Sjetteklasseliv

Hovedpersonen Eli må ha katt for at livet ikke skal være helt dritt. Mamma har nettopp flyttet fra pappa, og vennskapet med den kuleste jenta i klassen, Billie, er til tider vanskelig. Det hjelper heller ikke at Billie begynner å henge med Mie og Leah, som Eli ikke har så mye til overs for. Vil en katt løse alle problemer?

Katten Alf

Eli ser mange kattevideoer på YouTube, men det er ikke helt det samme som å ha sin egen katt. Eli oppdager en Finn-annonse med en katt til salgs. Han heter Alf, er bredskuldra og supersøt. Det er ikke enkelt å overbevise pappa om å overta han, men til slutt greier hun det. Det er ikke bare Alf i seg selv som vil hjelpe på humøret, Eli har store ambisjoner om at Alf skal bli stjerne på YouTube, slik at hun blir akseptert av jentegjengen, og da spesielt av Billie. Dessverre viser det seg at Alf gjør som han vil, som katter flest, og er mest opptatt av pappa. Boka tar opp temaer som skilsmisse, vennskap og utenforskap, fortellinger man har lest om svært mange ganger før. Likevel bringer Må. Ha. Katt! noe nytt til sjangeren ved at en katt får være problemløser. Boka bruker også mye humor for å fortelle om seriøse og vanskelige temaer.

Sjetteklassespråk og bruk av humor

Boka er skrevet i jeg-person der språket dominerer fortellingen og driver handlingen fremover. Eli er ikke redd for å si hva hun mener, som når hun møter den nye kjæresten til mamma for første gang. Han spør Eli om det er noe hun syns er ekstra gøy å gjøre, hvorpå hun svarer «vet ikke». Han er ikke fornøyd med svaret, og spør om hun liker best å gjøre lekser. Svaret han får er: «Er du helt hjerneskada, eller?» Han forsøker å si kule ting, men Eli syns han er den teiteste i verden: «Er han seriøs helt nørd».

Venninnegjengen kommuniserer mye via snapchat, og har laget en egen gruppe som heter listen_up_bitches. Det er ganske festlig hvordan snapchat-navnene passer til personlighetene deres. For eksempel kaller Mie seg MIEBOSS, noe som stemmer på en prikk siden Mie sjefer over Leah. Leah på sin side har navnet THEREALLEAH, noe som er ironisk i og med at hun bare hermer etter Mie og gjør alt det hun ber henne om. Snapchat-språket er i det hele tatt dominerende. Det er korte setninger med engelske ord og vendinger, som for eksempel «OMG, jeg dør! Alf», «jeg veeeet han er skikkelig kosete» og «cool cat».

Eli er til tider morsom, noe språket hennes bærer preg av. Hun kommenterer ofte rare ting faren gjør: «Pappa er alltid tett i nesa, men i stedet for å blåse ut snørret i dopapir eller lommetørkle, som en normal person, drar han det tilbake opp i nesa med en sånn harkete lyd, akkurat som han sender alt snørret opp i hjernen. Sykt ekkelt!». Det er umulig å ikke like Eli, hun fremstår ekte og naturlig.

Fiskegrateng og sølekaffe

Personen en leser kanskje får mest sympati med, er pappaen til Eli. Han fremstår litt stakkarslig der han sitter i en stressless og spiser fiskegrateng og drikker sølekaffe. Ifølge Eli tilsvarer sølekaffe pulverkaffe. Leseren får vite alt om faren gjennom Eli. Han lager rare lyder, han smatter når han spiser og han kommer ofte med franske gloser. Det er tydelig at Eli er flau over faren sin, men samtidig er kjærligheten til han stor.

Pappaen til Eli er ofte trist, men humøret blir bedre når Alf dukker opp i livet hans. Katta følger etter han over alt, til og med til butikken, og det syns faren er stas. Det er noe litt søtt over måten faren tar seg av Alf på. Alle meldinger han sender til Eli omhandler Alf på en eller annen måte:

Pappa: «Sett noe til Alf i dag?»
Jeg: «Nei jeg er på skolen»
Pappa: «Rettelse: Alf er her nå. Lå under sofaen.»
Jeg: «oki»
Pappa: «Rettelse: Ute igjen»

Når både mamma, pappa, den nye kjæresten til mamma og Eli skal lete etter Alf, får vi innblikk i tankene til jeg-personen: «Stakkars pappa. Ikke bare har han mista sin aller beste venn. Han blir også nødt til å møte sin aller verste fiende. Og mamma. Tenk hvis mamma og pappa begynner å krangle. Eller pappa og dritt-Stein begynner å slåss.»

I boka får leseren et fint innblikk i livet til en sjetteklassing, problemer som kan oppstå i en sårbar alder og hvor langt man er villig til å gå for å få innpass i gjengen.