Kari Sverdrup (tekst)
Jens Kristensen (illustrasjoner)
Hybelkaninene og den store støvsugerkrigen
32 sider
ISBN 978-82-530-2853-9
Omnipax forlag 2006

Kari Saanum (tekst)
Gry Moursund (illustrasjoner)
Pinnsvinmamma
42 sider
ISBN 978-82-530-2615-3
Omnipax forlag 2006

To billedbøker fra Omnipax

Støv på ulike plan

Hva gjør man om man er en støvdott og støvsugeren kommer? Da kaller man inn til Støvråd og legger en innmari bra plan! Og det er nettopp det hybelkaninen Dotte og hennes venner gjør i Hybelkaninene og den store støvsugerkrigen. Mennesket de bor hos er vanligvis et greit Menneske. Hun rydder lite og tørker sjeldent støv. Perfekt for en hybelkanin og andre kaniner, som for eksempel badekaniner og gangkaniner. Men når Mennesket skal få besøk av Kjæresten, må hun rydde, vaske og – støvsuge. Forfatter Kari Sverdrup skriver om det som samler seg i ethvert hus, støvdottene som ikke skal florere i ”de gode hjem,” men de finnes heldigvis likevel. Selv har jeg flust med hybelkaniner, men ingen så søte og sjarmerende som LiteGrann, Dotte eller StorStøveren.

I Pinnsvinmamma skrives det også om støv på en måte. Men da i ordets videste forstand. Når lille Ninni fyker rundt i propellmodus virvler hun opp både det ene og det andre. Det kan være støv eller det kan være irritasjoner. Forfatter Kari Saanum skriver i et språk som legges til rette for høytlesning. Hun skriver visuelt og med naturlige dialoger. Hun tør også å ta opp ubehageligheter, som da Ninni som et siste irritasjonsmoment biter negler og det blir for mye for mamma:

Hun [Ninni] går inn på rommet
og biter så forsiktig hun bare kan.
Men mamma hører alt.
– Nå er det nok! Nå vil jeg hvile!
roper mamma.
– Du er DUM som bare vil hvile!
skriker Ninni.
Mamma fyker opp av sofaen.
– Din DRITTUNGE! hyler mamma.
Og så smeller hun igjen døra til Ninnis rom.

Mammas utbrudd fører til at Ninni klipper mammas hår mens hun sover, som igjen fører til at mamma blir et pinnsvin.

Gode vendepunkt
I begge bøkene starter man i en trygg og beskyttet situasjon. Hybelkaninene lever sitt stille rolige liv, de spiser ved å svusje rundt i leiligheten og blir dermed større og sterkere og mer støvete. Alt er vel og bra inntil støvsugeren dukker opp. Ninni og mamma har det fint og godt helt til Ninni bestemmer seg for å klippe mammas hår når hun sover, som en hevn for at mamma kalte henne en drittunge.

Skillet i historiene er gode grep i begge bøker, det skapes naturlige og troverdige situasjoner og leseren er med på den nye virkeligheten som danner seg.

Hvorvidt en femåring ville gå til det drastiske skritt å egentlig klippe av sin mors hår, kan jo stå åpent, men med en klar melding med et glimt i øyet til mammaer om at her må de bare skjerpe seg for å unngå saksa.

Illustrasjonene ruler

Jens Kristensens illustrasjoner i Hybelkaninene og den store støvsugerkrigen er en glede å betrakte. Alt er holdt i gråtoner, svart og hvitt, med unntak av en og annen rød fargedråpe. Han bruker skyggelegging slik at man får et inntrykk av tredimensjonale bilder. I tillegg legger han inn små snutter av tekst basert på dikt, ordtak og fraser. Dette mest til glede for den voksne leser. Og denne leseren frydet seg stort!

Skal man først ta det med kaniner helt ut, kan man like greit gjøre som Kristensen: Mennesket portretteres ved kanintøfler, det finnes kosedyrkaniner og kaniner på gjenslengte slips, til og med edderkoppen har sine seks små kaninfottøy.

Dette er Sverdrup og Kristensen andre bok sammen. Sist i boka Gull-rot! hvilket da snedig er illustrert inn i denne boka, liggende på et nattbord på Menneskets rom. Det vellykkede samspillet mellom forfatter og illustratør i denne boka skrur forventningene opp til deres eventuelle neste felles prosjekt.

I Pinnsvinmamma møter vi en helt annen bildestil hvor illustrasjonene er holdt i en naivistisk stil med et detaljrikt univers. Gry Moursund legger ikke bare vekt på hovedblikkfanget i hver illustrasjon, hun legger også inn små bonuser for de som liker å bruke tid på hver side, som for eksempel at hjulene på toget til forveksling er lik knapper og at Ninnis lille bamse understreker situasjonene gjennom sine ansiktsuttrykk. Landskapet rundt er også fullt av sirkler, stjerner, tall, bokstaver og andre gjenkjennelige figurer og fremstår som det rene overflødighetshorn eller collagearbeid. Fargevalgene i illustrasjonene er nærmest retro ispedd en god porsjon skarpe og klare kontraster.

Moursund og Saanum virker å ha funnet tonen. Der Saanums tekst kanskje trenger litt mer på beinet, utfolder Moursund seg storlig og fullfører prosjektet.

Influert av film

I Hybelkaninene og den store støvsugerkrigen kan man nesten se et slags slektskap mellom hybelkaninene til Jens Kristensen og kullbitene i fyrrommet til åndenes badehus i den japanske animerfilmen Chihiro og heksene. Det såre blikket og de store bedende øynene ligger i rette tegnefilmtradisjon.

Også i Pinnsvinmamma kan man trekke en linje til filmen. Der Kevin i den første Hjemme-alene-filmen ønsker sine foreldre vekk, gjør Ninni sin ting som også fører til en ny situasjon. Resultatet blir nesten det samme. Kevin er plutselig alene hjemme og Ninni blir på sitt vis også alene hjemme – men ikke helt. Mamma er nemlig blitt til et pinnsvin.

Om illustratør Kristensen og forfatter Saanum er influert av nevnte filmer skal være usagt, men sammenfallet er i alle fall nevnt.

Noe for både små og store barn

De aller minste vil nok glede seg stort over illustrasjonene i Pinnsvinmamma. Teksten kommer her kanskje litt i bakgrunnen i Gry Moursunds fargerike fantasicollager.

Hybelkaninene og den store støvsugerkrigen legger seg mer i sjiktet til de litt eldre barna i denne aldersgruppa. Og som tidligere sagt – her får også de voksne gode stunder i illustratør Jens Kristensens lødige strek.

Forlaget Omnipax presenterer her to billedbøker med høy kvalitet og godt håndverk. En knapp ligger på Hybelkaninene og den store støvsugerkrigen, men Pinnsvinmamma er hakk i hæl.



Skrevet av:
Kommentarer