To pluss to er lik seks

Ti år etter at loven ble innført, kommer den første barnebok på norsk hvor Partnerskapsloven settes ut i praksis. Ublu Tuba Forlags første utgivelse er bildeboken Malins mamma gifter seg med Lisa av svenske Annette Lundborg (tekst) og Mimmi Tollerup-Grkovic (ill.). Den feirer lesbisk og homofilt samliv og inseminerte graviditeter og er oppsiktsvekkende tematisk, men ikke stort mer heller.

Siv, moren til fem år gamle Malin, skal gifte seg med kjæresten Lisa. Malins pappa og kjresten hans, Nikolas, er med til rådhuset. Malin synes at seremonien er kjedelig, men etterpå er festen fin. Når Malin kommer tassende inn til Siv og Lisa utpå morgenkvisten dagen etter, får hun vite at Lisa har barn i magen. Faren til barnet er Nikolas, som har levert et glass med babyfrø til Lisa akkurat som Malins pappa i sin tid leverte et glass til Malins mamma. Mens Lisas mage vokser, opplever Malin barndommens drømmeferie på landet omgitt av en homofil voksenverden som er perfekt balansert og fullstendig harmonisk. At to pluss to er lik seks er fullstendig, selvfølgelig normalt.

Lundborgs tekst er for det meste er knapp og lakonisk kortfattet normalprosa unntatt når den blir mer pratsom, for eksempel for forklare hvordan inseminerte barn blir til. Tekstens høydepunkt kommer på siden hvor mamma Siv har fortalt Malin hvordan hun ble til. «- Og ut kom du, min lille skatt, og skrek som en gris, ler mamma.» Den magiske, måneklare natten da Malin ble født, blir illustrert med et julekortaktig vinterlandskap hvor grisen Sally erstatter fjøsnissen. «Skriker som en gris – det gjør bremsene på pappas og Nikolas’ bil også,» heter det på neste oppslag, som foregår på nåtidsplanet, og som illustreres med tegningen av Malin i flagrende badekåpe som løper mot faren sin for kaste seg i armene hans, mens grisen Sally ser ergerlig og sjalu ut. Denne overgangen fungerer fint. At teksten også forteller «- Pappa! roper Malin og springer for møte dem,» oppleves imidlertid som helt overflødig.

Det er Tollerup-Grkovic tegninger som gjør historien om Malin til en bok det overhodet er mulig å feste seg ved, enn si bli glad i. Tegningene bygger opp en verden rundt hovedpersonen Malin. Tollerup-Grkovic utstyrer Malin med grisen Sally som er med henne overalt. Under seremonien i rådhuset har Malin sin fineste grønne kjole på, grønn sløyfe i håret og sin egen blomsterbukett. Også Sally har en grønn sløyfe rundt halsen. Mens de voksne fester og danser og skåler, slår Malin og de andre barna seg riktig løs med en diger godtepose. Tollerup-Grkovic har en løssluppen strek full av overskudd og farger, som skildrer glade mennesker og voldsomme bevegelser, og som stadig føyer til detaljer i forhold til teksten. I hvert fall i den første delen av boka som handler om bryllupet. Når fortellingen dreier mot Lisas svangerskap, forandrer samspillet mellom tekst og bilde seg. Fortellingen blir mer ordrik og tekstbasert og tegningene følger teksten mer slavisk.

Malin nevnes først i bokas tittel, og hun er også i fokus i fortellingens siste linje hvor hun sovner på sin fars fang. Men er hun fortellingens hovedperson? På oppslaget fra rådhuset hvor partnerskapet inngås, heter det. «Malin ser at det renner en tåre på mammas kinn.» En slik setninger bidrar også til å underbygge inntrykket av at Malins mamma gifter seg med Lisa er en personfokusert tredjepersons fortelling som forteller om Sivs og Lisas partnerskapsinngåelse og Lisas svangerskap sett fra Malins perspektiv. Slik er det imidlertid ikke. Antakelig står Malins mamma på dette tidspunktet med ryggen til, vendt mot Lisa eller byfogden, og Tollerup-Grkovic tegninger på dette oppslaget oppretter heller ingen blikkforbindelse mellom Malin og moren. Tåren på morens kinn tilhører en annen – mer sentimental – opplevelsesdimensjon enn Malins. Litt videre ned i teksten på dette oppslaget forsterkes dette inntrykket av avstand mellom tekstens noe sentimentale perspektiv og Malins. «Damen i lilla kåpe sier noe med en bestemt, men varm røst, og mamma og Lisa svarer ‘ja’.» Det kan vre oversetterens feil at ordvalget «en bestemt, men varm røst» oppleves fremmed og tilskrives tekstens pedagogiske voksenstemme. Inntrykket er likevel at Malin er instrumentell i denne fortellingen. Hun er utformet slik at hun svarer til «Sivs» og «Lisas» ønsker. Hun har i fortellingens univers ikke noe annet handlingsrom enn å kalkere deres følelser og glede seg sammen med de voksne på deres premisser.

Malins mamma gifter seg med Lisa kan sannelig trenge den typen overraskelser som Tollerup-Grkovic tegninger bidrar med, for den er svært pedagogisk og gir alt fra seg allerede i tittelen. Tittelen kringkaster bokas åpenbare homopolitiske ærend som er å gi barn en positiv fremstilling av homofili og partnerskapsinngåelse, og forklare hvordan barn av lesbiske mødre og homofile fedre blir til. Om tittelen homofilipolitisk sett er historisk, er den som barnebok betraktet ingen revolusjonerende nyhet. Tittelen Malins mor gifter seg og Malin skal bli storesster er skrevet mange ganger før i ulike varianter. Det produseres stadig slike pedagogiske småbarnbøker som er ment å forberede ungene på kommende forandringer i omgivelsene. Minneverdig barnelitteratur er de sjelden, men de kan gi leseglede, trygghet og identifikasjon til sine lesere. Om den symmetriske, homopolitisk korrekte og idealiserte doblingen av mor og far og barn på ingen måte virker troverdig, så er heller ikke troverdigheten, men nettopp idealiseringen, hovedpoenget her.

For en femåring har ens nrmeste voksenverden – slik den blir definert av foreldre og foresatte – ennå preg av universell naturlov. Og virkelig god blir boka om Malin og andre barn som lever i homofile familier først når fortellingen ikke lenger kontrolleres av Sivs og Lisas og foreldrenes ideologiske perspektiv, men overlates til barnas mer uforutsigbare og politisk ukorrekte opplevelsessfære.