Stagnerer underveis

Om tabubelagte emner

Hva hvis kjæresten din er tvangsnevrotiker og du selv er forelsket i en annen? Dette er situasjonen som Linn T. Sunnes syttenårige hovedperson, Siri, befinner seg i gjennom størstedelen av Alt du kan ønske deg. Sunne er en erfaren og prisbelønt forfatter, som blant annet har vunnet Brageprisen to ganger. Sist var i 2012 for boken Lille ekorn, om forholdet mellom en ung jente og eldre mann. Sunne er med andre ord en forfatter som tør skrive om tabubelagte emner, noe hun også gjør i denne romanen.

Ryddemani

Siri er kjæreste med Jens, en fotballspillende, snill og skoleflink kar som har tvangstanker. Det gir seg i stor grad utslag i ryddemani, ellers spiller lidelsen liten rolle i dagliglivet hans. Foreldrene kjenner til lidelsen, og Jens går til behandling hos psykolog. Vennene vet ingenting om dette før Siri betror seg til venninnen Katla, uten at det får nevneverdige konsekvenser for handlingen.

Historien stagnerer

Siri selv er forelsket i Andreas, og bokens drivkraft er at Siri vil gjøre det slutt med Jens for å realisere sin kjærlighet, en plan som til stadighet forpurres av ulike hendelser.  Rundt halvveis i romanen får man en snikende følelse av at boken er i ferd med å stagnere, for gjentagelsene hoper seg opp. Det gjelder Siris indre sjelekvaler, det gjentagende uttrykket for Jens sine tvangshandlinger, og forelskelsen i Andreas som står for lenge på stedet hvil.

Gode skildringer av mor og datter-forhold

Bokens beste partier dreier seg ikke om kjærlighet, men om Siri i rollen som furten tenåring i opposisjon til sine foreldre. Boken får spesielt godt frem den glødende, intense irritasjonen i en datters affektfulle avsky overfor alt hva ens foreldre, spesielt mødre, representerer. Men som mye annet i Alt du kan ønske deg blir Siris gretne reaksjonsmønster statisk fordi det gjentas for mye.

Reduserer person til diagnose

Psykiske lidelser er fortsatt et tabubelagt område, og i Alt du kan ønske deg savner jeg flere nyanser i karakteroppbygningen. Gjennom hele boken ligger det et underliggende spørsmål som bare berøres på overflaten.  Spørsmålet er, hvorfor sluttet Siri å være forelsket i Jens? Boken legger så stor vekt på å skildre tvangshandlingene til Jens at han står i fare for å bli redusert til en diagnose. Er det lidelsen hans som årsak til at Siri vil gjøre det slutt? Det får man aldri svar på.  Hvis man slutter å elske noen fordi han eller hun er syk, hva sier det om en selv som menneske? Alt du kan ønske deg hopper litt for lett bukk over slike sentrale spørsmål som teksten selv reiser.

Variabelt språk

I enkelte kapitler skifter fortellerperspektivet fra Siri over til Jens. Hensikten synes å være å gi et innblikk i hvordan det oppleves å ha tvangslidelser fra innsiden. Men når Jens fører ordet er språket mer stivt og leksikalsk enn de mer velskrevne kapitlene med Siri som forteller. Jens fører også ofte ordet i en refererende stil som kan minne om beskrivelser fra en psykologibok. Kapitlene hvor Siri er forteller er gode, med korte, presise setninger og et elegant og sanselig språk. Men gjentagelsene som preger boken finner man også på setningsnivå, slik som i denne passasjen: «Dei slepp meg av utanfor huset vårt. Det ser koseleg ut utanfrå. Det lyser frå vindauga, ei lykt brenn utanfor, ønsker velkomen til all kosen.»

Alt du kan ønske deg skal ha ros for å tematisere psykiske lidelser. Forhåpentligvis hjelper den med å bygge ned tabuer og gjøre det enklere å søke hjelp.