Sterkt psykologisk portrett

Sterkt psykologisk portrett

Boktittel: Kvil i fred

Forfatter: Peter F. Strassegger

Forlag: Samlaget

Årstall: 2023

Antall sider: 128

Sjanger: Ungdomsroman

Peter F. Strassegger har skrevet en ny, sterk ungdomsroman som tematiserer gutter med problemer på en troverdig og engasjerende måte.

Peter F. Strassegger har skrevet to ungdomsromaner. I 2020 kom romanen Aleksander den store ut og fikk gode kritikker. Boka ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og Uprisen. Årets bok heter Kvil i fred og tar utgangspunkt i samme tematikk som Aleksander den store. I begge bøkene bor hovedpersonen, en ung gutt, i en liten bygd på Vestlandet. Begge guttene blir utsatt for mobbing, og begge har en underliggende sorg eller ustabilitet som forsterker problemene deres. Strassegger skildrer uten å dømme, men han er også opptatt av å skissere veier ut av fastlåste situasjoner. Han er psykolog, og denne yrkeserfaringen gir ham stor innsikt i unge sinn og evnen til å skissere løsninger

Siden bøkene er så like både i handling, miljø og tematikk, er det naturlig å sammenligne dem. De er søsken, skåret ut av samme emne. Noen vil kanskje innvende at likhetene er et svakhetstegn. Har ikke forfatteren et større repertoar å spille på? Jeg ser det som en styrke at han ikke er redd for å utforske, utdype og foredle temaet han brenner for. Vi tåler enda flere bøker om nesten det samme fra Strassegger!

Gutter i trøbbel

I Aleksander den store har hovedpersonen Aleksander problemer med å kontrollere sinnet sitt. Når det svartner for ham, og det gjør det innimellom, er han svært voldelig. Han bruker sitt voldspotensiale bevisst og vet hvordan han skal unngå å havne i en underlegen posisjon. Tittelen på boka er således treffende. I Kvil i fred har Per mistet moren sin, faren forsvinner i sorg. Han blir også mobbet, og den miserable livssituasjonen gjør ham mottakelig for andre impulser. Han og en kompis begynner å tagge, naske øl i butikkene, drikke og ruse seg. De finner et fellesskap utenfor gjengen til plageånden Åsmund.

Handlingen I Kvil i fred starter en fredag etter skolen. Mandag ettermiddag er boka slutt. I løpet av tre begivenhetsrike dager tar livet til Per en dramatisk vending. Jeg skal ikke spoile for mye, men kan heller pakke noen av bokas øyeblikk inn i en slags trailer: Per løper ut av butikken med sekken full av øl og butikksjefen halsende etter. Per og kompisen Oskar sitter i en bil utenfor bensinstasjonen og ruser seg. En politimann i sivil kommer på besøk hjemme hos Per. Per banker dritten ut av Åsmund. Boka har også mer ømme og stille partier som står i kontrast til de dramatiske scenene. Vi kunne valgt ut en scene der Oskar sitter naken i en badebalje i hagen til Per. Eller da faren til Per lager koteletter til middag.

Foreldre og hjelpere

Foreldrene er en viktig del av det problemfeltet som Strassegger konstruerer rundt sine hovedpersoner. I begge bøkene hans er mor mentalt fraværende eller død. Fedrene er mer tilstedeværende, men samtidig i en posisjon der de ikke kan eller klarer å hjelpe sønnene sine. I Aleksander den store er far innvandrer og av den grunn ute av stand til å forstå hva sønnen opplever. I Kvil fred er far tynget av sorg, og han er blind for sønnens vansker. Jeg synes det er enklere å forstå denne faren, sorgen gir mening til reaksjonsmønsteret hans.  I Aleksander den store framstår faren hjelpeløst naiv når han for eksempel lar sønnen gå rundt med kniv.

I begge bøkene bruker Strassegger en hjelpefigur som har nesten nøyaktig den samme funksjonen. Hjelperen er en outsider som ser hovedpersonen med friske og fordomsfrie øyne. Han trår også til og tilbyr hjelp i en kritisk fase. I Kvil i fred er det Ronny som innehar denne rollen. Han blir i starten beskrevet som veldig rar. Strassegger legger ut små tegn som kan tyde på at han er homofil eller har en alternativ seksuell orientering. Han dukker opp i starten, blir omtalt underveis og dukker opp igjen i den siste, avgjørende scenen der Per utfordrer Åsmund, ellers er han fraværende. Ronny har en befriende og enkel løsning på situasjonen Per står i. Han ber Per drite i Åsmund. Han ber Per om å bli voksen. Han bryr seg ikke noe om hva de kaller ham. Han er fri, Per er fanget.

Løsninger

Strassegger skildrer sine unge gutter med kjærlighet, og uten å dømme dem. Han gir dem nok bagasje til at leserne tror på dem og føler med dem når de er på sitt kjipeste. Det er godt gjort. Men Strassegger vil også som nevnt skissere løsninger. I Aleksander den store tar Aleksander en Gandhi, han bestemmer seg for å legge ned kniven og ikke gjøre motstand. I Kvil i fred er det politimannen Stein som representerer veien framover. Han vil hjelpe, han vil lytte.

Hvem skriver Strassegger for? Det er fristende å tenke seg gutter i den «verste» tenåringsalderen. De kan lese bøkene, kjenne seg igjen og kanskje lære av dem. Bøker finner lesere som trenger dem. Men Aleksander den store og Kvil i fred har også en annen lesergruppe som kan ha like stort utbytte av dem. Det er voksne som arbeider med krevende, unge gutter som har havnet på kant med samfunnet. Disse leserne er kanskje enda viktigere fordi de representerer løsningene ut av problemene for de unge guttene.

Jostein A. Ryen

Født 1972. Cand.philol. i nordisk språk og litteratur. 10 års erfaring som lærer på mellomtrinn og ungdomstrinn. Arbeider ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Prosjektleder for nasjonale prøver i lesing.