Tenkofil – bøkene

Tenkofil – bøkene
Cover image

Oscar Brenifier
Hva tenker du om FØLELSER?
Illustrert av Serge Bloch

Hva tenker du om FØLELSER?

Oscar Brenifier

Omnipax

2005

["92"]


Cover image

Oscar Brenifier
Hva tenker du om GODT OG VONDT?
Illustrert av Clement Devaux

Hva tenker du om GODT OG VONDT?

Oscar Brenifier

Omnipax

2005

["92"]


Cover image

Oscar Brenifier
Hva tenker du om LIVET?
Illustrert av Jérôme Ruillier

Hva tenker du om LIVET?

Oscar Brenifier

Omnipax

2005

["92"]


Tankefôr for tenkofileFilosofi er i vinden, – og vindretningen peker mot skolen. Fra høsten 2006

Tankefôr for tenkofile
Filosofi er i vinden, – og vindretningen peker mot skolen. Fra høsten 2006 er det mye som tyder på at filosofi kan bli nedfelt i nye læreplaner, enten som eget fag, eller som en integrert del av andre fag. Filosofering både i klasserommet og på hjemmebane, fordrer voksenpersoner som kan styre en diskusjon, uten å bremse eller legge lokk på små filosofers tankespinn. Tenkofil- serien kan muligens bidra til dette ved å danne utgangspunkt for samtaler rundt livet, døden og søskensjalusien, for bare å nevne noe.

Oscar Brenifier er filosof og pedagog med tilhørighet både i Canada og Frankrike. I samarbeid med en gruppe elever og lærerer fra byen Nanterre, har han utviklet en serie på tre bøker som kan brukes som utgangspunkt for filosofering både i og utenfor klasserommet. Hver bok er delt inn i seks undertemaer. Innunder paraplytittelen ”godt og vondt”, finner vi diskusjonsemner som snillhet, lydighet, sannhet og frihet, mens sjalusi, konflikt, sjenanse og kjærlighet faller innunder samlebegrepet ”følelser”. Alle de tre bøkene er bygget opp over det samme prinsippet. Hvert delemne innledes med et spørsmål som så besvares på mange forskjellige måter. Til hvert svar stilles det så nye spørsmål som oppmuntrer til nok en tankerunde. For eksempel: I Hva tenker du om LIVET?, introduseres delemnet ”Lykke”. Det overordnede spørsmålet for lykkekapittelet er ”Hvordan kan du bli lykkelig?”, etterfulgt av svarforslaget ”Ved å gjøre det bra på skolen”. Dette svaret følges videre opp med tre innsigelser:

    1. Jo, men…
    1. Er en dårlig karakter en katastrofe?
    1. Hvem er gode karakterer viktige for – deg eller foreldrene dine?
    Og hva hvis du får en god karakter uten å ha forstått noe som helst?

Så stilles det samme spørsmålet nok en gang: ”Hvordan kan du bli lykkelig?”, men denne gangen er svaret et annet, – nemlig ”Ved å gjøre det jeg liker”, som igjen leder til nye motspørsmål av typen ”jo, men…”

Slik presenteres til sammen atten temaer som voksne og barn kan bryne seg på i fellesskap. Bøkenes faste oppsett, med spørsmål, mulige svar og en ny rekke spørsmål, gir samtalen en struktur, som formodentlig bare er ment som et utgangspunkt for videre arbeid. For det kan lett bli monotont hvis man skal følge dette mønsteret slavisk. På slutten av hvert emne presenteres en oppsummerende tekst. Denne er ikke ment som noen fasit, men bidrar til å samle trådene til en viss grad. Som et siste ledd i tankerekken benyttes så en forklarende pekefinger, bokstavelig talt, ved at den siste siden i hvert kapittel har et ikon i form av en løftet hånd, fulgt av overskriften ”Hvis du lurer på dette, så er det…”

    1. …for å finne ut hva lykke er for deg uten å blande den sammen med hva lykke er for andre.
    1. …for å huske på at du kan være din egen lykkes smed og at du ikke bør stole for mye på tilfeldigheter og flaks.
    …for å gi deg lov til å være lykkelig med det du har og den du er.

Og det er denne avslutningsfasen jeg som bruker av bøkene ikke helt forstår meg på. For Brenifier understreker innledningsvis at den filosofiske samtalen er uten fasit. At det mystiske, overraskende og forvirrende er vakkert og spennende. Likevel presenteres hobbyfilosofen avslutningsvis overfor en trepunkts forklaring på hvorfor hun lurer på det hun lurer på, noe som gir inntrykk av at forfatteren likevel ikke klarer å holde fingrene av fatet, og doserer litt overfor barnebrukeren, sånn helt på tampen. Fôr for tanken er disse utgivelsene like fullt. Og snop for øyet. Bøkene er delikate i pastellfarget resirkulert papir. Hvert delemne befinner seg bak et eget skilleark med sin egen fargekode. Lykken er lysegul, ulykken brun, mens døden befinner seg bakerst på grått papir. De tre illustratørene bidrar med hvert sitt uttrykk, men med en matchende enkelhet i streken. Små figurer akkompagnerer hvert enkelt spørsmål og bidrar i mange tilfeller med en undertekst som på finurlig vis belyser spørsmålet. ”Er det sånn at kjærlighet bare bringer lykke?” undres det, mens en åpenbart forelsket liten fyr har kastet sine øyne på det motsatte kjønn. Hun fremstår på sin side som en moderne pakkeløsning med intet mindre enn fem stykk avkom på slep.

Dette er utgivelser som tar opp de store spørsmålene på barns premisser, og som samtidig tar barnlige filosofer på alvor. Her finnes spørsmål som sender tankene i mange og uvante retninger, og som bidrar til å belyse problemstillinger fra flere kanter samtidig. Slik blir Tenkofil – serien en viktig ressurs når små og store skal tøye tankevirksomheten. I disse tekstene ligger kimen til den filosofiske samtalen, – den som i beste fall leder til nye gode spørsmål. For som Brenifier selv sier, – ”tanken er en vei uten ende”.

Mette Moe

Født 1970. Allmennlærerudannet med hovedfag i nordisk litteratur fra UiO. Har jobbet som lærer i grunnskolen og videregående skole. Førstelektor i norsk ved grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet Storbyuniversitetet. Foto: Syver Reinton