To kulturer på kollisjonskurs

Problemstillingen er velkjent: Arrangerte ekteskap i innvandrermiljøene – hvordan skal ungdommen unnslippe foreldrenes makt? Josef Fares svenske film Jalla Jalla (2000) behandlet denne konflikten mellom foreldre og barn på en humoristisk og optimistisk måte. Bali Rais roman går dypere ned i materien og er mer kritisk til foreldremakten, og mer tvilende til at foreldrene kan tilpasse seg en annen kultur.

Bali Rai er født i India og oppvokst i England. Debutromanen hans skildrer ungdomsgenerasjonens konflikt: Deres foreldre har forlatt sitt hjemland, men har tatt hjemlandets kultur med seg. De har kun forakt til overs for den fremmede kultur som omgir dem der de bor. Men barna deres går på skole i det nye landet, får venner og tilpasser seg det nye landets omgangsformer. Derfor blir de tvunget til å balansere mellom ett sett verdier hjemme og et annet ute. Avlyst (Arrangert) ekteskap handler som tittelen antyder, om et foreldrepar som anser det som sin plikt å arrangere ekteskap for sine tenåringsbarn, men mest om den av deres sønner som opplever foreldrenes arrangement som et maktovergrep.

Emnet arrangert ekteskap er velkjent fra den offentlige debatten om kulturforskjeller. Denne gangen er det en ung gutt som står i sentrum. Han fører ordet og forteller om sitt opprør mot foreldre, slekt og en gammeldags kultur full av tvang.

Jeg-personen Manjit, ute kalt Manny, søker friheten og mulighetene i den vestlige, moderne kulturen, men det provoserer familien hans overmåte. De vil gifte ham bort når han fyller 17 år. Det opplever de som deres familieplikt. Manny vil slett ikke gifte seg så tidlig, for da vil han aldri kunne «bli til noe», dessuten synes han det er uhyrlig å skulle la seg binde til en som han ikke selv har valgt og som er ham totalt fremmed. Han aksepterer ikke familiens syn på familieplikt og ære. Derfor oppstår det en krass generasjonskonflikt.

Det finnes også et element av klasseopprør i Mannys opposisjon mot foreldrene. Ambisjonen hans er utdannelse, han vil ”bli til noe”, mens hans indiske foreldre presenteres som arbeiderklasse uten forståelse for skole og utdannelse. Men det finnes flere moderne indere i romanen. Det som kjennetegner dem er at de har utdannelse, i motsetning til de gammeldagse, ikke-skolerte foreldrene til Manjit. De utdannede inderne iAvlyst (Arrangert) ekteskap er tilhengere av frihet og motstandere av arrangert ekteskap. Deres funksjon i romanen er å vise at de vestlige frihetsidealene er iferd med å spre seg i den indiske kulturen.

Det er en spennende historie som fortelles. Vi følger Manny gjennom ungdomstida fra han innser at foreldrene kommer til å arrangere bryllupet hans uansett hva han selv mener om det, til han rømmer fra selve bryllupet. Utelivet, skole, venner og engelsk kjæreste fungerer som en kontrast til livet i familien. Ute opplever han frihet til å velge, og selv om dårlige valg får konsekvenser (han blir blant annet utvist fra skolen), bestemmer han selv. Hjemme blir han stengt inne. Familien låser ham bokstavelig talt inne på rommet hans. Når ferieturen til India er over for de andre familiemedlemmene, reiser de fra ham uten å si noe og gjemmer passet hans slik at han ikke skal kunne reise etter på egenhånd. Slik blir den vestlige friheten fremstilt som et opplagt gode i motsetning til familietvangen, som kun fungerer som et maktovergrep. Likevel lykkes Manny i å ta seg tilbake til England, og han lykkes i å unngå ekteskapet ved å rømme.
Mannys vellykkete opprør har en høy pris. Etter bruddet med familien har de strøket ham ut av sin bevissthet. Hans liv nå er ikke enkelt, han jobber på lager om dagen og skriver om kvelden, i påvente av å begynne på kveldsskole. Men han opplever livet som meningsfullt fordi han utformer det selv.

Det problematiske med Avlyst (Arrangert) ekteskap er hverken den ensidig negative skildringen av familien (det legitimeres med at fortellerstemmen er Mannys egen), eller at Manny tar avstand fra den indiske kulturen (for den nyanseres gjennom ulike bipersoner), men den hjelpeløse litterære formen romanen er holdt i. Avlyst (Arrangert) ekteskap er formet som en selvbiografisk roman, men språket er lovlig naivt, selv til å være 19-årige Mannys egen stemme. Dessuten er fortellingen henvendt til et ikke-spesifisert du, leseren med andre ord, og denne leserhenvendelsen oppleves som et fullstendig umotivert kunstgrep.

Torleif Sjøgren-Erichsens oversettelse tar vare på et muntlig ungdommelig språk, men noen steder har han problemer med syntaksen. ”Baby-Jane som fikk gjøre den første gjennomlesningen” skjærer i ørene. Selv om oversetteren kan ha tilstrebet å nærme seg ungdommens flerspåklige taleform, blir det helt feil når vi hører den engelske talen gjennom de norske ordene.

Avlyst (Arrangert) ekteskap forener ungdomsromanens velkjente motiver som ungdomsopprør og identitetsutvikling med klasseopprør, frihetsidealer og gammeldagse begreper som familiens ære i en innholdsmessig spennenede, men litterært sett svak roman om det problematiske ved å være annengenerasjonsinnvandrer. Romanen er blitt en internasjonal suksess. Det viser at i ungdomslitteraturen kan et aktuelt emne og ”riktige” synspunkter være viktigere enn litterær kvalitet. Bør vi nøye oss med det?