Skuggeporten

En ugressbrenner mot verdens ondskap

Danske Lene Kaaberbøl er intet ubeskrevet blad. Hun er en veletablert og produktiv forfatter innenfor fantasy-sjangeren. På samvittigheten har hun salgssuksesser som W.I.T.C.H, Katriona og Skammarserien, alle oversatt til vakker nynorsk. Skuggeporten markerer ikke noe brudd med forfatterens foretrukkede sjanger, men boken skiller seg delvis ut ved å være en enkeltstående fortelling, uten salgsfremmende fortsettelser.

Vaskeseddelen
I korte trekk handler Skuggeporten om den stumme nestenfjortisen Anna, som blir plaget på skolen og som bor i et drivhusaktig skur i bakhagen til familiens hus. Det viser seg snart at huset rommer en hemmelighet. Som i Narnia-serien finnes det en port til en annen verden inne i huset. Denne verdenen kalles Nattlandet, og i denne verdenen er den stumme Anna ventet. Hennes ankomst vil snart endre de rådende maktforhold, for bare hun sitter med de egenskapene og evnene som skal til for å redde Nattlandet fra den onde dronningen Nera. På veien ut finner hun også igjen sin forsvunne mor, og dermed gir hun også sin far livsgnisten og skapergleden tilbake. Ikke dårlig av en 13-åring!

En annen verden
Fantasy-sjangeren har sine faste karaktertrekk. Det viktigste og kanskje mest grunnleggende er behovet for en ny verden, med en egen kosmologi, en egen flora og fauna. Skuggeporten åpner døra til en verden som låner friskt fra de store klassikerne innen sjangeren, men som likevel fremstår som original og troverdig. En forlest fantasyleser vil nikke gjenkjennende til trekk fra Narnia og ”Landet i det fjerne”, men her er også mye nytt og spennende.

Nattlandet
Nattlandet ligger skjult i skygge og halvmørke. Bare et spedt lys hviler over stedet og handlingen, noe som gir forfatteren anledning til å la være å kartlegge landet og dets topografi utførlig. Forfatteren gir i stedet en kort, poetisk beskrivelse. Hun bruker en antydende skriveteknikk vi kjenner fra eventyr og fra for eksempel Mio, min Mio. Resultatet er en mystisk stemning og en effektiv stil som utfordrer leserens fantasi. For denne leseren var det en lise å slippe å lide seg gjennom hundrevis av sider med fjelloverganger og ørkenkryssinger. Kaaberbøl fokuserer på de menneskelige konfliktene og på narrativ progresjon. Og leseren slipper og vandre i ukevis i ødemarken!

Stumma og hennes mobil
Den stumme Anna er en naturlig og velkjent hovedperson. Hun har sine tenåringsproblemer: Far forstår ikke, guttene i klassen plager henne, og hvor er mor blitt av? At hun er stum, forsterker naturlig nok kommunikasjonsproblemene. Morsomt nok blir mobiltelefonens sms-funksjon et viktig talerør. I en rørende scene sitter Anna og vennen Aian og skriver meldinger til hverandre på samme mobil. Det er flott at mobilen kan ha en viktig rolle også i en verden der dekningen naturlig nok er elendig.

Karakterene
Av de andre karakterene kjenner vi godt igjen den onde dronningen Nera som ligner isdronningen fra Narnia-serien. Men vi møter også originale typer som en leser (som leser folks tanker), en pakker (som kan krympe og forstørre ting) og en vannsanger (som kan framskaffe og trekke tilbake vann). Alt i alt et spennende rollegalleri, der hver karakter representerer sitt slag. Leseren slipper å forholde seg til 5 ulike alver, tre dverger og en hær med enhjørninger. Av fiendene har vi både skygger, skyggeløse og dødningskygger. Disse er det langt flere av, men de danner uansett en grå masse av dyster motstand. En Judas er også på sin plass. Og oppi det hele har vi det etter hvert obligatoriske innvandreralibiet, som heter Aian.

En annen verden ikke helt ulik vår…
Som så ofte i fantasy-bøker, er den fremmede verdenen et slags speil på vår egen verden, og slik er det også i Skuggeporten. Nattlandet er Annas barndomsrike, en verden der hun betyr noe og er omgitt av kjærlighet. Når denne verdenen sakte ødelegges av ondskap, må hun naturlig nok til aksjon. Symbolsk sett kan Nattlandet forstås både som et fantasifullt drømmerike og som en høyst reell underbevissthet. Et besøk hit kan derfor løse opp en traumatisk stumhet. I denne verdenen utspiller det seg også et drama som alle tenåringer må gjennom: Et oppgjør med foreldrenes dominans over eget liv. Anna konfronteres helt konkret med en spesiell type morsbinding, og hun fristes til å utføre et moderdrap.

To mødre
Anna konfronteres med to morstyper: Den onde, eiegode, og den gode, selvoppofrende. I Nattlandet er de to atskilte personer, men for en voksen leser er det stimulerende å betrakte dem som to sider av enhver mor, og kanskje også som ethvert menneske. I boken antydes det at den ene ikke kan leve uten den andre. De er nærmere hverandre enn søstre, den ene følger den andre som en skygge, men likevel kan den destruktive karakteren bekjempes uten at den kjærlige også bukker under. Et kjærlighetsoffer likt Jesu eller Harry Potters blir altså ikke nødvendig her, selv om muligheten antydes. I stedet utryddes det onde i kjent amerikansk stil. Med en ugressbrenner!