Tilsvar til Walter Wehus

Ragnhild Malfang svarer i dette innlegget på Walter Wehus’ kommentar 28.1.21 der han hevder at fantasytegneserier for tiden hoper seg opp og blir likere. Malfang ser andre kvaliteter på samme feltet.

I 2018 skrev Walter Wehus betimelig om behovet for tegneserier for barn i Periskop: Tegneserien var i ferd med å bli utkonkurrert av andre medier, og var stort sett noe voksne leste. Han håpet at bl.a. Nordlys og Amuletten skulle bli startskuddet for ny satsning for tegneserier for barn godt støttet av kulturrådet.

Men nå i 2021 virker det som han ikke helt husker hva han håpet skulle skje. For nå skjer det! Det popper fram tegneserietalenter fra fjern og nær. Mange har vært ute på nett og bygget seg en fanbase før de har blitt plukket opp – flere har jobbet i årevis med historien sin. Men ifølge denne kommentaren, eller hva man skal kalle det, er det visst feil type tegneserier som kommer ut – da spesifikt på Egmont? Andre ville kanskje anmeldt hver tegneserie og sett på hvordan de framstår, men vi får ikke vite noe om dem annet enn at noen av dem virkelig er gode. Derimot brukes det mye plass på å klage på at det er for mange fantasytegneserier, og at Wehus er redd for at de slår hverandre i hjel – og fremstiller Egmont som kun opptatt av å melke Nordlyssuksessen. Det er nok ikke Nordlys forlaget overlever på, men det er sant at det er en stor suksess i Norge salgsmessig sett i forhold til andre barnebøker der opplaget ofte ligger på rundt 2000.

Som barne- og ungdomsbokformidler har jeg med glede sett at det kommer ut norske tegneserier som både tangerer og overgår verdenssuksessen Amuletten i hvordan de treffer de unge leserne. Men jeg har jo også sett hvordan man har jobbet hardt i de fleste norske forlag for å få fram disse bøkene. Suksessen til Nordlys var resultat av svært langvarig jobbing. Og å avfeie disse debutantene på Egmont som at de bare er gitt ut fordi de minner om Nordlys synes jeg er å devaluere hardt arbeid. Tvert imot tror jeg nok at det å ha sett hvordan man har jobbet med Nordlys har ført til at flere ønsker å gi ut bøker der – litt det samme man så med for eksempel Gyldendal i 2013 og fantasy-firerbanden Amundsen, Tornes, Almhjell og Pettersen som kom ut omtrent i en klump og førte til enormt oppsving i etterspørsel og manus av norsk fantasy igjen. Flere av dagens tegneseriemanus ble påbegynt i kjølvannet av dette og har blitt jobbet med i årevis. Og hva med de som skriver sosialrealistisk? Vidunderlige Nora Dåsnes, kule Jenny Jordahl eller fantastiske Magnhild Winsnes for å nevne noen – ingen har heldigvis ment man surfa på en selvbiografisk bølge ved disse utgivelsene, selv om det er en både nasjonal og internasjonal trend.

Jeg har nå i kveld lest Snøkattprinsen av Dina Norlund – nærmest en fabelfortelling om å dra ut i verden for å lete etter en magisk krone og møte både kjente og ukjente fiender. En spennende allegori over å ikke ta alt du blir fortalt for god fisk, og være åpen for at ting kan være annerledes enn du har blitt fortalt. Jeg har også lest Dragens øye – en medrivende fortelling om sjalusi, forventninger og uventede fellesskap med en ikke-binær hovedperson. Selv om flere av sjangertrekkene fra fantasy er til stede i begge, som for eksempel kampen mellom godt og ondt, er de veldige ulike i uttrykk og målgruppe, vil jeg si.

Jeg er storfornøyd med at det kommer masse ulike tegneserier for barn – om noen forlag gir ut mer fantasy, noen mer selvbiografisk og noen konsentrerer seg om humor eller basert på virkelige hendelser bryr jeg meg lite om, så lenge det totalt kommer ut et bredt tilbud for barn, unge og voksne. Men da fortjener de også en mer seriøs mottakelse enn Barnebokkritikk ved Wehus byr på her. Barnebokkritikk har tidligere hatt et stort imageproblem blant flere formidlere, og mottok mye kritikk for sjangerfiendtlige og tendensiøse anmeldelser. Wehus skriver seg dessverre inn i denne oppfatningen med utsagn som «Fantasy er en tradisjonsbundet sjanger som ofte gjentar de samme konvensjonene fra utgivelse til utgivelse» han er «redd leserne går lei av den innebygde fantasiløsheten til selv de beste historiefortellerne». Vi leser tydeligvis ikke de samme bøkene.

Jeg kan informere om at unge lesere aldeles ikke er lei ennå, men derimot oppdager nye verdener, får presentert dilemmaer som tangerer egne liv og stadig får bekreftet at når man blir stilt ovenfor noen valg, får det du velger konsekvenser. Mange blir også inspirert til å lage egne serier som vi kanskje får gleden av å lese om noen år. Forhåpentligvis møter de da en anmelder som ønsker å fortelle om innholdet i dem.

 

Ragnhild Malfang, seksjonsleder lillestrømbibliotekene, formidler og fantasy-/tegneserieentusiast.