Spenningsromaner som vil litt mer

Ungdomsroman
Tittel: Nicolays hemmelighet
Tekst: Andrew P. Kroglund
Forlag: Juritzen
Årstall: 2014
Antall sider: 200

Nicolays hemmelighet

Andrew P. Kroglund

Juritzen

2014

200

["104"]

Ungdomsroman
Tittel: #Farlig_Date
Tekst: Andrew P. Kroglund
Forlag: Juritzen
Årstall: 2015
Antall sider: 224

#Farlig_Date

Andrew P. Kroglund

Juritzen

2015

224

["104"]

Andrew P. Kroglund er informasjons- og politikksjef i Utviklingsfondet. Han har vært daglig leder for Regnskogfondet, Blekkulf og WWF, og er dessuten en aktiv samfunnsdebattant og skribent. Bøkene i Casinetto-serien er hans første ungdomsromaner.

Mystikk og forbrytelser rundt et fredelig nabolag på Skøyen

Bøkene handler om barne- og ungdomsskoleelevene Lisa, Johanna og Lene Marie (12-14 år) som er gamle venner og som bor i og rundt et borettslag på Skøyen i Oslo, kalt Casinetto. Etter hvert begynner det å skje mystiske ting i fredelige nærområdet, og i typisk detektivbokstil bestemmer de tre jentene seg for å løse mysteriene.

På sporet av en livsfarlig narkobande

I Nicolays hemmelighet gleder de eldste elevene på Skøyen skole seg til årets skolefest. Men Lisa, Johanna og Lene Marie føler at noe skurrer. Nicolay, en gutt i Lene Maries klasse, oppfører seg så underlig, som om han bærer på en lyssky hemmelighet. Kan hans rumenske bakgrunn ha noe med dette å gjøre? Og hvorfor nynner han stadig på en gammel barnesang? I tillegg skjer det mystiske ting rundt det gamle, tomme huset som kalles lille Casinetto. Jentene prøver å nøste opp de løse trådene, og i løpet av kort tid vikler de seg inn i en hel masse løgner og problemer. De setter seg selv i livsfare i nærkontakt med rumenske narkohandlere. Jentene kommer heldigvis til bunns i saken, og underveis oppstår det jammen også litt søt musikk.

Nærkontakt med nettets mørkesider

I Farlig date står påskehøytiden for døren. Lisa, Johanna og Lene Marie gleder seg til en rolig skoleferie i byen. Men så blir en ung jente bortført i Vigelandsparken. Politiet advarer skoleungdommen mot å møte fremmede via nettet. På grunn av en rekke mystiske hendelser samt enda en bortføring ser Casinetto-gjengen seg nødt til å «hjelpe» politiet med å løse saken. Noen henger stadig opp kryptiske beskjeder på statuene i Vigelandsparken. Jentene innser at de kun har kort tid på seg til å løse gåten, ellers vil det skje noe grusomt på påskemorgen. En skrullete dame med tralle og en mystisk fuglekikker vekker mistanke. Enda en gang vikler jentene seg inn i et spill på liv og død, men klarer tilslutt å løse mysteriet og forhindre en katastrofe.

Spenningsbøker med temaer dagens unge kan relatere seg til

Bøkene er spenningsromaner myntet på ungdom, og da spesielt jenter. Ved siden av detektivhistoriene får vi innblikk i jentenes hverdagsliv som blant annet består av rosablogging, plagsomt nysgjerrige foreldre, livet rundt skolen og forelskelser. Gjennom handlingen dukker også mer underliggende temaer opp, som debatten rundt tiggere og romfolk, ungdom og rus, de sosiale mediers skyggesider samt samfunnets fokus på vellykkethet og utseende.

I et intervju på Juritzens nettsider forteller forfatteren at han har fått hjelp til skrivearbeidet fra sin tolvårige datter Linnea og hennes venninner. Bøkene er et resultat av at jentene savnet spenningsbøker som tok dem og deres hverdag alvorlig.

Ungdommelig språk

Språket er lettlest, ungdommelig og med få fremmedord. Allikevel bærer noen av personbeskrivelsene preg av oppramsing. Inngående detaljer om foreldrenes jobber, eller farge på mammas bluse er for meg en noe unødvendig informasjon som til tider ødelegger leseflyten.

Bøkene er skrevet i tredje person og veksler mellom å fortelle fra de tre jentenes og fra fortellerstemmens synspunkt. I andre bok kommer vi også under huden til den ukjente forbryteren: vi får et innblikk i dennes forvirrede tanker. Dette grepet syns jeg er svært vellykket, og gjorde bok nummer to mer spennende og interessant enn den første.

Drivet i fortellingene opprettholdes når forfatteren legger ut små frampek i teksten, som blant annet på s. 15 i første bok, der Lisa leser i avisen både om romtiggere og hvitsnippforbrytere. Vi vet det ikke da, men senere skjønner vi at denne informasjonen er relevant for oppklaringen av mysteriet.

Noe overflatisk

Til tider syns jeg ikke historien og karakterene er helt troverdige: i flere situasjoner burde jentene opplagt ha kontaktet sine foreldre, eller politiet, før de utsetter seg for farlige situasjoner. I andre bok går de for eksempel alene gjennom Vigelandsparken rett etter at en jente er blitt kidnappet der. Og i første bok, da Lene Marie endelig blir befridd etter å ha vært holdt brutalt som fange av narkobanden, opptrer hun overraskende «normalt», og går til og med direkte til skoleballet etterpå. Selvsagt skal «ekte krimhelter» utsette seg for fare, og «tåle en støyt», – dette er jo et poeng ved spenningsromaner. Allikevel, når bøkene etterstreber en type hverdagsrealisme, føler jeg at dette skurrer litt. Karakterene fremstår som litt overflatiske. Kanskje kunne det vært på sin plass med litt flere følelser, noen flere tårer?

Overraskende momenter som får oss til å se våre egne fordommer

At forfatteren tar opp viktige samfunnstemaer er prisverdig. I første bok kommer særlig fordommer mot romfolk og tiggere opp, noe som også poengteres ved en stormfull debatt i en skoletime.

Et godt grep ved boka er at forfatteren legger inn et overraskelsesmoment helt til slutt, som i tillegg til å være spennende hjelper oss til å få øye på våre egne fordommer: I første bok ledes vi gjennom hele boka til å tro at det er rumenere, – med den livsfarlige forbryteren Sergej i spissen, som er de verste skurkene. Men i slutten av boka avsløres den kyniske bakmannen: Han er etnisk norsk, og attpåtil en familiefar fra beste vestkant. Moralen er at forbrytere fins i alle lag av befolkningen, og i alle nasjonaliteter.

I andre bok går politiet ut og advarer mot å treffe ukjente fra nettet. Casinetto-jentene framstår jo som smarte, oppegående jenter, men selv en av disse lures til å treffe en ukjent via nettet. Lærdommen her er at alle kan bli lurt, både helten, og vanlige mennesker som du og jeg.

Bøkene er spennende og underholdende lesning, i tradisjonell detektivbok-stil. At de i tillegg beskriver hverdagslivet og tar opp vanskelige temaer barn og unge i 11-15-års alderen kan relatere seg til, er et pluss. Da de tre hovepersonene er jenter, og endel av handlingen er knyttet til aktiviteter som rosablogging og shopping, tenker jeg at målgruppen hovedsakelig er jenter.