Straff: Australia!

Etter sju titler i serien Lisa og Nils i farlige farvann, en serie om to ungdommer som opplevde altfor mye dramatikk under familiens jordomseiling, begynner Tor Torkildsen på ny frisk. Denne gangen har han valgt å ta utgangspunkt i et historisk stoff som ikke er mindre dramatisk: Deportasjonen av straffanger fra England til Australia.

Hovedpersonen er nordmannen Peder Larsen, 15 år. Vi treffer ham i 1820 i London idet han blir akterutseilt av barken Familiens Lykke fra Haugesund, hvor han var førstereisgutt. Det er vinter og han er et ynkelig skue. Ranet for klær og sko, uten engelskkunnskaper eller penger. Han skjønner fort at her gjelder det å overleve. Han stjeler noen klær og sko med stort hell, men det er når han rapper et brød fra en baker, at det fatale skjer: Han blir tatt. Etter en tid i fengsel, blir han dømt til 7 års deportasjon til Australia. En helt vanlig straff for en slik forbrytelse i datidens England hvor en ble hengt om en ble dømt for å ha stjålet seks shilling.

Det er en ytterst hard og nådeløs verden den uskyldige guttungen har rotet seg inn i. Heldigvis tar den eldre, kyndige medfangen John Smith ham under sine vinger. Han kan både overlevelsens kunst og norsk og blir Peders venn, engelsklærer og mentor i fangelivet. Særlig når også John Smith blir dømt til deportasjon, aner vi at det skal komme til gå den sympatiske og lærenemme Peder riktig godt på hans ferd, selv om han kommer til å oppleve svært mye dramatikk.

Vi blir også fortalt parallellhistorien om Mary O’Grady fra Irland. Hun er omtrent jevnaldrende med Peder og arbeidet som tjenestejente da ulykken rammet henne. Det skjedde da arbeidsgiverens sønn, som hadde for vane å forgripe seg på tjenestejentene og sette barn på dem, forsøkte å komme inn under skjørtene til Mary. Hun forsvarte seg, men ble gjengjeldt med anklagen om at hun var tatt på fersk gjerning i ferd med å stjele penger på herremannens rom. Hennes ord mot hans. Utfallet er gitt og hun blir også dømt til deportasjon. Til overmål treffer Mary på John Smiths kjæreste Sarah i fengselet, som tar henne under sine vinger akkurat på samme måte som John Smith har tatt Peder under sine. Til slutt befinner de seg på samme skip alle fire. Parallelliten er drevet langt og enda lengre. Akkurat som Peder planlegger hevn mot de dårlige skipskameratene som sørget for å få ham akterutseilt (tør jeg spå at de befinner seg i Australia), har Mary skaffet seg en farlig erkefiende som har mye å hevne i kvinnefengselet. Det er all mulig grunn til å tro at de ganske hemmelighetsfulle mestertyvene John Smith og Sarah også kan hoste opp noen farlige fiender når det gjelder. Det er altså duket for dramtatikk såvel som romantikk med disse fire i hovedrollene.

Mens de siste bøkene i serien om Lisa og Nils og deres vidløftige eventyr jorden rundt bar preg av at serien hadde vart lenge nok, blir den første boken i serien om Peder Larsen interessant ikke bare på grunn av den bemerkelsesverdige og brutale historiske bakgrunnen. Utformningen av karakterene er også gjort ganske omhyggelig med tanke på at de skal være bærere av en serie. Mens Mary og Peder neppe har så store overraskelsene å by på i fremtiden utover sitt heltemot, har nok Sarah og John Smith mer å varte opp med. Torkildsen har også kunnskaper om seilskuter og livet om bord. Han spekker teksten med alderdommelige sjømannsuttrykk som gjør at miljøet virker autentisk og at en virkelig trenger glossaret til slutt. Til tross for en god begynnelse kan en likevel lure på om ikke litt vel mye ligger i kortene allerede. Vi kan forutse romantikk og hvor den skal blomstre. Vi kan forutse sjalusi, brudd og forening. Vi kan forutse bortføringer og redningsaksjoner. Gullgraverrush. Noe om aboriginiene. Første bind bærer også bud om sjablongmessige helter: Peder og Mary er de tapre og uskyldige som aldri gir seg, og John og Sarah de bedrevitende og lojale som vet hva som skal til.

Trolig serverer likevel Torkildsen en riktig blanding av spenning, eksotisk miljø og forutsigelighet og vil få med seg mange lesere inn i sin nye serie.