterkt til at dette er ei bok som kan brukes i startgropa av selvstendig lesing, uavhengig av alder. Tegningene til Jens Kristensen er morsomme og underholdende, og dermed er boka også egnet som en bildebok for de yngre barna. Illustrasjonene skaper fine utgangspunkt for samtaler om det man ser, også utover det teksten forteller.

I kapittelet hvor vi lærer om de ville dyrene som ikke er helt ville, refereres det til en video på YouTube, hvor man kan se en grevling tusle gjennom Oslo. Å hente inn den digitale verden er et grep som helt sikkert appellerer til unge lesere. Samtidig som jeg spør meg om det er nødvendig å trekke inn skjermen og internett i denne sammenhengen, kan man også velge å se dette som en fin måte å forlenge leserens interesse for temaet på. Gjennom å se denne videoen (som virkelig er morsom) får barna kanskje lyst til å lære mer om nettopp grevlingen, og da kan de jo selvsagt lese mer om den i en annen bok eller på et annet nettsted. Samme hvordan man vrir og vender på det: å se grevlingen labbe rundt i Oslo gir jo unektelig en helt annen opplevelse enn å lese om at den gjorde det.

 

bosted_VIB

 

Plass til alle

Avslutningen av boka blir i overkant lærebok-aktig og påtrengende pedagogisk, det oppleves litt anstrengt når man inntar imperativsformen og forteller barna at de må tegne, ta bilder, fortelle en venn eller skrive om dyrene de ser i en bok. Med sameksistensen mellom dyr og mennesker som et tydelig tema, kunne man heller forsterket dette ytterligere ved å gi konkrete forslag til hva barna kan gjøre og bidra med å legge til rette for dette. Spesielt når vi leser om hvordan forurensning kan ødelegge for de som bor i elva, savner jeg et mer direkte innstikk om miljøvern. Det ligger en oppfordring i en setning som «Det er lurt å ha bikuber og insekthotell i byen.», men kanskje ville en mer direkte og praktisk tilnærming vært enda bedre? Ville dyr i byen kan i alle fall bidra til at leseren bli nysgjerrig på de skapningene vi mennesker omgir oss med, så får vi se hvor mange nye bikuber og insekthotell som dukker opp etter hvert som boka går sin seiersgang.

 

Insekt_VIB

 

Lena Ramberg-Risvold

F. 1983. Har en BA i førskolepedagogikk fra Dronning Mauds Minne Høgskole, en BA i internasjonal kommunikasjon fra Høgskolen i Østfold, og er utdannet gestaltterapeut fra Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Jobber som terapeut, frilans tekstforfatter og manuskonsulent. Foto: Kristine Hellemo