Strålende tissing

Sol og skyer feirer tissingens mirakel på forsiden av Svein Nyhus’ nyeste bildebok. Trær og blomster strekker seg fra bakken mens dyr og insekter følger nysgjerrig med. I sentrum for omgivelsene står en gutt og urinerer.

Forsideillustrasjonen inntar nærmest sakrale dimensjoner, med et omriss av perleporten som åpenbarer seg i horisonten. Samtidig kan den himmelske inngangen se ut som en stilisert regnbue. Følelsen som beskrives er uansett ikke til å ta feil av; den lille gutten befinner seg i en tilstand av salig fryd. Som speiling av øyeblikkets mestring fungerer omslaget perfekt.

Guttebok

At Nyhus stiller inn på gutters måter å tisse på gjør nok boken til en utpreget guttebok. Når det er sagt har Nyhus også valgt å inkludere en tissende jente i innlegget på side to. Også i teksten nevnes det lettere humoristisk forskjeller på mannlig og kvinnelig tissing. Pappaen «tar med mobilen. Mamma bruker papir.»

Blant de bedre barnebøkene om tissing fra 2000-tallet må nevnes særlig Kari Grosmanns humoristiske og pedagogiske Lillesøster skal tisse (Gyldendal, 2002) samt Reidar Kjelsens herlig rampete Tissemus (Cappelen Damm, 2012). Førstnevnte passer for begge kjønn, mens Tissemus retter seg spesifikt mot gutter. Steder å tisse kombinerer det beste fra disse bøkene.

Vannlating høyt og lavt

Steder å tisse har en tittel som åpner for mange vinklinger. I innleggene foran og bak i boken understreker kunstneren bredden i tematikken ved å tegne inn ulike måter å tisse på. Kreativiteten er stor, fra tissing i kumlokk til tissing på blink, og endatil tissing gjennom et utklippet hull i et papir. Tissing på do, utedo og urinal er også med. Men mest av alt handler både tekst og illustrasjoner om å tisse utendørs.

Som vanlig hos Svein Nyhus er det duket for humor, estetikk og alvor i kombinasjon. Den pågående koronasituasjonen kommer eksempelvis til syne ved at gutten har på seg en ansiktsmaske i en av scenene. Senere i boken har en voksen en ansiktsmaske på haka. Blant de lekne og søte illustrasjonene i innlegget skjuler det seg en gutt som har tisset i buksa.

Når familien venter mens en gutt tisser, spør faren: «Er du ferdig snart?» «Nei» svarer gutten. «Jeg tar en pause. Og tenker litt». Budskapet til Nyhus er klart: Ikke stress barnet, men gi det tid.

Kur mot nattvæting

En hel bok om steder å tisse kan kanskje synes søkt for voksne. Men det kan finnes gode grunner til å oppfordre barn til å tisse ofte og på uvante steder. I behandlingen av dag- og nattvæting hos barn anbefales ofte økt hyppighet av tisseintervallene, slik at barnet unngår å holde seg. Til slik trening kan det være en god oppskrift å gjøre tissingen til en lek, slik Nyhus gjør i boken sin.

Tissing i sengen er hovedtema for et oppslag på side 18 og 19, hvor gutten husker tilbake til en natt han måtte tisse og det ble vått i senga. Skildringen av natten er stille og ettertenksom, med flere parallelle fortellinger i bildene. Månen feller en tåre i stilltiende sympati.

Måten Nyhus skånsomt og varsomt introduserer dag- og nattvæting som problemstillinger i boken er mesterlig gjort. Minst like imponerende er at boken hans fronter en mulig løsning ved at den stimulerer til økt tisselyst.

Heldigital estetikk

En annen ting som imponerer, er de utsøkte, heldigitale illustrasjonene. Stilen og fargetonene minner om omslaget til Gro Dahle og Svein Nyhus’ bildebok Akvarium (Cappelen Damm, 2014) hvor fargepaletten utelukkende består av varme, gule og kalde, grå fargetoner i kombinasjon med svart. De to hovedfargene brukes effektivt til å fremheve viktig innhold og sette detaljer opp mot hverandre.

Stilen er også gjenkjennelig fra Gro Dahle og Svein Nyhus’ bildebok Dragen (Cappelen Damm 2018) som handler om familievern og en ustabil, aggressiv mor. En av de mest dramatiske scenene fra denne boken er gjenskapt i Steder og tisse, på side 20-21. I den opprinnelige scenen bekjempes den illsinte dragens flammer av en standhaftig dragetemmer. I den nye boken ser vi en brannmann i kamp mot en uviss fiende.

Tissing som bevis

Brannmannen tar form av en mulig brannstifter i den nye boken. På bakken bak ham ligger nemlig en brukt fyrstikk og et trusselbrev med påskriften «Rasisit». I bakgrunnen titter et forskremt pikeansikt frem.

Detaljene er lagt inn av Svein Nyhus etter at den kommende boken hans ble forsøkt brukt som bevis i rettssaken mot Laila Bertheussen i fjor høst. Språkprofessor Sylfest Lomheim, som var ekspertvitne, mente ordet ‘tisse’ i trusselbrevene hun sto anklaget for å ha skrevet pekte mot en kvinne. Forsvarerens tese var derimot at både menn og kvinner bruker ordet ‘tisse’, og beviset var Nyhus’ kommende bok. Når det viste seg at det dreide seg om en bok for barn, holdt ikke denne argumentasjonen i retten. Menn sier angivelig kun ‘tisse’ når de snakker til barn. Ellers sier de ‘pisse’, ifølge Lomheim.

Når enden er god

At Steder å tisse nok når ut best til gutter, gjør den samtidig ekstra gjenkjennelig for denne målgruppen. Vekten på ett kjønn om gangen gjør det til en rendyrket fortelling.

Flere tissende jenter har som nevnt likevel sneket seg inn. Tør vi håpe på en oppfølger for jenter?