Svar til Fjeldberg – Sakprosakritikken

Svar til Fjeldberg – Sakprosakritikken

«Det er dessuten problematisk at Fjeldeberg definerer sakprosabøker som ”journalistikk mellom stive permer”. En slik definisjon legger alt for trange rammer for en videre refleksjon rundt sakprosa som språklig uttrykk for menneskers brokete kunnskap om seg selv og den omliggende verden.» 

nina goga
Nina Goga
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen

Denne kommentaren er skrevet med utgangspunkt i min rolle som sakprosakritiker og som medlem av Kulturrådets vurderingsutvalg for innkjøp av ny norsk sakprosa for barn og unge. 15.oktober publiserer barnebokkritikk.no et innlegg av Guri Fjeldberg der hun presenterer sine råd for sakprosakritikken. I innlegget anbefaler Fjeldberg sakprosakritikeren å ta i bruk hennes egne favorittøvelser som kritiker. Det vil si å jakte på feil og mangler, undersøke forbindelsen mellom økonomi og produkt, fremsette påstander om ulike komiteer, utvalg og juryers avgjørelser og tenkemåter og argumentere for journalistikkens logikk og arbeidsmåter. Dette må gjerne være Fjeldbergs råd, men jeg synes likevel en slik tilnærming til litteraturen blir for sensasjons- og slagordpreget.

Det er dessuten problematisk at Fjeldeberg definerer sakprosabøker som ”journalistikk mellom stive permer”. En slik definisjon legger alt for trange rammer for en videre refleksjon rundt sakprosa som språklig uttrykk for menneskers brokete kunnskap om seg selv og den omliggende verden.

Å være kritiker handler etter min mening først og fremst om å forsøke å forstå litteratur som språklig bearbeidelse av menneskers observasjoner, erfaringer og holdninger uansett om dette er uttrykt gjennom skjønn- eller faglitteratur. Det innebærer at det å vurdere hvordan noe, et fagstoff for eksempel, er formidlet, er blant kritikerens viktigste oppgaver. Måter å formidle på viser også måter å forstå på; både kunnskapsstoffet og den tiltenkte mottakeren av det stoffet som formidles. Et stoff som ikke er forstått godt formidles sjelden godt, og en formidler som ikke tilpasser formidlingsmåten til de leserne hun eller han ønsker å nå, når heller ikke ut med stoffet.

En kritiker må gjerne dobbeltsjekke fakta og forsøke å finne ut hvilke økonomiske rammer et bokprosjekt er blitt til innenfor, men dette arbeidet bør ikke overskygge eller gå på bekostning av kritikerens arbeid med å gjøre rede for, reflektere over og problematisere på hvilke måter kunnskap formidles til barn og unge og hva måtene å formidle på kan bety for lesernes utvikling av et språk for den verden han eller hun skal leve i.

Dette er en kommentar til debattinnlegget fra Guri Fjeldberg: Innspill til prosakritikken

Nina Goga

3 thoughts on “Svar til Fjeldberg – Sakprosakritikken

Comments are closed.