Solstorm 1 – Himmelslør

VARM DYSTOPI MED STERKE VIRKEMIDLER

Dystopien
En bølge av dystopier avløser vampyrromane. Et samfunn i oppløsning presser mennesker til det ytterste og gjør valgene både tydelige og vanskelige. Hvor enkelt er det egentlig å være god i en situasjon der du er mest opptatt av mat og varme?

May Grethe Lerum har skrevet den første og dramatiske boka i den nye serien Solstorm med tydelig fortellerglede. En solstorm har rammet den nordlige halvkule, og all elektronisk kommunikasjon og elektrisitet rammes. Dette er rammen for fortellingen om tenåringen Maja og mange av menneskene rundt henne. Klarer Lerum å lykkes i debuten som ungdomsbokforfatter?

Fredrikstad i oppløsning
Hvor raskt går samfunnet vi kjenner i oppløsning? Skremmende raskt, viser det seg. Når kulda setter inn og strømmen er borte tenker de fleste på seg selv og sine nærmeste. Det gjør inntrykk å lese om en infrastruktur i forfall, og ikke minst alle hverdagstingene vi tar for gitt – åpne butikker, Internett, mobilen, varmt vann, et apparat som hjelper oss når noe skjer.

Handlingen foregår i Fredrikstad, og vi følger flere personer med ulike ståsted i livet. I sentrum står Maja, en femtenåring som bor sammen med mamma og broren Thomas. Hun er framfor alt forelsket i Andreas i klassen, og da er det krise ikke å kunne sende sms. Klassens dronning, Cecilia, gjør det vanskelig for Maja på flere måter. Rivaliseringen blant ungdomsskole-elevene fortsetter til tross for krisen, men omveltningene åpner for nye styrkeforhold i ungdomsgjengen.

Lerum formidler godt tenåringsjentas intense forelskelse, og hvordan tenåringer fremdeles er tenåringer, selv i en katastrofe. Det går an å tro at dette er ungdommer fra nåtiden, både språk og referanser er til å kjenne seg igjen i. Det er alltid en hårfin balanse for en voksen forfatter å treffe ungdomskoden, men så vidt denne voksne leseren kan bedømme, fungerer språk og referanser. Her møter vi for eksempel Angry Birds, Madcon og Twilight. Boka refererer også til katastrofefilmen 2012. Den kom i 2009, og siden Majas bror Thomas sier at den kom «i fjor», plasserer det handlingen til 2010. Imidlertid viser også teksten til terrorangrepet 22. juli 2011. Det er ikke så overraskende at 22. juli nå begynner å komme inn i ungdomslitteraturen. Det var særlig et angrep på ungdom, og har satt sine spor blant en hel generasjon. Her fungerer referansen til Utøya som en sammenligning med det store sjokket mange fikk da, det skaper rom for identifikasjon og gjenkjennelse hos leseren. Utøya nevnes allerede på første side, men bringes ikke opp igjen. Når det først tas opp, hadde det vært fint med mer enn dette ene dryppet.

Også familielivet skildres med troverdighet og varme. Selv om familien ikke er noe perfekt sted å være, styrker katastrofen båndene i familiene vi møter i boka – med ett unntak.

Mange alvorlige temaer
May Grethe Lerum er ikke redd for å ta opp mange temaer i Himmelslør. Den dysfunksjonelle familien i boka består av brødrene Lars og Ronny, som riktignok står hverandre nær, men tar gale valg som fører dem begge ut i fortapelse. De står også for mye av den ytre dramatikken i boka, her er en miks av narkotikasalg, utpressing, seksuelt begjær, vold, angst og uro som naturlig nok leder til katastrofe.

Både Ronny og Lars er svake mennesker som det er lett å ta avstand fra. Men det er ikke bare svart-hvitt, heller. Majas bror Thomas har også gjort noen gale valg som han forsøker å rette opp i, og vi møter flere andre som mer eller mindre selvforskyldt havner i vanskelige situasjoner. Men vi møter også de som ofrer seg for andre, som føler ansvar og kjærlighet for familie og medmennesker. I et stadig mer brutalt samfunn gir den menneskelige omtanken og kjærligheten håp.

Av andre temaer kan kort nevnes: alkoholisme, nettgambling, sykdom, død, svik og angst. Lerum vil skape både spenning og hele mennesker, men gaper over litt mye. Noe blir nødvendigvis lettere behandlet.

Sterke virkemidler
May Grethe Lerum er mest kjent som serieforfatter. Hun er også journalist og kritiker, og har skrevet bøker innen andre sjangre. Himmelslør er hennes debut som ungdomsbokforfatter. Hun bruker til dels sterke virkemidler, og har også høstet kritikk for å være i overkant grotesk. Jeg minnes mitt første møte med Lerums serie Livets døtre, som også startet voldsomt med en grotesk situasjon, og heller ikke her er hun redd for å pøse på med gørr, snørr, bæsj, tiss og andre kroppsvæsker. Joda – det er ekkelt, men ikke urealistisk. At ungdommer er en gruppe som spesielt må skånes fra å lese om kroppslige funksjoner og barnedødsfall har jeg ingen tro på. Når det er sagt, er det ikke til å legge skjul på at det groteske nok kan jage unna noen lesere. Jeg tror det har med andre egenskaper enn alder å gjøre.

Jeg er mer kritisk til hvordan Lerum bruker språket som virkemiddel. Som tidligere nevnt, antar jeg at hun treffer greit med ungdomsspråket, men jeg forstår ikke hvorfor akkurat Ronnys indre monologer skrives i et svært slangpreget språk.

Det stinker som faen her, noen må ha fisi så innihælvete i denne heisen, og det ekke meg, for fisen min har ikke lukta vondt noen gang. Det ska’ være mulig å dra opp dørene i en heis som står stille, vaffal såpass at en kan krype ut. Oppi taket pleier det å være ei løs plate, så man kan komma seg opp på taket av heishelvetet.

Ronny er psykiatripasient, han er narkoman og et forsømt barn. Denne språkbruken skaper mer avstand, den gjør Ronny dummere og mer klisjépreget. Flere av personene fra Fredrikstad vil nok snakke annerledes enn bokmålsk skriftspråk, men det er nettopp Ronny som velges ut til å føre tankereferater fulle av desperasjon, banning og kroppsfunksjoner. Ikke rart etter flere uker innesperret i en heis, men jeg tror Ronny kunne blitt like troverdig om også han kunne fått en stemme som de andre i boka – og kanskje et annet navn også. Fordelen er at de indre monologene skiller seg klart ut – det er ikke noen tvil om når Ronny har ordet. Ellers er synsvinkelen stort sett i tredje person, men skifter ofte, og innehas av mange ulike personer.

De håndskrevne lappene som er avbildet i boka fungerer fint. Det er ikke vanskelig å se for seg disse lappene på avishuset i Fredrikstad, og de gir hjerteskjærende historier presentert i enkel og gjenkjennelig form.

Omslaget på boka er holdt i dramatiske farger – rødt, svart og gull. Den gir signaler om boka som passer godt til innholdet. Blikkfanget er en rød sol med tydelige stormer. Det er nesten noe av det mest skremmende ved boka – tilknytningen til den virkelige sola som vi ser hver dag, skjermdump av en ekte VG-artikkel fra 2009 og omslagets innsidetekst med sitat fra en solforsker og mulighet for å skanne en kode og lese mer om solstormer. Solstormer forekommer, og det er en reell mulighet for at de kan ramme samfunnet vårt. Leseren kan lese mer og bedømme faren selv.

Logiske brister m.m.
Himmelslør er først og fremst en handlingsdrevet bok. Ikke noe galt i det, og den er både spennende og fengende. Men noen ganger går det litt fort i svingene. En bred historie inneholder mange elementer, men ikke alle blir like grundig bygget opp. Et eksempel er Majas mammas diabetes, som en stund er en viktig del av boka. Det er ikke mulig å få tak i insulin, og moren har heller ikke fortalt sine egne tenåringsbarn at hun har diabetes og er avhengig av medisin. I det ene avsnittet besvimer moren etter å ha vært på medisinjakt og oppdages av Maja og læreren Guro. De to voksne snakker alvorlig sammen, og tar deretter Andreas’ forsvinning opp med Maja. I neste kapittel er Maja på jakt etter insulin. Det mangler noe informasjon mellom disse avsnittene, og jeg savner å få vite mer om diabetes og medisinering. Noe lignende skjer siden med E.coli-som bryter ut i byen. Folk isoleres, det er hemmeligholdelse av informasjon, folk dør som fluer og hygienereglene er strenge, men etter kidnappingsdramaet hos Maja er ikke lenger E.coli noe tema. På nyttårsaften drikkes og klemmes det i vei uten bekymring for sykdom. I den dramatiske åpningsscenen viser en gutt seg å være ei lita jente som igjen viser seg å være Majas klassevenninne fra tiende klasse. Jeg opplevde flere ganger å bla litt i teksten for å se om jeg hadde misset noe.

Jeg stoler på Lerums research, men jeg sitter fremdeles med spørsmål jeg kunne tenke meg å få besvart. Kommer virkelig posten fram når alt annet har brutt sammen? Bruker skolen energi på å varme et digert akvarium? Hva skjedde med foreldrene til Andreas? Kanskje kommer noen svar eller personer igjen i neste bok i serien. Serieforfatteren Lerum vet å holde flere tråder varme og lager også en real cliffhanger på slutten av første bok.

Og mens vi er i pirkehjørnet: Traktormerket John Deere mangler konsekvent den siste e-en.

Realisme med melis
Himmelslør har en del svakheter. Den gaper over mange temaer og forfatteren klarer ikke alltid å skape sammenheng og forståelse. Men fortellergleden er stor, og dette er en historie som oppleves som spennende, realistisk og ikke minst tankevekkende. Boka kan være en fin inngang til å reflektere over samfunnsstrukturene vi omgir oss med, men sjelden ofrer noen tanker. Hva skjer når det ikke lenger er noen vits i å ringe 112? Når fengsler og institusjoner må stenge på grunn av kulde? Når ingen hjelper de svake, og det ikke lenger er mat og medisiner å få kjøpt? Verden blir liten når man ikke lenger har tilgang til informasjon og nyheter, og kanskje ikke så interessant heller når dagene blir en kamp for å holde kulden og sulten unna. Lerum får godt fram hvor brutalt samfunnet blir og hvor skremmende fort valgene våre preges av egoisme og kulde.

Men den menneskelige varmen og evnen til å klare seg er stor. Både den oppslukende forelskelsen og kjærligheten mellom foreldre og barn formidles godt, om enn med litt melisglasur.