Snusfornuftig om penger

Visste du at den berømte Kroneisen bare kostet 75 øre før den i 1954 skiftet både navn og pris? I dag kan den koste over 30 kroner, og er et godt eksempel på inflasjon. På en leken måte beveger Lommeboka seg gjennom ord vi stadig hører, uten at vi nødvendigvis kjenner den presise betydningen. Boka gir også konkrete tips som voksne kan dra nytte av: Ikke bruk minibanker i utlandet – da blir det høye gebyrer!

Få høyere ukelønn!

Bokas hovedbudskap kan vi alle være enige om. Det lønner seg å være god med penger – og du bør starte tidlig. Du kan til og med forhandle om ukelønnen din, og boka forklarer tydelig hvordan du kan overtale dine foreldre. En tabell viser hva som er gjennomsnittlig ukelønn for barn i ulike aldre, og du har et godt forhandlingskort hvis du får mindre enn 113 kroner i ukelønn som 13-åring.

Lommeboka begynner i oldtiden, og beveger seg systematisk framover. Penger overtar for byttehandel, så får vi papirpenger, veksler og sjekker, aksjer og lån – renter og gjeld. Sparegrisen er også nevnt, som en historisk kuriositet, for i dag er det få barn som forholder seg til kontanter. Så hvordan skal de betale sine regninger? Det finnes egne ordninger for barnebankkort, og du kan dra kortet, tæppe, vippse eller betale i mobilbanken – og hvem vet hvor fort utviklingen går mot andre betalingsløsninger? Forfatterne nøler litt når de også forteller om fenomener som kryptovaluta og fremtidens penger. De aner vel at boka fort kan bli utdatert?

Eksempelet med Kroneisen gir en god forklaring på inflasjon, mens andre forklaringer er mer uklare, eller lettvinte. Hva er Vipps? Jo, det er en app. Ferdig forklart. Det verste eksempelet er dessverre det viktigste punktet, når det handler om å forklare selve oppfinnelsen av penger: «Disse pengene veide det samme ut fra hva de var ment å være verdt». Oppfinnelsen blir beskrevet som genial, men av denne forklaringen er det geniale litt vanskelig å utlede. Heldigvis får vi den viktige tilleggsopplysningen at matvarer som bare byttes, også kan bli råtne.

Hva skal barn med penger?

Den historiske gjennomgangen er uansett ikke den viktigste delen av boka. Når begrepene er forklart, går vi videre til barnas egen pengebruk. Hvordan kan barn tjene penger, og hva skal de spare til? Vi lever i en tid uten kontanter, så forfatterne sliter litt med å finne gode eksempler. Det var nok enklere for barna å lage basar på den tiden vi gikk med småmynt i lomma. Bor du i et villastrøk, kan du tilby deg å hjelpe til med hagearbeid, men hva gjør du hvis du bor i blokk? Forslaget om å selge kjeks virker lite overbevisende. Og når vi lever i et velstandssamfunn, hva skal motivere barn og unge til å tjene penger, bortsett fra godterier, sminke, hamburgere eller nye levels i et dataspill?

Penger eller verdier?

Forfatterne understreker stadig at penger er gøy, at du kan gjøre «gøye ting» og at det er «gøy å snakke om penger», men virker litt blinde i sin begeistring. Kunne de dvelt litt lenger ved det punktet i menneskets utvikling da pengene overtok for naturalhusholdning? Hva gjør pengene med oss som mennesker, med verdiene våre, med styresettet vårt, med krig og miljø? Penger er også en betingelse for moderne maktsystemer, hvor valutaeierne ikke bare setter pengenes verdi, men også tar kontroll over skatter og avgifter. Historikere og antropologer har identifisert pengeløse samfunn hvor mennesker ikke kan kjøpe seg verdighet og status med penger. Gjennom ulike story-line-prosjekter har skolen bevist at barn både kan leve seg inn i – og filosofere! – rundt alternativer til dagens pengesamfunn, så her kunne forfatterne utfordret leserne litt mer.

Helt fri for filosofi er boka likevel ikke. Forbruk har også en miljømessig ulempe, og tre sider handler om farene ved forbruk, om hvordan vi kan tenke miljø når vi handler. Kapittelet om likestilling er også interessant. Det viser seg at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn, og forfatterne trekker opp noen historiske linjer som kan forklare noe av dette fenomenet. Forfatterne har begge jobbet med TV-programmet «Luksusfellen», og kan fortelle at menn både er de beste og de verste når det gjelder privatøkonomi, mens kvinnene opptrer litt tryggere på midten. Kan vi egentlig forstå dette fenomenet – uten å skylde på kjønnsforskjeller?

Den store sammenhengen

Det blir også litt for enkelt og koselig når vi skal lære om den store sammenhengen, for «penger er faktisk involvert i alt mulig». Skatt blir forklart på denne måten: «Enkelt forklart betaler vi penger til staten, og så får vi bra ting tilbake.» Selve eksempelet er hentet fra barnas verden – for når du kjøper godteri, så «går litt av summen til å betale for den skolen du går på». Ja, det er sant, men også litt rosenrødt. Ikke bare kan eksempelet leses som ren reklame for forbruk, men skatter og avgifter går også til formål som ikke alle er like enige om. Dette kapittelet hadde uansett stått sterkere om de hadde fulgt sitt eksempel helt i mål, for det er uklart hvordan godtepengene til slutt havner i skolebudsjettet. Skjer det gjennom sukkeravgift, toll, moms, arbeidsgiveravgift eller skatt? En vedlagt plansje skal vise hvordan pengene flyter mellom arbeidstakere, bedrifter og staten – men denne er så forenklet at den faktisk er litt vanskelig å forstå.

Kloke og viktige kapitler

Den første delen av boka kunne med fordel vært kuttet noe ned, og de velmenende sparetipsene kommer i en slik strøm at det blir noen gjentakelser. Først mot slutten kommer de kloke og viktige kapitlene hvor forfatterne går mer grundig til verks. Målet er å bli pengesmart, og på veien dit er det mye du må lære. Du kan ikke gjøre hva du vil med egne penger før du er 15 år, og det er nyttig at du forstår hva pengene går til i din familie, og i et voksenliv. Mye går til bolig! Boka forklarer deg effekten av renter, og at du kan tjene mye på å sette opp et budsjett slik at du er mer bevisst pengebruken din. Noen snusfornuftige advarsler mot spill og andre «lommetyver» hører også med.

Masse gass!

Lommeboka er lettlest og vokser mot slutten. Men det er irriterende at unge lesere ikke kan bli tatt på alvor, også språklig. Hvorfor må fagbokforfattere spre om seg med muntlige markører som «gøyere», «kult», «kjipt», «ting» og ikke minst «masse», som er den største muntlige gjengangeren i denne boka: «Tyskland … kjøper masse gass av oss». Det er også litt forvirrende at boka, som vitterlig har to forfattere, skriver i en engasjert og personlig jeg-form.

Når Lommeboka er litt for ordrik, så hjelper det godt med illustrasjoner. Plansjer og tabeller utgjør delikate avbrudd i den massive teksten, og illustratør og designer Tina Blomquist tilfører diskret mystikk i sine morsomme vignettfigurer.

Det er ingen tvil om at du kan bli pengesmart hvis du leser hele denne boka. Bare tenk hvilket forsprang du får hvis du kommer tidlig i gang med BSU, Boligsparing for ungdom, en ordning som er godt forklart. Så kanskje er det foreldrene som aller helst bør lese denne boka, for å bli pengesmarte rådgivere for sine barn.