Stoff

SVENSK FOLKEEVENTYR I EKMANS DRAKT

En stillferdig pageturner. Svensk folkeeventyr får nytt liv med Ekmans enkle, men effektfulle illustrasjoner.

Ingenting å vente på
Den lille mannen har et stykke stoff, og lurer på hva han kan bruke det til. Han bestemmer seg for å ta det med til skredderen for å få sydd seg en frakk. Skredderen sitter oppå bordet og syr med bena i kors. Det viser også bildet ved siden av; skredderen har nål og tråd i hendene – men syr ikke på noe som helst! Allerede her burde altså den lille mannen – så vel som leseren – få et varsko om at det nok ikke er så klokt å satse på denne skredderen, men slikt er lett å overse i farten.

Kan du sy en liten frakk av dette stoffet? spurte den lille mannen.
Det går fint, sa skredderen.
Når blir den ferdig?
På lørdag.
Det var fint, Mester Skredder. Tusen takk, Mester Skredder. Adjø adjø, Mester Skredder.

Den lille mannen går hjem og gleder seg til å hente den nye frakken. Han teller dager og får nesten ikke sove, så spent er han. Omsider blir det lørdag, og den lille mannen går tilbake til skredderen, men frakken er ikke ferdig:

Hvorfor det da?
Akk, det ble ingen frakk.
Jaså, ble det ingen frakk? Hva ble det da?
Det ble et par bukser.
Jaså, ble det et par bukser? Når blir de ferdige?
På lørdag.
Det var fint, Mester Skredder. Tusen takk, Mester Skredder. Adjø adjø, Mester Skredder.

Og så går den lille mannen hjem igjen, og gleder seg like mye ved tanken på hvordan de nye buksene skal bli. Mønsteret gjentar seg: Buksene blir selvsagt heller ikke ferdige; skredderen lover en vest, så en lue, så et par votter, deretter bare en tommel. Til slutt skjer det uunngåelige:

Jaså, ble det ingen tommel? Hva ble det da?
Det ble ingenting.
Ble det ingenting?
Det var fint, Mester Skredder. Tusen takk, Mester Skredder. Adjø adjø, Mester Skredder.

Den lille mannen går, og kommer aldri mer tilbake. Heldigvis.

En del lesere vil sikkert kjenne igjen det svenske folkeeventyret, ”Mester Skredder” (”Mäster Skräddare”). Den prisbelønte bildebokkunstneren Fam Ekman har brukt eventyrmotiver flere ganger, men selv om historien er kjent for mange, er det tegningene i Ekmans bok som gir eventyret nytt liv.

Fargerik fantasi, grå virkelighet
Dessuten har Ekman lagt til et element som ikke finnes i det tradisjonelle eventyret, men som i hennes bildebok får stor betydning, nemlig forestillingene og drømmene til den lille mannen: Han forestiller seg hvordan de nye plaggene skal bli – og like viktig: hvordan han selv skal framtre i dem. Når han sovner, drømmer han om dem. Virkeligheten, derimot, viser seg å ikke være like forgylt.

Bildene formidler denne kontrasten på en ypperlig måte: I forestillingene og i drømme er den lille mannen stor. Plagget han fantaserer om, framtrer i en sterk og glad farge. Til og med tommelen lyser sterkt gult, og pryder også selve bokomslaget.

Inne hos skredderen er det langt mer stilisert, grått og kjedelig – og den lille mannen er liten, og skredderen er stor. Her er det enkle strektegninger i svart/hvitt. Den lille mannen når ikke engang opp til stolen til skredderen, mens skredderen, på sin side, velger å sitte på bordet – eventuelt under. Til tross for de fargeløse bildene, er det altså mye humor å finne: Ved første besøk sitter han oppå bordet med nål og tråd i hendene sine, men uten å sy, ved andre besøk spiser han kake og drikker te, tredje gang leser han en bok om jakt og fiske (!), fjerde gang sitter han bare oppå bordet, uten å gjøre noen ting, det samme femte gangen, men da ligger han på bordet. Sjette gang kravler han rundt på gulvet og leter etter noe han har mistet – er det nåler? Eller er det spiker? Syr gjør han i alle fall ikke! – og den syvende og siste gangen har han rett og slett gjemt seg under bordet, som om han faktisk skammer seg.

Hvorfor blir han da kalt Mester Skredder? Den store avstanden mellom yrkestittel og faktisk utførelse blir unektelig komisk. (Men, kan vi vel være fristet til å spørre, er det ikke ofte slik?)

Absurd meningsfylde
Det store spørsmålet er selvfølgelig: Hvorfor er den lille mannen fornøyd? Ja, til og med med en tommel? Og hva i all verden er det egentlig som skjer med stoffet? Det blir jo bare borte, mens skredderen selv spiser kaker og dyrker fritidsinteressene sine. Er han en skurk, som bruker stoffet til andre ting – eller er han bare en elendig skredder og en løgnhals?

Leseren blir sittende igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Vi lurer på hvordan det går, ja, på mange måter kan vi snakke om en stillferdig pageturner – før det hele ender i et rungende ingenting. Selv om vi kjenner historien fra før, blir vi lurt, akkurat som den lille mannen.

Som høytlesningsbok er Stoff ypperlig. Den repeterende dialogen har en sterk lydlig virkning; rytmen i gjentakelsene blir nærmest som en regle, og samtalen får et underlig preg. Mest av alt er nemlig Stoff en morsom og absurd barnebok som både barn og voksne vil ha glede av. Samtidig åpner den opp for både undring og forvirring. Kan hende ligger det også et dypere budskap i boka: Hvis vi godtar løgnene til øvrigheten – her representert ved skredderen – risikerer vi å stå tomhendt tilbake. Men da har vi i det minste hatt drømmene våre underveis. Til syvende og sist er det kanskje inne i hodet, i fantasien, at livet virkelig får mening.