Til fyret med Mimbo Jimbo
Boktittel: Mimbo Jimbo bygger et fyrtårn
Forfatter: Jakob Martin Strid
Illustratør: Jakob Martin Strid
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Årstall: 2016
Antall sider: 68
Den sjette boken i serien om elefanten Mimbo Jimbo er et friskt pust av galskap, fingerferdighet og barnlig logikk.
Den lille, blå elefanten Mimbo Jimbo har en kjempestor lyspære, og bestemmer seg for å bygge et fyrtårn med den. La gå at det ikke er noe hav i nærheten, og at han glemmer å tenke på trapper, dører og vinduer – med venners hjelp og en smule fingerferdighet ordner det meste seg.
Slik kan vi egentlig oppsummere hele karrieren til danske Jakob Martin Strid som barnebokforfatter: Trangen til å skape og viktigheten av å ha gode mennesker rundt seg er det som gir alt mening. Alle fortellingene hans har en blanding av humanisme og verdensvant kynisme som plasserer ham blant de beste barnebokforfatterne vi har. Så langt er seks bøker i serien om Mimbo Jimbo oversatt til norsk, i tillegg til et knippe diktsamlinger (blant dem Mustafas kiosk og Min Mormors gebiss), samt frittstående fortellinger som Da lille Larsens hus blåste bort og Den kjempestore pæra. Fellesnevneren er at Strid har en naturlig tilbøyelighet til å være på barnas og bråkmakernes parti. Det er helt greit å være uskikkelig og finne på masse bøll uten at det får konsekvenser, for på bunnen er mennesker (og dyr) grunnleggende gode. Denne toleransen for ramp er noe som har fulgt Strid siden han arbeidet som venstreradikal stripetegner i Politiken på 1990-tallet, og lot sitt tegnede alter ego angripe de fleste politiske avstøpninger med stor iver og avvæpnende naivisme. Det var også gjennomgangstemaet i Lille Frosk, en billedbok som handlet om en liten frosk som var så uskikkelig og forferdelig bråkete og utøyelig at han i bokens epilog endte opp som anerkjent og feiret samtidskunstner.
Bøkene om Mimbo Jimbo har utviklet seg radikalt fra starten som enkle bildebøker beregnet på unge lesere. Da Mimbo Jimbo og flodhestvennen Mumbo Jumbo dro på besøk til en venn i Japan i den tredje boken, føltes det nærmest episk sammenlignet med de foregående bøkene. Deretter ble det gradvis mer komplekst. Mimbo Jimbo og de store elefantene tok opp tema som familie og tilhørighet, mens fjorårets Mimbo Jimbo og den lange vinteren ble for avansert, actionfylt og for full av østeuropeiske referanser. Mimbo Jimbo bygger et fyrtårn har nedjustert fortellerambisjonene og oppjustert den kreative galskapen, og boken føles som det friskeste pustet i serien på en lang stund. For byggingen av fyrtårnet er bare halve historien: Når fyrtårnet først slås på, tiltrekker det seg den myteomspunne luftpiraten Baron von Rumpelstumpel, en ankomst som har blitt forvarslet av stadige høytlesninger fra biografien hans av fanboyen Post-Geparden (Geparden spilte rollen som postmann i Mimbo Jimbo besøker en venn, og tittelen har blitt hengende ved).
Tegningene i boken er levende og fargerike, med et detaljnivå som kan settes pris på både av barneøyne (avløpet fra luftskipets toalett går rakt ned i en bombe som henger klar til å droppes) og av voksne (det er ikke ofte at søte, tegnede dyr leser Ulysses eller bøker fra kaffebordforlaget Taschen). Strid veksler på sidelayouten som han finner det nødvendig, med alt fra dobbeltsidige, storslåtte illustrasjoner til små tablåer det er plass til på en halvside. Han er også svært glad i mekanikk og forvandlinger, og bruker denne lidenskapen med stor effekt når Baron von Rumpelstumpel overfaller Mimbo Jimbo & co med et arsenal som er en barnetegning verdig. Angrepet kommer så overraskende og er nærmest så upassende fryktinngytende at man ikke kan annet enn å le av den barnlige logikken i det hele.
Til å være helten i en barnebokserie er Mimbo Jimbo selv av den overraskende tause, sterke typen. Helt siden den første boken har personligheten hans vært en smule uhåndgripelig, og det er ikke alltid lett å uteske grunnen bak det han gjør. Da er det godt at han i denne boken er omgitt av venner som alle er tydelig beskrevet, fra den nervøst tvilende Tapiren til den endeløst fascinerte lesehesten Post-Geparden og den dyktige, kloke apen Frede. Måten sistnevnte konstruerer trappen i fyrtårnet på er pirrende plausibel, og bokens tidlige vektlegging av håndverk, problemløsning og samarbeid står i fin kontrast til den ståkete hurlumheien som avrunder boken.
Nettopp det mystiske i Mimbo Jimbos personlighet gjør at Strid kan fortsette å bruke figuren i et utall settinger og historier. Forhåpentlig vil et norsk forlag snart oversette Mimbo Jimbo laver kunst fra 2011, mens vi venter på neste møte med den lille, blå elefanten.
Les intervju med Jakob Martin Strid på Barnebokkritikk i morgen!
Les også Portrett av anarkisten som liten, blå elefant