To fagbøker om solen

Tittel: En bok om solen
Tekst og illustrasjoner: Pernilla Stalfelt
Upaginert
Oversatt av Kjersti Scheen
Gyldendal 2010

Tittel: Sola – Vår livgivende stjerne. En faktabok for barn og ungdom
Forfatter: Pål Brekke
Sideantall: 157
Nordlyssenteret 2010
ISBN: 9788299458375

UNDERVISNINGS- OG INFORMASJONSMATERIELL IN DISGUISE

Underlig dette, at det i 2010 blir utgitt to bøker beregnet for barn og ungdom om solen. Det kan likne emneoppblomstringer knyttet til ulike typer jubileer, men solen har da ikke jubileum? Hva er det da? Rester fra Astronomiåret 2009?

Strålevern og solsystem
Selv om begge bøkene i denne omtalen har solen i fokus i tittelen, er motivasjonen for å gi ut de to bøkene temmelig forskjellig. I Sverige ble Pernilla Stalfelts En bok om solen utgitt av Strålsäkerhetsmyndigheten som i 2006 og 2007 sendte boken til alle førskoler og førskoleklasser i Sverige. I Norge er det et etablert forlag som gir ut boken, men i samarbeid med Statens strålevern og Helsedirektoratet som vil dele boken ut til alle landets barnehager og helsestasjoner. Kort fortalt dreier denne boken seg om hvorfor barn ikke må utsettes for sterk sol og hvordan man best kan beskyttes mot solens farlige UV-stråler. Det er en lett humoristisk skremmebok som kanskje er like mye ment som hjelp til foreldre og andre omsorgspersoner som for barn. Med En bok om solen blir det kan hende lettere å få barn til å gå med solbriller og solhatt på solsterke sommerdager.

Om disse farene ved solen skriver Pål Brekke ingenting. Brekkes Sola – Vår livgivende stjerne. En faktabok for barn og ungdom framstår som en naturfaglig- og naturvitenskapelig klisjé: Den beskriver systemer og fenomener det trengs høyteknologisk utstyr for å kunne observere og gir næring til forestillingen om at naturvitere er størrelsesekstremister og gladeksistensialister. Boken er nemlig stappfull av ufattelige tall og opplysninger om størrelser, lengder, avstander og fart. Også denne boken er utgitt av en institusjon med særinteresse for emnet. Nordlyssenteret, som står som utgiver av boken, er et av vitensentrene knyttet til Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, og Brekkes bok er å regne som del av et undervisningsmateriell. Med boken følger en CD som ”inneholder en PowerPoint-presentasjon som oppsummerer innholdet i boken”. Mens boken, ifølge undertittelen, henvender seg til barn og ungdom, henvender CDen seg til lærere; ”Du finner også lærerike videoklipp og animasjoner. Materialet egner seg for bruk i klasserommet”.

Bildematerialets verdi
Styrken og bruksverdien til Brekkes bok ligger først og fremst i det store antallet avanserte fotografier og oppklarende illustrasjoner og figurer som kan vise solens plass i galaksen vår, størrelses- og avstandsforhold til planetene, solflekker og solens struktur fra kjernen til koronaen. Boken er ordnet slik at hvert oppslag utgjør et avgrenset delemne i ett av bokens ti hovedkapitler. For eksempel rommer kapittelet ”Nordlys og romvær” oppslag med delemner som ”Nordlyset – mystikk og myter”, ”Kristian Birkeland”, «Hvordan dannes nordlyset?” og ”Polarlys på andre planeter”. Hvert oppslag er organisert slik at hovedteksten alltid er på venstre siden og en heldekkende illustrasjon er plassert på høyre side.

Som naturfaglig eksempeltekst er boken dessverre en katastrofe. Hvis det er tekster som dette som skal gjøre barn og ungdom til bedre fagskrivere, bør vi ikke vente oss noen bedring. Teksten har svakheter på alle tenkelige tekstnivå. Ortografien er langt fra god, mange setningsstrukturer er preget av manglende bevissthet om mottakergruppen og innholdsmomentene synes ikke alltid å være samlet under en relevant overskrift. Boken beskriver seg selv som en ”faktabok” og denne karakteristikken forsvarer også en tilnærmingsmåte til boken som ikke dreier seg om å lese den fra perm til perm. Men skal boken egne seg som oppslagsbok om solen, da savner jeg et skikkelig register med relevante oppslagsord. Selv om forfatteren i forordet takker en rekke fagpersoner, blant annet Eirik Newth for kvalitetssikring, så kan det ikke være tvil om at utgivelsen hadde vært tjent med både språkkonsulent og en grundigere målgruppe- og sjangervurdering. Man kan nemlig undre seg over at en bok som kaller seg ”faktabok” og som former nesten hver eneste setning som en selvstendig (og uavhengig) faktasetning, har bruk for egne faktabokser når tekstene i faktaboksene verken stilistisk eller innholdsmessig skiller seg fra setningene i brødteksten.

Informasjon som humoristisk skremsel
Mens Brekke er opptatt av solen som astrofysisk fenomen, er Stalfelt som nevnt mest opptatt av hvordan solen påvirker eller skader menneskenes helse. Kun de første tre oppslagene i Stalfelts bok kan minne om en astrofysisk tilnærming til solen: ”Solen ser ut som en lysende kule på himmelen, men den består av gasser som brenner”. Hovedtema er solens stråler og deres skadevirkning. Særlig viser oppslagene om soleksem og solbrenthet spenningen i boken mellom verbaltekstens hard-core saksopplysning og illustrasjonenes avvæpnende humor eller grotesker. Vi kan lese at ”Det er farlig å brenne seg mange ganger. Når vi blir eldre kan vi få kreft i huden av for mye sol hvis vi er uheldig. Kreft er farlig = man kan dø av det. Det er ikke noe særlig … Men mange kan heldigvis bli friske.” På samme side som teksten finner vi en halvt realistisk og halvt karikert tegnet hånd og arm. På armen er det tegnet ni nokså kraftige føflekker og fra en håndskrevet bildetekst peker det en tykk rød pil ned på føflekkarmen. Bildeteksten lyder ”Kreft på og i huden”. Dette oppsettet er gjennomgående i boken. På samtlige oppslag finner vi en blanding av formell informasjonstekst, semirealistiske og karikerte illustrasjoner og bildetekster med tilhørende piler som kan være ostensivt definitoriske (som når det under den omtalte armen står ’arm’) eller nesten ironisk saklige. Det siste finner vi et eksempel på i oppslaget om solbrenthet. Den informative brødteksten forteller at ”Noen blir røde av solen … som en kokt hummer.” Til denne teksten hører en tegning av en rød hummer og en bildetekst med pil rettet mot hummeren der det står ’kokt hummer’. Mens Stalfelt tidligere har lykkes med sine humoristiske bildebøker om emner hun selv har erfart at barn er nysgjerrig på (bæsj, død, likheter og forkjeller), så synes jeg denne boken kommer i krysspress mellom bestillerens budskap, kunstnerens frihet og det nysgjerrige barnet.

Det må da finnes bedre bøker enn dette
Er man ung og interesserer seg for solen eller vil finne ut mer om den, vil jeg påstå at det alt finnes gode bøker i biblioteket. I tillegg til at Eirik Newth sammen med Pål Brekke nylig har utgitt Den store boken om astronomi (2009), har Newth tidligere skrevet både Sola – vår egen stjerne (1993) og Sola (2003). Dette er bøker som kjennetegnes av omtanke for leseren, faglig trygghet og gjennomarbeidet sakprosa. Solen er en gammel stjerne, og selv om kunnskapen om den fornyer seg raskt, så vil jeg tro at fagbøker om solen tåler noen lysende leseår før de er blitt for gamle.