Tittel: Rød som blod
Tekst: Salla Simukka
Oversetter: Merethe Eidstø
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2014
Antall sider: 248

Som skapt for flyt

Salla Simukkas skrivemåte krever konsentrasjon og orienteringsevne, nesten som i dataspillenes adventure games. Det gir mulighet for en totalt oppslukende leseopplevelse.

De tre personene støtte i hverandre ved døra. Alle ville være den første til å komme inn.

– Hei, flytt dere sånn at jeg treffer nøkkelhullet.
– Du treffer aldri noe hull.
Latter, hysjing, mer latter.

Slik begynner det andre kapittelet, og i likhet med inngangen til første kapittel vekkes nysgjerrigheten: Hvem er dette? Hvor er vi? Hva skjer? Det er lett å trekke parallellen til dataspillenes adventure games. Der må man også hele tida orientere seg aktivt for å finne ut hvor man er, hvilke utfordringer som skjuler seg og hvor veien går videre. Salla Simukka krever full konsentrasjon av leseren. Blant skaperne av dataspill er kunnskapen mer utbredt enn blant forfattere flest om hva som skal til for å gjøre oss helt oppslukt. I Mihaly Csikszentmihalyis teori om flyt (flow theory), kan man lese at det kreves en akkurat passe stor utfordring: Ikke så stor at du kjenner deg dum og får prestasjonsangst, men heller ikke så liten at du rekker å kjede deg, rekker å tenke over at du faktisk sitter og leser. Riktig nok mangler bøker dataspillenes mulighet til selv å velge vanskelighetsgrad. Rød som blod tror jeg likevel vil kunne skape slik flyt fordi den veksler så elegant mellom mystiske og poetiske scener som krever full oppmerksomhet – og en streit kronologisk fortellermåte som er lett å følge.


Høydramatisk

Betegnelsen thriller sitter løst i Gyldendals markedsavdeling, men i dette tilfellet har de sine ord i behold. Rød som blod er krim av det særdeles spennende slaget, med en hovedperson som stadig er trua på livet. Det begynner med at Lumikki finner pengesedler som noen på skolen har vaska og hengt til tørk i mørkerommet. De viser seg å være narko-penger på avveie. Snart blir hun forveksla med en klassevenninne og forsøkt kidnappa, så blir hun forfulgt fordi hun vet for mye. Synsvinkelen skifter stadig og fører oss tett på dramatikken. Detaljerte skildringer av mord og lik er antakelig hovedgrunnen til at Gyldendal mener boka passer best først fra 15 år: «Skuddet lød bare som et dempet klikk. Så falt han ned på ryggen. Blodet vellet ut av munnen hans som rød maling.» Det setter dessuten en spiss på stemningen at Lumikki flere ganger gjemmer seg i små klaustrofobiske rom som det er vanskelig å slippe ut av.


Interessant heltinne

17 år gamle Lumikki er verdt å bli kjent med. Ikke bare bor hun på hybel i Tammerfors, går kunstfaglig linje på videregående, driver med bodycombat og har et nyttig talent for skuespill. Hun er «selvfinanisert vegetarianer» (spiser bare kjøtt når andre betaler) og kommer fra et «taushetsmøblert hjem». Bak seg har hun en trøblete oppvekst som vi forstår har ført henne inn i rollen som outsider. Som heltinne er hun iblant litt for god til å være sann, men troverdigheten settes likevel ikke på noen alvorlig prøve av at en jente som kommer fra nokså enkle kår for eksempel er i stand til å snuse seg fram til noen av verdens dyreste parfymer. (Kanskje hun har øvd seg hos en rik tante i Amerika?)

Langt viktigere er forståelsen teksten skaper for hvordan en person som har måttet tåle mye, blir både sterk og svak av det. I sluttscenen er vår heltinne mer modig enn suveren, og dessuten helt avhengig av hjelp utenfra. Å framheve hennes menneskelige begrensninger bidrar til innlevelse og spenning, selv om det kanskje vil skuffe de mest heltehungrige. I epilogen «Fire måneder senere» er hun derimot igjen i overkant suveren, i alle fall kan man få inntrykk av at all dramatikken har kosta henne overraskende lite rent mentalt. Hun er klar for nye utfordringer, og teksten antyder hvilke tråder som skal følges videre i trilogien: Mafiabossen går fortsatt løs, gamlekjæresten gir et livstegn fra seg, foreldrene skjuler en hemmelighet.


Mange grunner til å bla videre

Målt mot voksenkrim er ikke dette noe originalt storverk. Det er likevel lett å forstå hvorfor boka nå er på vei ut i 40 land bare året etter utgivelsen i Finland. I tillegg til en sterk forfatterstemme og en interessant hovedperson, ligger mye av suksessen i de mange parallelle motorene som alle bidrar til et usedvanlig sterkt driv. Innledningsvis blir vi introdusert for et lik. Hvor kommer det inn i bildet? Krimgåta bidrar med hovedspørsmålet: Hvor kommer pengene fra? Så var det alle spørsmålene knytta til Lumikkis fortid: Hvordan ble hun en slik småkynisk outsider? Hvorfor reiste kjæresten fra henne? Hvordan håndterer hun hybellivet? I tillegg kommer engasjementet i karakterer vi lærer å kjenne underveis, særlig klassekompisen Elisa som kanskje har en kriminell far. Hvordan vil det gå med henne? Alt dette supplert av et her-og-nå-plan der det stadig er et spørsmål om å overleve.


Godt oversatt

Bøker fra Finland er sjeldne i utbudet av barne- og ungdomslitteratur. Merethe Eidstø Kristiansen har oversatt flere voksenromaner fra finsk tidligere, og leverer så vidt jeg kan bedømme en minst like god jobb her. Gode oversettere er en forutsetning for at vi får tilgang til god litteratur fra utlandet. Kanskje kan Simukkas trilogi assistert av Eidstø Kristiansen bane vei for flere spennende finske forfatterskap.



Skrevet av:
Kommentarer