Tittel: Jorden rundt på 80 ord og andre språkreiser
Tekst: Helene Uri
Illustratør: Victoria Sandøy
Forlag: Cappelen Damm
Årstall: 2021
Antall sider: 40

Språkreise på tomgang

Noen gode ideer til spennende plansjer blir tværet ut i en hel bok.

Helene Uri har et rikholdig forfatterskap bak seg. Hun har skrevet skjønnlitteratur og fagbøker om språk, og hun skriver like gjerne for voksne som for barn. Hennes bøker om språk er gode, og har ofte en spennende vinkling på fagstoffet. Tittelen på årets bok, Jorden rundt på 80 ord og andre språkreiser, hørtes interessant ut, og skapte forventninger. Dessverre viser det seg at ideen bak boka er bedre enn resultatet.

2_hallo

Repeterende dobbeltoppslag

Ambisjonen bak Jorden rundt på 80 ord og andre språkreiser er å vise hvor i verden ulike ord kommer fra. Fargerike dobbeltoppslag viser jordkloden eller verdenskartet, og spredd utover sidene ligger snakkebobler med enkeltord. En blid, rødfarget papegøye er også med og fungerer som en slags veiviser. Etter en hyggelig introduksjon med «hei» fra hele verden, blar vi videre til to ganske like oppslag som begge tematiserer ord på vandring. På disse sidene kan vi for eksempel se at «robot» kommer fra Tsjekkia og at «sjampo» kommer fra India. Men allerede her merker man at prosjektet går på tomgang. Samme tema blir repetert to ganger, hva blir da det neste?

Etter tre oppslag stopper det opp for nye ideer. Det er tydelig at det er vanskelig å finne på interessante innfallsvinkler. Et dobbeltoppslag om engelske ord som har spredd seg til hele verden blir ikke bedre av at kartbakgrunnen er mørklagt og at papegøyen allerede begynner å bli ganske irriterende. At han går i tweed eller vasker en Old english sheepdog er ikke spesielt morsomt, really. Og oppslaget der hele verden sier «iphone» må være bokas bunnpunkt: Ett lite interessant poeng – tværet ut over to sider.

6_iphone

Noe å lære?

Noen av dobbeloppslagene har et overgripende tema som fenger. Her kan nevnes oppslaget om hva våre husdyr og andre kjente dyr sier på ulike språk. For eksempel sier en gris «knor-knor» på nederlandsk, og noe så sært som «röh-röh» på finsk. Matretter fra hele verden er også et flott oppslag. Her kommer illustrasjonene av de ulike rettene til sin rett. Små flagg indikerer hvilket land retten kommer fra, men navnet på landet i tillegg til flagget ville hjulpet på læringsutbyttet. Selv måtte jeg google meg fram til at flagget på bananene var gambisk. Hadde jeg ikke sjekket ville jeg kanskje trodd ordet kom fra tropiske deler av Asia, og at flagget var fra et land i det området.

Tre oppslag er viet ord fra gresk, latin og nyord fra latin og gresk. «Politikk» kommer fra gresk, «influensa» fra latin, og «klaustrofobi» er et ord som både har latinsk og gresk opphav. Ordet «idiot» er plassert i Vest-Afrika, tilfeldig får vi håpe. Her er ingen forklaringer for unge lesere. Hvorfor skal vi se på ord fra gresk og latin som tilfeldigvis har ramlet ned på verdenskartet? Hva er det med disse språkene som rettferdiggjør å bruke seks hele sider på dem? En voksen leser kan kanskje fylle inn her, forklare litt mer om bakgrunnen for det ekstremt spennende og viktige ordet «politikk». Dessverre er ikke illustrasjonen til hjelp. Det må være lov å spørre seg om hva forfatterne av boka ønsker at leserne skal lære av alle disse ordene som spres ut uten nærmere forklaring.

8_mat

En ueksotisk verden

I «gamle» dager ville et verdenskart inneholdt en masse informasjon som trigget lesernes nysgjerrighet. Tenk bare på spillet «Jakten på den forsvunne diamant». Men slike kart formidlet også karikerte og fordomsfulle bilder fra andre deler av verden – og slikt går ikke i dag. Men hva står en illustratør igjen med da, når verden skal presenteres med noen få, betydningsfulle objekter som ikke skal støte noen? Ja, du gjetter riktig! Dyr og trær. I nordlige områder finner vi bjørn, elg og rein. Sør for Madagaskar slurper en gnu i seg deilig saltvann. I Sahara-området dukker det stadig opp et dyr som antakelig skal forestille en dromedar, men den er tegnet uten pukkel. Det er også lite variasjon i planteavdelingen. Verden består visst av gran og palmer, og et og annet løvtre. Noen barneansikter lyser opp, de er fine – og nesten helt like. Unge lesere liker å lete i kart, men jeg tror ikke kartene i Jorden rundt på 80 ord og andre språkreiser vil holde lenge på oppmerksomheten.

Mot slutten av boka er det slutt på de merkelige dobbeltoppslagene fra verden. Det er rett og slett ikke mer saft igjen i den sitronen. Men boka er ikke ferdig. Uri vil gjerne forklare litt. Nå kommer alle refleksjonene og tankene man har savnet tidligere i boka, og de kommer i ren, velformulert tekst. Uri avslutter med et eksempel: «Ordet jeans kommer fra det franske navnet Gênes på den italienske byen Genova, og det betyr egentlig stoff fra Genova.» Spennende. Neste bok om dette temaet bør starte her.

 



Skrevet av:

Kommentarer