Takk til mamma og Astrid

Jeg var ikke så ivrig da jeg for første gang kunne ta bilder med telefonen, ikke var jeg så euforisk når muligheten til å surfe på nettet med mobilen kom heller. Men jeg husker godt da damen på biblioteket kom bort til meg og fortalte meg at det var på tide å ta skrittet inn i voksenavdelingen.

Jeg hadde vanket på biblioteket helt siden jeg hadde knekt lesekoden; ikke da jeg forsto at en rekke bokstaver kunne bli en setning som ga mening, men da jeg forsto at setninger kilte noe i meg som jeg senere forsto var et hav av fantasi.

Som barn var jeg lett å distrahere. Det at jeg vokste opp med bøker i bokhyller og ikke nips og pyntegjenstander, førte ikke til at jeg begynte å lese, det var moren min sin tålmodighet som skapte leselysten min. Hun pleide å lese for oss da vi var barn, jeg er den eldste i en søskenflokk på tre. Når vi ble gamle nok til å lese selv, fortsatte hun å rope på oss og vi kroet oss sammen i sofaen. Jeg ble aldri engasjert av Den hemmelige hagen av Frances Burnett, eller satt oppslukt når hun leste Oliver Twist av Charles Dickens. Men jeg likte å høre stemmen hennes, det var noe beroligende og trygt i det å kjenne at hun hadde og tok seg tid til oss.

Når hun ikke leste for oss fant hun bøkene vi kunne lese på egenhånd. Jeg var den vanskeligste av oss, og derfor lovte hun meg penger hvis jeg leste. Fem kroner for å lese tjue sider. Jeg leste mange tjuesidere uten å bli engasjert, helt til mamma kom med en bok av Astrid Lindgren, Mio, min Mio.

Jeg leste de første tjue sidene, og når jeg hadde lest dem ut, klarte jeg ikke å stoppe før jeg hadde lest ut hele boken. Det ble mitt første og sterkeste barnebokminne. Den boken som fikk meg til å forstå at ord og setninger ble til noe helt annet inni meg.

Når noen spør meg hvilken bok som har betydd mest for meg som forfatter pleier jeg å svare at det ikke er en bok men tre. Mio, min Mio var den boken som fikk meg til å lese og forstå at bøker kunne få meg til å boble over, Jonas av Jens Bjørneboe fikk meg til å se at akkurat de samme bokstavene i en litt annen rekkefølge kunne fortelle meg noe viktig, og Autistene av Stig Larsson viste meg hvor elegant og rått man kunne bruke språket.

I dag tar jeg det som en selvfølge at jeg kan ta bilder med mobilen og at jeg kan søke meg fram i hele verden ved hjelp av en liten skjerm, men er det en ting jeg aldri kommer til å ta for gitt, er det den forfatteren som skriver den boka som vekker leselysten i et menneske som setter sammen bokstaver til ord og setninger.

For meg vil den forfatteren alltid være Astrid Lindgren. Uten henne hadde jeg aldri skrevet bøker, kanskje aldri lest dem heller som ung og voksen. Men bokhyllen min bugner av bøker, og det er takket være mamma.

Ruben Eliassen (f. 1968) er forfatter og illustratør som er særlig kjent for Phenomena-serien, en serie fantasyromaner for barn. Han har ellers bakgrunn fra musikk- og reklamebransjen.

Ruben sender stafettpinnen videre og vil utfordre Reidar Kjelsen til å dele sitt barnebokminne neste gang.