Tordensønnen / Røde vinder

Stig Holmås
Tordensønnen
2 bd (opprinnelig 7 bind 1985–91)
ISBN 978-82-05-41659-8

Gyldendal 2011

Stig Holmås
Røde vinder
2 bd (opprinnelig 7 bind 1985–91)
ISBN 978-82-05-41660-4

Gyldendal 2011

UTVALGT SJAMAN, UVILLIG KRIGER

Sjubindsverket begynner som oppvekst- og dannelsesroman om en utvalgt helt, og avsluttes som dokumentar om en tapt stamme.

Historiske romaner
Det første som må sies om disse bøkene er at de følger en tradisjon for historiske romaner hvor hovedpersonen er oppdiktet, men samhandler med flere navngitte og kjente personer om faktiske hendelser. De fiktive hovedpersonene er med på å gjøre historien nær for leseren på en måte som kan oppfattes som pedagogisk tilrettelegging, og de kan også være forfatterens stemme som setter fram teorier om bakgrunnen for de faktiske hendelsene: årsakssammenhenger og aktørenes motiver.

Stig Holmås’ Apache-serie med hovedpersonen Tordensønnen utkom først fra 1985 til 1991, og var så vidt jeg forstår en populær serie da den utkom. For min egen del er dette første gang jeg leser bøkene, ettersom de utkom i den lille tidslommen av min liv da jeg ikke leste ungdomsbøker; jeg hadde vokst ifra dem for min egen del, og hadde ennå ikke begynt å arbeide i folkebibliotek.

Tre romansjangre samtidig
Slik jeg leser disse bøkene, ser det ut som om Holmås har skrevet minst tre historier på samme tid: Først en heltefortelling, dernest en pasifistisk tendensroman og for det tredje en dokumentarroman om et folks undergang.

I de første bøkene er det lett å lese dette som en dannelsesroman i tradisjonen om den utvalgte krigeren som modnes og innvies til å beskytte sitt folk mot forhatte, demoniserte fiender. Innvielsen omfatter både ferdigheter i strid og en esoterisk innvielse til sjamanisme og magiske ferdigheter. Nå ved nyutgivelsen, 26 år etter at den første boka kom ut, ser vi at romanen følger eller foregriper flere trekk vi nå kjenner fra fantasysjangeren: hovedpersonen som er utvalgt fra fødselen og som formes og innvies til spesielle oppgaver både i kamp og innsikt for sitt folk.

Oppvekstromanen, som er en tradisjonell barne- og ungdomslitterær sjanger, går etter hvert over til å bli en klans- og slektsroman, hvor vi i løpet av serien ser Tordensønnen først som gutt og ung mann, senere som elsker, ektemann, far og til sist bestefar. Det er vanskelig å gjøre barnelitteratur ut av en fars bekymringer for ungdommelig vågemot, men Holmås står her i en tradisjon av oppvekstromaner som utvikler seg til romanserier med livsløp, slik som for eksempel Anne fra Bjørkely.

Pasifisme og nederlag
Fra en annen side sett er dette noe så originalt som en pasifistisk roman om et heroisk krigerfolk. For det første fordi Tordensønnen, som er en sjaman, eksplisitt uttrykker ubehag i forkant av strid, og spår om ulykker i kommende kriger. Viktigst er det likevel at Holmås formidler et budskap om krigens ubehag og galskap gjennom romankomposisjonen: krig og fiendskap er en konsekvens av manglende informasjon og tvangssituasjoner. Flere ganger skaper forfatteren tvangssituasjoner som fører blåjakkene og/eller indianerne inn i kamper pga. misforståelser: fordi de ikke har tilstrekkelig informasjon om de faktiske hendelsene, eller om motpartens motiver og beveggrunner. Et karakteristisk eksempel finnes i den andre boka, Apache Pass, hvor indianere og hvite går til krig for å befri en gutt som leseren vet at befinner seg hos en annen indianergruppe.

For det tredje er det en dokumentarisk fortelling om et uunngåelig nederlag. Vi må anta at alle som leser denne bokserien har en forkunnskap om hvordan det ender: apacheindianerne jages, bekjempes, drepes, utryddes nesten og de overlevende underkues. Holmås understreker denne utviklingen ved å legge inn noen frampek om død og nederlag i teksten.

Seriens opptakt i første bind lover oss en dannelsesroman om natur, stat, samfunn og militær taktikk. Utviklingsromanen i de første bindene er friere i forhold til det historiske forelegget enn de følgende bøkene. Når Tordensønnen blir voksen, følger vi faktisk historie tettere. Handlingen foregår fra ca. 1840 og fram til 1937. Det meste av handlingen, fra andre til sjette bind, foregår under apachekrigene fra 1860- til 1890-årene, og foregår i tilknytning til faktiske hendelser. Kort gjenfortalt kan man si at de tre første bindene handler om krig mellom apacher og hvite som jevnsterke motparter. I det fjerde bindet taper indianerne og må tilpasse seg. Det femte bindet skildrer også indianernes nederlag, mens det sjette handler om midlertidige, små seire, midt i en krig man taper. I det sjuende bindet er tapet definitivt, og folkegruppen er i ferd med å forsvinne. Seriens siste side handler om en slags resignert siste optimisme når små klansgrupper slår seg sammen for å overleve.

Møte med en folkegruppe
Romanen er eksplisitt etnografisk i sin utforming, og formidler kunnskap om og respekt for apachenes livsform. Vi føres inn i identifikasjon med en naturfolk, i en tekst som framhever livets kontekst av naturfenomen, farger og sansninger. Greit integrert i handlingen presenteres vi for apachenes teknikker og tanker om jakt, sporing, bolig, sang og dans, bålet og samværsskikkene, kurtisen og mentaliteten.

Når en gruppe av høvdinger og ledere i bok seks legger ut på en reise til øststatene, sammen med reservatbestyreren Clum, er det for det første dokumentarisk sant. Men det er også effektivt for Holmås’ intensjoner om å skildre livsform og mentalitet, fordi det gir ham mulighet til å dikte inn indianernes tanker og reaksjoner i møte med den hvite sivilisasjonen.

I Norsk barnelitteraturhistorie (2005) av Birkeland–Risa–Vold presenteres serien innsiktsfullt, selv om forfatterne har oversett det sjuende bindet i serien. Her pekes det også på at Holmås riktignok idealiserer indianerne og deres kultur, men at dette er forståelig dersom bøkene oppfattes som «mottekster» til en 150 år lang tradisjon av bøker hvor heltene er hvite og de hvites lojale medløpere.

Det bør nevnes at Holmås, i tillegg til Apache-seriens sju bind, også har skrevet om indianere i de fem bøkene om Vinterhauk (1982–96), hvor handlingen er lagt til perioden 1830–40 og skildrer apachenes krig mot meksikanere. Det betyr at nesten hele hans forfatterskap for barn og unge handler om indianerne. I tillegg til disse to seriene har han skrevet en dokumentar om Leiv Eiriksson og en billedbok om barndommens indianerlek i Damms helteserie.

Møte med Ingstad
I de første bøkene ligger framstillingen og utvalget av episoder tett opp til Helge Ingstads bok Apacheindianerne fra 1939, og Holmås har da også vedkjent seg den arven. I de siste kapitlene i den sjuende boka er Ingstad selv til stede i handlingen. Selv om Holmås hele veien har skrevet dokumentarisk og i tråd med kjente framstillinger i andre bøker, gir det et spesielt inntrykk på leseren når Holmås’ romanfigurer møter nordmannen Helge Ingstad og de andre personene fra Ingstads dokumentarbok. I Holmås’ fortelling er det Tordensønnen og hans familieklan som er den tapte stammen som Ingstad lette etter inne i Sierra Madres fjellandskap. Ingstads bok har jo undertittelen jakten på den tapte stamme. Holmås forklarer også hvorfor Ingstad aldri møtte dem: En av Ingstads kjentmenn hadde en fortid som indianerdreper, og derfor valgte indianerne å holde seg skjult.

Bibliotekar, forfatter, far
Stig Holmås er bibliotekar, og har blant alt annet også skrevet diktet «Kjøssing i biblioteket
». Jeg husker at barnebokfolket (og bibliotekarene) gledet seg i 2001 over at bibliotekarsønnen Heikki Holmås skulle bli stortingsrepresentant. I dag har vel graden av berømmelse snudd, og Stig er far til sin sønn.