Tittel: Sykehusboka
Tekst: Taran Bjørnstad
Illustratør: Tone Bergan
Forlag: Aschehoug og Rikshospitalet HF
Årstall: 2007

ISBN 978-82-03-24952-5

En sykehusdagbok for barn, som skal hjelpe barnet med å bearbeide vanskelige opplevelser og lette kommunikasjonen med de ansatte.

Sykehusboka

Sykehusbok for barn

Bakgrunn

Sykehusopphold kan være traumatisk for de små. For ikke mange tiår siden var det vanlig at barn i sykehus ble fullstendig avskåret fra sitt nettverk, med minimal kontakt med sine foreldre og søsken. Nå er barns rett til å ha foreldre hos seg på sykehus lovfestet, og forholdene legges til rette for å ivareta barnas behov på en best mulig måte. Likevel er det potensial for bedre kommunikasjon med barna som pasienter, og Sykehusboka er et godt initiativ i så måte. Boka har et bredt mandat; både å forklare barnet hva som skjer i kroppen, gi barnet mulighet til å uttrykke sine følelser og tanker omkring det som skjer, og samtidig være et verktøy for helsepersonell i kommunikasjonen med barnet. Den skal altså hjelpe både barn og voksne. Derfor har Rikshospitalet også laget en brukermanual for helsepersonell (se rikshospitalet.no)

Målgruppe
Sykehuset angir at boken er ment for jenter og gutter mellom åtte og tolv år. Videre sies det at den henvender seg til barn som er innlagt to dager eller lengre, og til kronisk syke barn som er til poliklinisk behandling.

Monstre og djevler
Boka består av syv deler. De første seks er laget etter et skoledagbokprinsipp, som på en underholdende måte oppfordrer barnet til å fylle ut opplysninger om seg selv, sitt liv og sine opplevelser på sykehuset. Det er rom for at helsepersonell kan tegne, skrive og forklare. Dette hjelper barn med å forstå, på et tilpasset nivå, hva som skjer i kroppen deres, og hvorfor man må stikke i dem, måle blodtrykk og temperatur, og gjøre alle disse andre ubehagelige tingene. Dette åpner for et mer personlig forhold mellom barn og behandlere. Høydepunktet er undersøkelseskortene, der man kan krysse av for å ha møtt monstre. Senere dukker også noen smådjevler opp. Illustrasjonene er gjennomgående til hjelp for å uttrykke følelser.

Aron og Elvis
Sykehusbokas syvende del er skjønnlitterær. Fortellerstemmen tilhører en liten gutt som er innlagt for operasjon. Han skriver til sin hund Elvis. Fortellingen strekker seg over de 13 dagene han er innlagt, og er en fin fremstilling av et barns opplevelse av sykehus. Språket er enkelt, historien er underholdende, og slutten lykkelig. Både sykehusmonstre, gjenferd og Dracula er med, og alle viser de seg å være gode på bunnen. Fortellingen later til å ha som mål å fortelle barn at de tror sykehus er skummelt, men så går det bra til slutt likevel. Og ikke minst at legene er snille.

Pedagogisk og underholdende
Inntrykket av boken er at den tidvis er svært avansert, men også morsom og lett tilgjengelig. Den har både en pedagogisk og en underholdende side. Den egner seg best for barn som er innlagt over en viss tid, da den er omfattende. Fargene og illusjonene er tiltalende, men gjennom hele boka er det et problem at skriften i andre farger enn svart er vanskelig å lese på grunn av dårlig kontrast til bakgrunnen.

Dersom barnet skal bruke boken alene, krever den gode lese- og skriveferdigheter, men med hjelp fra voksne kan den også være nyttig for relativt små barn.

Opplysningene barna inviteres til å gi kan – dersom helsepersonell får tilgang til dem – fortelle mye om den lille personen som er syk. Boken kan derfor være et fint innfallsverktøy til samtale om opplevelsene barnet har, og om barnets hverdag og liv utenfor sykehuset, som igjen er avgjørende for å yte best mulig hjelp – uansett grunn til oppholdet. Boka kan med andre ord hjelpe barnet med å bearbeide opplevelsene både under oppholdet på sykehuset, og i ettertid.



Skrevet av:
Kommentarer