Tilsvar til KI-debatt

Tilsvar til KI-debatt

Det var aldri i Barnebokkritikks tanker å undergrave illustratørenes yrkesforhold. Men vi burde sett at vi bidro til å gjøre det.

Barnebokkritikk (BBK) publiserte 20. mars en kommentar om kvalitet i barne- og ungdomslitteraturen, i lys av konflikten mellom Den norske Forfatterforening og Forfatterforbundet, skrevet av tegneserieanmelder Asle Sætre. Kommentaren, med tittel «Frå ketsjup til Kafka», tok blant annet sikte på å drøfte hvorvidt barn bør lese «hva de vil» fra begynnelsen av, eller om de kan veiledes i kvalitet allerede fra lesende barnsben. Må man gå fra ketsjup til Kafka, eller kan det være gåselever hele veien? For å bruke kommentarforfatters bilde.

Apropos bilde: Det er det dette gjelder. For det var ikke kommentaren som ble gjenstand for en påfølgende Facebook-storm, men KI-genererte illustrasjoner i teksten. Svært mange illustratører og forfattere har oppvist harme i kommentarfeltet over BBKs bruk av disse.

Vi har også fått en henvendelse fra Grafill, sendt til styreleder og redaktør, som vi har svart på. Vi har diskutert saken på styremøte. Selv deltok redaktør i en podkast med forfatter og tegneserieskaper Øystein Runde på Wunderdog, som publiseres med det første. Forfatter og illustratør Nora Dåsnes skrev 22. mars en kommentar i kjølvannet av diskusjonen på NBU med tittel «KI-illustrasjoner er en dolk i ryggen på illustratørene». Det er også verdt å merke seg Journalistens intervju med illustratør og avistegner Christian Bloom over samme emne, med tittel «Illustratøren slår alarm om KI – kommer til å utradere hele mitt yrke» 7. februar.

Barnebokkritikk forstår og anerkjenner reaksjonene, da bruk av KI-genererte illustrasjoner potensielt utgjør en trussel for levebrødet til illustratører. Ikke bare det, det utgjør en trussel for kvalitetssansen vi alle kan oppøves i, og regne for kunstnerisk forsvarlig, om vi bare får muligheten til å gjøre bruk av en slik type illustrasjoner. Ved bruk av KI-generte illustrasjoner eller innhenting av bilder fra steder som Wikimedia Commons, ser ikke leseren den artikkeltilpassede, kunstnerskapte illustrasjonen, men mer assosiative, vilkårlige bilder av ymse kvalitet og relevans.

Dette er BBK klar over. Det er opplagt, håper jeg, at BBK aller helst ville ønsket å bruke illustratører til å bildelegge våre kommentarer. Barnebokkritikks anmeldelser inneholder selvsagt alltid coverbilder og illustrasjoner som hører til boken. Vi er også nøye med å overvåke rettighetsspørsmål, i tekst og bilder. Når det gjelder kommentarer, er det en annen sjanger. Praksisen der er, uten illustrasjonsbudsjett, at vi henter eksterne bilder, f.eks. fra Wikimedia Commons.

Er det bedre å la kommentaren stå blank, bildeløs, som noen foreslår i FB-tråden? BBK mener ikke det, da vi også har andre journalistiske hensyn å ta. Kommentarer som ikke er bildelagte, leses mindre enn kommentarer som er bildelagte. BBK er i hovedsak støttet av Kulturrådet og Fritt Ord, dessuten også av Grafill, NBU og NFFO. Selv om BBK er et redaksjonelt uavhengig tidsskrift, er våre støttegivere opptatt av at vi har bredest mulig nedslagsfelt. Hva vi får i støtte, er avhengig av hva vi kan rapportere fra år til år, om bruk og relevans. Samtidig antar vi at støttegiverne – med sin ulike sammensetning – er like interesserte i at vi i størst mulig grad forholder oss lojale til fagfeltene vi representerer, når det gjelder kår for yrkesutøvelse.

Dilemmaet er altså at Barnebokkritikk ikke har budsjett til å hyre illustratører til kommentarer, selv om vi på alle måter forstår at det ville vært det ideelle, ikke minst fra vår kant. Vi vil imidlertid arbeide for å få bestilte, betalte og publiserte illustrasjoner inn i vår praksis heretter, i våre søknader.

Øystein Runde skrev i et av sine innlegg noe slikt som at Barnebokkritikk ikke har noen plikt til å holde illustratører i arbeid. Nei, det har vi ikke. Og vi er ingen fagforening for illustratører. Heller ikke for forfatterne. Vi har et kritisk oppdrag. Men vi har en plikt til ikke aktivt å bidra til å undergrave illustratørenes arbeid. Vi har også et mandat om å legge til rette for, skape og ta imot debatter, som denne, slippe folk til, og svare så godt vi kan.

BBK fjernet etter kort tid KI-illustrasjonene fra saken. Det er heller ingen presse-etisk ideell løsning, da vi derved ikke lenger vet hva vi diskuterer, for «nye lesere». Noen vil kalle det historieforfalskning. Men det var i stormen et forsøk på skadebegrensning, som står for redaktørs regning. Som alt annet i denne saken gjør.

Uten å forsvare seg for mye, og med all forståelse for at det kan storme i et kommentarfelt (selv reagerte jeg tidvis noe snurt, i min overveldethet), må jeg si at det er vanskelig å forholde seg til utsagn på FB-tråden som hevder at vi «lar oss blende av teknologi og «billig» arbeid». Etter 21 år i tidsskriftbransjen blir vi nok nødt til å gjøre noen feil underveis, men vi håper jo ikke inntrykket er at det er feilene som dominerer BBK. At man kan være uenig i BBKs bedømmelser av et verk, er en annen sak; det ligger i kritikkens natur. Men når vi gjør en feilbedømmelse som i dette tilfellet, handler ikke det om å være blendet, men om at når det dessverre aldri var et alternativ å hyre illustratør, så vi en mulighet for å bruke illustrasjoner som var mer tilpasset kommentaren enn Wikimedia Commons-bilder ville vært. BBK overblikket ikke signaleffekten dette hadde, der burde vi visst bedre, og det beklager vi.

Vi utviste ikke nok følsomhet for hvilken trussel KI utgjør for illustratørene, eller dermed for at publiseringen av disse illustrasjonene i seg selv vakte skrekk, for leserne som stoler på oss. BBK er avhengig av tillit fra brukerne, og vi vil gjøre det vi kan for å gjenopprette denne.

Planer/tanker Barnebokkritikk har etter denne diskusjonen, er:

  • BBK kommer i år til å inkludere i søknader at vi ønsker støtte til å honorere illustratører for oppdrag knyttet til debattinnlegg/kommentarer på nettsidene våre.
  • Vi vil arrangere en debatt om KIs rolle i barnebokkritikkfeltet på Nansenskolen på Lillehammer 30. mai (info om dette ligger ennå ikke ute).
  • Barnebokkritikk har fra før planlagt å arrangere en workshopserie der skribenter som skriver barnebokkritikk kan få oppfølging og veiledning til å videreutvikle sin unike «skrivestemme», for å dyrke skribenters originalitet som en motvekt til KI-genererte boksammendrag.
  • KI er kommet for å bli. BBK må forholde seg til det. Skal vi noensinne ty til det igjen, må vi bruke det med kløkt.

Foto: Selfie av Ingvild Bræin: «Hårreisende dårlig tenkt».

Ingvild Bræin

Født 1971. Redaktør i Barnebokkritikk. Bokanmelder i Dag og Tid, teateranmelder i Bergens Tidende og Shakespearetidsskriftet. Forlagskonsulent og forfatter. Mastergrad i nordisk språk og litteratur fra UiB.