Skylde på?

Skylde på?

Er det forfatterne, forlagene eller tiden selv som sørger for bøker som ikke åpner hodene våre? Charlotte Glaser Munch svarer Guri Fjeldberg.

Da jeg 20/5 leste Guri Fjeldbergs kommentar Fare for fantasitørke, ble jeg med en gang provosert. Komme her og påstå at det er forfatterne som lider av fantasitørke? Det er selvfølgelig forlagene som bidrar til det, tenkte jeg, og kjente at jeg kunne vise til hvordan de i mer enn et tiår har skjelt til/slavisk fulgt spesielt ett, stort land med hensyn til hva som selger. For å selge bøker står øverst på listen. Tjener ikke forlagene penger på det de produserer, kan det være det samme. Her lar jeg være å gå inn på forlagshistorie, statistikker og økonomiske forutsetninger, for det er noe annet jeg er ute etter: skyld.

Guri Fjeldberg velger å skylde på forfatterne for at barnebøkene ikke lenger åpner hodet hennes.

Undertegnede velger – først – å skylde på forlagene, som på grunn av økonomisk skrekk og mindreverdighetskompleks (?) prøver å presse forfatterne inn i en måte å skrive på som kan få forretningen til å gå rundt.

Alt i alt handler det mindre om skyld og mer om tidens tann, er min mening.

Å gjøre noe så enkelt som å pålegge et av leddene i denne trenden ansvaret for å produsere bøker som ikke evner å åpne hodet, handler derfor mest om å sparke inn en åpen dør.

Jeg vil dessuten hevde, som nylig medlem av NBUs litterære råd, at det er for enkelt å avskrive alle de varierte bøkene som gis ut for barn og unge som ‘ikke-åpnende’. For det første har temmelig mange av dem åpnet hodet mitt, og videre har det til alle tider vært sånn at noen få forfattere står for de helt spesielle, litterære bidragene (f. eks. av Fjeldberg nevnte Ulf Stark).

Bøker, forfattere og forlag speiler tiden vi lever i. Da må vi i så tilfelle skylde på den?

 

Charlotte Glaser Munch (f. 1972) er en norsk barne- og ungdomsbokforfatter og filmskribent. Hun debuterte i 2001 med dagbokromanen Trylleslag.

 

Charlotte Glaser Munch