Snorre Sel og Tre kalde karer

Snorre Sel og Tre kalde karer
Cover image

Snorre Sel – En fabel i farger for voksne og barn
48 sider
Første utgave: John Griegs Forlag 1941
Omnipax 2005

Snorre Sel – En fabel i farger for voksne og barn

Frithjof Sælen

Omnipax

2005

48

["88"]


Cover image

Tre kalde karer – Et vintereventyr i ord og farger
48 sider
Første utgave: John Griegs Forlag 1942
Omnipax 2005

Tre kalde karer - Et vintereventyr i ord og farger

Frithjof Sælen

Omnipax

2005

48

["88"]


Okkupasjon, sjøpattedyr og fabler…Det er en historisk begivenhet når Omnipax i disse dager gir ut

Okkupasjon, sjøpattedyr og fabler…

Det er en historisk begivenhet når Omnipax i disse dager gir ut to nyutgaver fra 40-tallet og, for første gang, de samme bøkene i nynorsk utgave.

Mest kjent er Snorre sel – en fabel i farger for voksne og barn. En billedbok om den lille selungen Snorre som er så forfengelig at det går på livet løs. Vi er langt mot nord der selen Snorre leker bekymringløst blant isflak som i form minner umiskjennelig om et omriss av Norges land. Best av alt liker Snorre å speile seg i blankpussede isflak. Over ham svever to mystiske og svikefulle måker, Sving og Svang, med noen mistenkelige røde flekker på hodet. De narrer Snorre ut på viddene, til den store isbjørnen Brumlelabb som mer enn gjerne kan tenke seg en selunge til middagsmat. Hvalrossen onkel Bart hegner om Snorre så godt han kan. Men denne gangen kommer han nesten for sent. Bart er stort sett godmodig, men når han først blir sint, ja da bør man passe seg. Det vet selv spekkhuggeren, den glupske Glefs, som hele tiden lurer i kulissene og viser tenner. Tidligere har han glefset i seg Snorres far, nå er det Snorre selv som står for tur.

”Okkupasjon”, ”Sjøpattedyr”, ”Fabler”, det har forlaget registrert boken under i emneregisteret. For dette er den legendariske forfatteren, tegneren og motstandsmannen (han skrev boken om Shetlands-Larsen) Frithjof Sælens (1917 – 2003) bok med politiske undertekster så tydelige at boken ble stoppet av nazistene samme år den utkom, i 1941. Men mange rakk å sikre seg boken om den standhaftige selen Snorre, og enda flere sikret seg den under disk i bokhandelen etter beslagleggelsen. Et samlet opplag gjennom årene på 150000 vitner om at dette var en viktig politisk satire som styrket motstanden under okkupasjonen. 

Nazistenes beslaglegging av Snorre sel skremte ikke Sælen. Allerede året etter, 9. desember 1942 forelå Tre kalde karer. Men nå hadde forfatteren lært, og i denne billedboken for barn var den politiske satiren såpass neddempet at kun nordmenn forsto den, forstå det den som kan. Forfatteren ble innkalt til forhør, men fikk gå med advarsel om ikke å gi ut flere slike bøker. Boken kom ut i tre opplag og i 23500 eksemplarer under krigen. De tre snømennene Trommelom, Tømann og Knirk representerer hver sin aksemakt; Tyskland, Italia og Japan. Og de allierte er symbolisert av solen selv.

Det kan være interessant å spørre seg; ville bøkene blitt like populære hvis de kom ut i våre dager, eller etter 1945? Kan man lese og vurdere dem uten de politiske undertekstene? Ja, mener jeg. Ta historien om Snorre Sel, en fabel om et sjøpattedyr, som står på egne luffer uten emneordet okkupasjon. Fortellingen med et tidløst tema som forfengelighet bærer galt av sted, kan leses i dag. Den er godt skrevet og er spennende og kjent nok for målgruppen, barn som skal leses for. 

Illustrasjonene er det som daterer boken. Snorre sel med sitt runde hode og store øyne ligger tett opptil Walt Disneys tegneseriefigurer fra 30-40 tallet. Jeg tenker for eksempel på Pip, i «Pip og Sylvester», Elmer Midd, eller 30-årenes tegnefilmheltinne Betty Boop, for den saks skyld. Settingen i nord, blant isflak og polardyr under nordlyset, er vakkert tegnet, og kontrasten mellom naturen og den tegneserie-søte Snorre er betagende. Nå mener ikke jeg at man skal unnslå den historiske rammen disse barnebøkene er skrevet i, ei heller det budskapet forfatteren så godt klarte å formidle den gangen. Det er faktorer som gir bøkene en verdi utover selve billedbokfortellingen for barn. Men siden bøkene gis ut med tanke på denne målgruppen, synes jeg det er fint å kunne konstatere at de holder mål også kun som billedbøker for barn i dag.

Anne Schäffer

Født 1957. Frilansjournalist. Kunst- og litteraturkritiker i bl.a. Empirix og tidsskriftet Billedkunst. Sitter i innkjøpskomiteen for sakprosa for barn og unge. Styreleder i Norsk kritikerlag 2009–2012. Årets litteraturkritiker i 2007. Foto: Øivind Möller Bakken, MiA