Spøkelser som speil

Det innestengte spøkelset
av Petrus Dahlin
og Sofia Falkenhem (ill.)
Mangschou 2023
94 sider

Det redde spøkelset    
av Petrus Dahlin
og Sofia Falkenhem (ill.)
Mangschou 2024
108 sider

Redd spøkelsene! er en svensk lettlestserie for barn i alderen 6-9 år. Bak bøkene står forfatter Petrus Dahlin og illustratør Sofia Falkenhem, og sammen formidler de et sterkt og vellykket konsept: I bøkene ser vi omsorgsfulle barn som berger misforståtte spøkelser og gir dem et nytt og trygt hjem. «Spøkelsesreddernes» viktigste våpen er nysgjerrighet og tålmodighet.

Flere enn målgruppen kan ha glede av disse bøkene, som på elegant vis avdekker mekanismene bak irrasjonell frykt. Snarere enn å bruke grøssersjangeren til å fremkalle billige hyl, viser forfatteren her hvor lett det er å la seg skremme av feiltolkninger når man jakter på det uforklarlige. Forklaringene på alt det skumle som inntreffer avdekkes grundig underveis, slik at leseren selv lærer å unngå mulige feller. Speil i mørket er et eksempel.

Når det gjelder spøkelsene i boken mangler selvsagt disse en naturlig forklaring. Til gjengjeld er det lett å tolke disse figurene symbolsk: Spøkelsene vi møter i bøkene er søte og empatiskapende bilder av barn.

Fritenkende barn

Hovedpersonene i bøkene er tvillingparet Sam og Sara, som går på barneskolen. Foreldrene deres driver restaurant, og ofte jobber de overtid, slik at søsknene blir overlatt til seg selv – og hverandre. Som barn nyter de stor frihet, samtidig som de forventes å hjelpe til og være ansvarlige når det trengs. Kanskje er dette grunnen til at tvillingene evner så godt å vise omsorg for andre?

Familierestauranten heter Trelós, som er gresk for sprø – eller gal. Denne ble startet av besteforeldrene som ellers brukte fritiden sin på å lage rare oppfinnelser. Faren til Sam og Sara viser barna en skjult kjellerinngang og lar dem overta disse gjenstandene. Skattejakten i kjelleren setter fantasien i sving hos både barna og leseren. For hva er egentlig en «åndestøvsuger», «skrivemaskin for usynlige», eller en «spøkelseskommunikator»?

Åpent, men lettfattelig univers

Den første boken i serien, Det innestengte spøkelset, gir en oversiktlig inngang til bokens univers; all handlingen pågår nemlig inne i huset. Som leser blir vi kjent med hver eneste krik og krok.

Historiene er fortalt i sanntid, noe som intensiverer handlingen og gjør det til noe leseren aktivt kan ta del i. Fortellingene føles nesten som et spill, med åpne karakterer som er lette å identifisere seg med. Barna utforsker et avgrenset univers og må stadig benytte seg av gjenstander fra huset for å komme seg videre mot en løsning på mysteriet. Flere av gjenstandene har forfatteren vært flink til å plante innledningsvis i handlingen. Mot slutten drar det seg til når Sam og Sara henter kjøttøks og klubbe fra kjøkkenet.

Veien fra øks til ømhet er heldigvis kort. Når barna finner et utsultet spøkelse trer de frem som gode omsorgspersoner, og lar spøkelset bo hos seg på loftet – hvor det får jevn tilgang på mat og selskap. Ekstra bekvemt er det at spøkelset lever av støv. Forfatteren får flere morsomheter ut av dette.

Gjennomtenkte illustrasjoner

Tegningene i boken gir personlighet og varme, og er en viktig del av temperaturen i bøkene. Sofia Falkenhem inntar et tydelig normkritisk perspektiv i illustrasjonene sine, men på et utsøkt sjarmerende vis. Ett talende eksempel er det søte figurdesignet med feminine menn og maskuline kvinner, som gjør at karakterene mest av alt oppleves som kjønnsnøytrale. Kjønn er ikke det som definerer disse personene; personligheten ligger mer i måten de tenker og handler på.

Av andre normaliserende og inkluderende grep kan nevnes bebrillede heltefigurer, samt forekomsten av flerkulturelle personer i handlingen. Sommerfugler som symbol på psykisk helse og enhjørninger som symbol for skeive finnes også i bildene, samt innslaget av et lesbisk par på date i en av bakgrunnene på restauranten. Til høyre for disse har Falkenhem tegnet inn et innrammet maleri av voktersken Medusa. Ifølge gresk mytologi beskytter hun mot onde ånder.

Speiling av følelser

I hjemlandet Sverige består serien av fem bøker, og ifølge forlaget Rabén & Sjögren kan disse leses i valgfri rekkefølge. Skal man ta dette på alvor, kan man gjerne gå rett på bok nummer to, Det redde spøkelset, om man leser dem på norsk. Her klaffer nemlig konseptet for fullt.

I Det redde spøkelset møter Sam og Sara spøkelset Espejo, som de får vite at betyr speil. Her gjør forfatteren en genistrek og konkretiserer et fenomen som ofte inntreffer blant mennesker – og særlig barn. «Ja, jeg er en speiler», vedgår Espejo; «et spøkelse som speiler det andre føler».

«De er jo redde for alt», utdyper spøkelset om situasjonen sin, med en nyinnflyttet familie i huset sitt: «Og hvis de skriker, så skriker jeg». Før var det et rolig og intetanende ektepar som bodde med spøkelset, og da fungerte alt fint. Mekanismen rundt speiling forklares enkelt og konkret i denne passasjen. Voksne vet gjerne at det hjelper å utvise ro når barnet stresser, slik at de gradvis kan speile seg selv i den samme roen. I fortellingene om spøkelsesredderne er det tvillingene Sam og Sara som går foran som gode eksempler, med en lignende strategi. Barna forholder seg rolige og positive i møte med meste. Slik evner de også å løse mange av mysteriene.

Varm humor

Noen ganger er det riktig å trekke et barn bort fra et urolig hjemmemiljø, og slik gjøres det også her: Espejo reddes ut av huset og hjem til barnas loft. På veien inn får vi oppleve et komisk opptrinn hvor barnas mor undres hvorfor de bruker så lang tid ut av bilen. Leseren vet at dette er fordi det usynlige spøkelset Espejo er så enormt. Ingen av barna kan forlate bilen før Espejo sakte og omstendelig har sivet ut.

Moren takker deretter Sam for å ha ryddet og støvsuget rommet sitt. De som har lest begge bøkene skjønner hvorfor også dette er morsomt.