To historiske biografier

Tittel: Anne Frank – den unge forfatteren som fortalte verden sin historie
Tekst: Ann Kramer
64 sider
Gyldendal 2010
ISBN: 978-82-05-39395-0

Tittel: Jeanne d’Arc – tenåringen som reddet sitt land
Tekst: Philip Wilkinson
64 sider
Gyldendal 2010
ISBN: 978-82-05-39394-3

ANNE OG JEANNE PÅ NYTT

Gripende og informativt om to av verdenshistoriens mest kjente tenåringsjenter i hver sin krig.

Anmeldt av Ola A. Hegdal

De store krigene er bokstavelig talt ufattelige. Vi greier ikke å ta inn over oss kompleksiteten og den menneskelige lidelsen i dem. Ett menneskes skjebne og lidelse, derimot, er det mer overkommelig å forholde seg til, og de store krigene i verdenshistorien har derfor ofte blitt konsentrert i fortellinger om enkeltmennesker, som har blitt symboler for hele krigens tragedie. Slik har Anne Frank og Jeanne d’Arc fått stå som personifiseringen av hver sin krig.
Nå har Gyldendal gitt ut to biografier for ungdom om disse tenåringsjentene, bøker som burde passe godt for Facebook og Wikipedia-generasjonen. De har en tiltalende og informativ layout, med mengder av bildemateriale, både fotografier og gamle og nye illustrasjoner. Spesielle temaer blir tatt opp i egne faktabokser.

Nederst på hver side finner vi en kontinuerlig tidslinje, som plasserer begivenhetene i Annes og Jeannes liv i forhold til nasjonale og verdenshistoriske begivenheter. Sterkest fungerer denne tidslinjen i Anne Frank-boken, der den representerer en tydeligere motsetning til det hverdagslige familielivet i form av den truende nazipolitikken som familien Frank har flyktet fra, men som de til slutt likevel blir innhentet av.

Forfatteren
Når man leser disse to historiene sammen, blir en slått av hvor forskjellige de tross alt er, noe som i stor grad skyldes tiden de levde i. Anne Frank var et offer for krigens grusomhet, som ble verdensberømt fordi hun selv skrev ned sin historie. For mange er historien om annen verdenskrig det samme som historien om jødeutryddelsen, og Anne Franks skjebne er selve personifiseringen av det ufattelige massedrapet på seks millioner jøder.

Historien om ungjenta som drømte om å bli forfatter og måtte gå i skjul for nazistene er kjent av de fleste, og i denne nye versjonen er den fortsatt like gripende, selv om man nok savner å få høre den med hennes egne ord. Det er noe eget ved dagbokformen som får en til å føle seg i kontakt med en annens persons innerste tanker. Gyldendals illustrerte kortversjon tjener likevel som en fin introduksjon og oppsummering av historien, og spesielt interesserte kan naturligvis gå videre og prøve seg på originalen.

Krigeren
Der Anne Frank var offeret som selv fortalte sin historie, var Jeanne d’Arc krigerpiken, som gikk i striden for sitt land og sin religion, og slo den engelske fienden, men selv bukket under. Strukturen er en klassisk «The rise an fall of …». Det hele ender i tragedie med at den uskyldige ungpiken blir sviktet av sine egne, utlevert til engelskmennene og brent som kjetter på bålet.

Til tross for at mange andre har fortalt denne historien, får vi aldri høre den med hennes egne ord. Delvis derfor forblir Jeanne d’Arcs innerste tanker lukket for oss. Mens Anne Frank i dag står som et entydig symbol for kampen mot nazismen, er Jeanne d’Arc blitt et uhyre flertydig og komplekst symbol på mellom annet fransk nasjonalisme, katolisisme, feminisme.

Datidens lærde var også sterkt i tvil: Var Jeanne d’Arc besatt av onde ånder, eller gal? Eller var hun virkelig et redskap for noe guddommelig? Den katolske kirken valgte til sist å kanonisere Jeanne d’Arc til helgen, men de brukte nesten fem hundre år på å bestemme seg.Engelskmennene, som hun bidro til å jage tilbake over kanalen, har jevnt over vært litt mer skeptiske. For eksempel gav Shakespeare tydelig uttrykk for at Jeanne var en heks som man gjorde rett i å brenne på bålet.

Delte meninger
Også i disse illustrerte biografiene blir Jeanne d’Arc blir stående som en mye mer tvetydig, mystisk figur enn Anne Frank, som det klart er mye enklere å like og identifisere seg med. Avstanden i tid bidrar til dette. Annen verdenskrig er dessuten en mye tydeligere svarthvitt-konflikt, med mer opplagte skurker og helter, enn den vage, eldgamle konflikten i Hundreårskrigen.
Til gjengjeld er det nok lettere å få i gang en diskusjon om Jeanne d’Arc, for eksempel i en klassesituasjon. Som utgangspunkt for å sette seg inn i en tid som er fundamentalt forskjellig fra vår egen, er begge disse biografiene ypperlige.