Sverdbæreren

Boktittel: Sverdbæreren
Forfatter: Ragnheiður Gestsdóttir
Illustratør: Tone Myklebost
Forlag: Damm
Årstall: 2006
Antall sider: 255
Et spill med roller Anmeldt av Silje Mella I Sverdbæreren møter vi 16 år gamle
Et spill med roller
Anmeldt av Silje Mella
I Sverdbæreren møter vi 16 år gamle Signy som er hekta på rollespill. Hver uke spiller hun sammen med vennene sine, og ved historiens begynnelse har hun akkurat utformet sin nye heltinne, Leda. Spillekvelden ender tragisk ved at hun og vennene kommer ut for en bilulykke. Signy blir hardest rammet, og havner i koma. Her utarter rollespillet seg i dobbel forstand. I den virkelige verden ligger Signy på sykehus, mens familie og venner våker over henne. I sin komatøse tilstand har Signy glidd over i rollen som Leda, i en verden der alver og troll regjerer. Leda er utpekt som Sverdbæreren – den som skal hjelpe alvefolket til å gjenvinne fred og harmoni. Men vil Leda takle oppgaven? Og vil Signy klare å finne tilbake til den virkelige verdenen?
Sjangerhybrid
Ragnheiður Gestsdóttir er mest kjent for sine ungdomsromaner, men har også skrevet og illustrert islandske eventyr. Eventyret som inspirasjon og bakgrunnstekst er tydelig i Sverdbæreren, som befinner seg i et originalt skjæringspunkt mellom eventyr, realisme og fantasy. Den islandske naturen opptrer som en sentral og lett gjenkjennelig kulisse, både i den virkelige så vel som i eventyrverdenen. Som sjangerhybrid innehar romanen derfor et interessant og spenstig utgangspunkt, og forfatterens forkunnskaper om eventyr etterlater solide avtrykk. Blant annet er Ledas gode hjelpere alver, svaner, hester – alle sammen velkjente figurer fra islandsk folkediktning.
Karaktersvikt
Kanskje har forfatteren bevisst lagt opp til Ledas mange gode hjelpere for å knytte romanen nærmere det islandske eventyret. Dessverre viser det seg at slike finesser lammer selve historien. Leda fremstår som svak og hjelpeløs, og gjennom alle hennes prøvelser er hun avhengig av hjelp for å lykkes. Som leser blir man regelrett irritert av hennes strabasiøse ferd og mangel på utvikling som heltinne. Leda overmannes stadig av sin egen uungåelige menneskelighet som sult og trøtthet, og legger seg støtt og stadig ned for å sove, når hun egentlig burde vise handlekraft. Her savnes en sterkere og mer sympatisk heltinne. Romanen legger opp til at Leda mot slutten blir modig og tøff, men dette blir snarere en påstand fremfor direkte forankret i handlingen. Karakterene fra den virkelige verden er til gjengjeld for lite komplekse, og tegnet med brede penselstrøk. De er mer lik sjabloner enn troverdige personer. Bestemoren er bare god og innsiktsfull, faren er bare innbitt og bekymret, moren er nervøs, søsteren er kald og bitter, og broren er en skvetten narkoman.
Språklig umodenhet
Teksten skjemmes også av gjentatte språklige svakheter. I romanen forekommer flere klisjépregete sitater: ”Det er som om blodet fryser i årene hennes” (s. 58). Andre formuleringer er upresise: ”Vannet er mer varmt enn lunkent” (s. 37). Enkelte setningskonstruksjoner er direkte klønete, som når legen vurderer Signys søster Helga: ”Flott, men litt kald. Kul var kanskje det rette adjektivet” (s. 44). Er det troverdig at en lege tenker som en fjortis? Utfra den øvrige handlingen kan det dessuten virke som om det engelske ordet ”cool” er rettesnoren her, slik at ”kul” egentlig burde vært oversatt som ”kjølig”. Det er vanskelig å si om det er forfatteren selv eller oversetteren som har gjort en slett jobb. Muligens er språket forsøkt tilpasset et ungdommelig nivå, uten å lykkes.
Blodfattig
Det hjelper at forfatteren med sikker penn makter å veksle ubesværet mellom de to verdenene, drøm og virkelighet, eventyr og realisme. Fortellingen og tidsforløpet glir godt og uproblematisk mellom skildringen av Ledas alveverden og Signys stillstand. Men et bærekraftig skjelett i form av en god komposisjon hjelper så lite når kjøttet blir for magert og blodet for tynt, slik uengasjerende handling og dårlig formulert språk fører til.
Prisvinner
Forfatteren og illustratøren Ragnheiður Gestsdóttir ble tildelt Nordisk Barnebokpris i 2005 for hennes forfatterskap, med hovedvekt på romanen Sverðberinn (Sverdbæreren på norsk). Prisen ble opprettet i 1985 av Nordisk Skolebibliotekarforening, og består av et diplom og en kunstgave. Tidligere vinnere er profilerte forfattere som Lene Kaaberbøl, Annika Thor, Ulf Stark, Bjarne Reuter og Eirik Newth.