Erna Osland (tekst)
Inger Lise Belsvik (ill.)
Sov søtt, herr Spiss
ISBN: 978-82-8238-002-7
45 sider
Mangschou forlag 2010

Erna Osland (tekst)
Akin Duzakin (ill.)
Brevet frå havet
ISBN: 978-82-8238009-6
31 sider
Mangschou forlag 2010

To svært ulike bøker signert Osland

TO SVÆRT ULIKE BØKER SIGNERT OSLAND

Barne- og ungdomsbokveteranen Erna Osland pløyer ny mark med disse originale utgivelsene: Den ene boka utgir seg for å være en fagbok for de minste. Den andre tar sikte på å være et møtested for alle som er nye i språket, både barn og voksne.

Første del av Sov søtt, herr Spiss – for de yngste?
Man kan bli litt forvirra av denne boka. Omslaget forteller at dette er en fagbok for de minste, og forlagets hjemmesider angir målgruppa til barn mellom tre og seks år. Forside, tittel og første del vil nok også appellere til små barn. Belsviks illustrasjoner i denne delen er fargerike, muntre og lekende. Med myke penselstrøk viser hun herr Spiss’ jakt etter å finne hvile, en jakt der han møter mange andre dyr som hviler og sover. Bakken er rosa, gul og grønn, busker og trær er lilla, rød og begunder, bare dyrene ser ut til å beholde sin naturlige farge og fasong (bortsett fra selen, den er lilla og rosa). På den måten er illustrasjonene også et hint om at dette er en fagbok om dyr.

Teksten er også munter og lekende og skrevet på rim. Osland har ikke gjort det enkelt for seg selv ved å velge denne formen, og i tillegg har hun lagt inn noen faste innslag: noen linjer om herr Spiss’ hale på de første oppslagene, og noen om hans mage på de siste. Dette fungerer til en viss grad, men noen steder oppleves det som tvungent, litt som nødrim. Særlig blir det tydelig idet det ikke alltid er like lett å få med seg innholdet i teksten. Slik sett oppleves denne delen mer som en bok med rim for barn enn en fagbok. Et eksempel på dette er verset på side 17: ”Med magen sin set han på sprang/mot makk og kryp i lyng og tang,/mot fyrets sverm av maur og mygg./Spiss knasar i seg, tygg og tygg.” De minste vil nok imidlertid like den gode rytmen og de morsomme illustrasjonene. Men så kommer andre del.

Andre del av Sov søtt, herr Spiss – for de større?
Andre del begynner, som første del, med en kort introduksjon om hva det vil handle om på de etterfølgende sidene. Her spør Osland: ”Er du framleis vaken?” Dette kan tolkes som en markering av at det nå kommer en annen type tekst, som er beregnet på de barna som er våkne litt lenger enn de minste. Etter denne introen blir skriftstørrelsen også mindre, og illustrasjonene blir redusert til kun enkle motiver av dyr som sover.

På de 11 sidene som utgjør denne siste delen skriver Osland om atten ulike dyr og om oss mennesker. Detaljrikdommen er stor, og gjennom presise beskrivelser viser hun hvordan mat, hvile, søvn, og ikke minst det å ha fiender eller ikke, henger sammen med hverandre. Visste du for eksempel at endene sover i flokk med vakter liggende i utkanten? Vaktene hviler de også, men de har hele tiden ett øye åpent for at de skal kunne se eventuelle fiender som vil spise dem. Det kan være utfordrende for mindre skolebarn å henge med i en fagtekst, men Osland kan mange lure knep for å hjelpe dem på vei. Hun henvender seg hele tiden direkte til leseren, stiller spørsmål som trekker dem enda mer inn i teksten og tar med nok fantastisk informasjon til at mange barn vil bli revet med.

Denne delen inneholder masse spennende lærdom for mennesker i alle aldre! Derfor er det synd at informasjonen rundt boka fokuserer på at dette er en fagbok for de minste. Det er faktisk lite sannsynlig at treåringer vil få med seg innholdet i den siste delen. De enkle illustrasjonene i duse toner og svarte kontraster gir dem heller ikke like mye å peke på som dem i første del. Forvirringen som boka kan skape når det gjelder sjanger og målgruppe kan sikkert unngås på mange måter. En av dem ville være å gi tydeligere informasjon som sier at dette er en todelt bok, der første del inneholder et dikt som passer for de minste barna, og andre del inneholder en fagtekst som passer for de større.

Fagbøker for barn
Norske fagbøker for barn er ikke daglig kost. Men Osland begynner å bli en veteran også når det gjelder å skrive bøker innen denne sjangeren; Sov godt, herr Spiss er hennes fjerde. De tre forrige ble utgitt som serie på Mangschou forlag, Skarpe tenner i 2005, Fint å ha far i 2007 og Dyrebare venner i 2008. Bøkene fikk kritikere til å finne fram superlativer og prisutdelere til å drysse priser. I likhet med Sov godt, herr Spiss, handler bøkene om hvordan ulike ting forholder seg i dyrenes verden. Disse bøkene henvender seg til barn fra seks år og oppover, ifølge forlagets hjemmesider. Sov godt, herr Spiss kan ses i sammenheng med de tre forrige når det gjelder tematikk, men oppbyggingen og målgruppa gjør at den skiller seg ut. Det er modig å skrive fagbøker for barn fordi man da beveger seg på relativt upløyd mark. Og det er enda modigere å forsøke å tilpasse sjangeren til de aller yngste. Sov godt, herr Spiss lykkes delvis i dette forsøket.

Brevet frå havet
Der Sov søtt, herr Spiss kan virke uklar når det gjelder målgruppe, åpner denne boka opp og henvender seg til alle. Vel, ikke alle, kanskje, men iallfall folk i alle aldre: ”Ei bok for vaksne og barn om det underet det er å begynne å forstå eit nytt språk” står det på baksiden av bokomslaget. Boka handler om en ensom fisker som en dag får flaskepost i garnet sitt. Problemet er at han ikke kan lese brevet i flasken fordi han ikke forstår bokstavene. Han blir hjemsøkt av brevet i drømmene sine og fantaserer om at det er en vakker kvinne som har skrevet det. Frustrasjonen ved ikke å forstå blir større, men en dag kaster han selv ut en flaskepost. Ikke lenge etterpå banker det på døra hans, og når han åpner står det en ny flaskepost der. Og denne gangen forstår han bokstavene.

Historien er et fint bilde på hvordan det kan oppleves ikke å forstå et språk. Den forteller om den bunnløse ensomheten man da kan føle, men også om at man kan finne nøkkelen til forståelse gjennom blant annet kjærlighet. Teksten er poetisk og drømmende og beskriver godt den fremmede følelsen uvante ord kan gi: ”Inne i hovudet sette det seg brennande bokstavar. Dei var der når han la seg. Dei var der når han stod opp. Klårast skein dei når han han sleit med dei tunge garna.” Man blir lett opphengt i det man ikke forstår, og veien til forståelse kan være lang og tung.

Akin Duzakins illustrasjoner er like poetiske og drømmende som teksten. Med tynne blyantstreker og duse farger viser de den gamle fiskerens ensomhet. Detaljene er få, men desto tydeligere: fiskeren, båten, havet, garnet. Flaskeposten. En detalj som bringer kontrast inn i historien er når fiskeren drar på biblioteket og blant annet søker på ”verdsveven.” Biblioteket er jo et samlingssted for mange som søker etter å forstå noe, og kanskje særlig for fremmedspråklige. Duzakin følger denne kontrasten fint opp med en illustrasjon der fiskerens båt ligger utenfor havna til en storby.

Dette er nok en bildebok som passer bedre for ungdom og voksne enn for barn. Den poetiske teksten og de vakre, vare illustrasjonene vil trolig gå litt over hodet på barn. Det samme vil selve historien gjøre, med temaer som voksnes ensomhet og kjærlighet. Men teksten er enkel å forstå for mer voksne lesere som er nye i det norske språket, og de vil kunne kjenne seg igjen i og nyte Brevet frå havet.



Skrevet av:
Kommentarer