Tornado: tre lettlesbøker fra Landbruksforlaget

Tornado: tre lettlesbøker fra Landbruksforlaget
Cover image

Jon Ewo, Hilde Hagerup, Heidi Linde, Kjersti Scheen, Arne Svingen
5 kjekke kjæledyrhistorier
Illustrert av Lars M. Aurtande og Tone K. Lileng
115 sider
Landbruksforlaget 2004

5 kjekke kjæledyrhistorier

Jon Ewo, Hilde Hagerup, Heidi Linde, Kjersti Scheen, Arne Svingen

Landbruksforlaget

2004

115

["99"]


Cover image

Hans Petter Laberg
Den store mannen
Illustrert av Camilla Skår Sletten, Gnizt
61 sider
Landbruksforlaget

Den store mannen

Hans Petter Laberg

Landbruksforlaget

2004

61

["99"]


Cover image

Anne Ch. Østby
Snorkeprinsen
Illustrert av Rasmus Sivertsen
104 sider
Landbruksforlaget

Snorkeprinsen

Anne Ch. Østby

Landbruksforlaget

2004

104

["99"]


Lettlesbok, lettlesbok, lettlesbokForlag, forfattere, lærere, elever, alle drar nytte av den nye litterære barnebokøvelsen som

Lettlesbok, lettlesbok, lettlesbok

Forlag, forfattere, lærere, elever, alle drar nytte av den nye litterære barnebokøvelsen som heter lettlesbøker. Forlag og forfattere tjener sine penger, og med skolens ferme målsetning om at elevene skal lese så mye som mulig i så ung alder som mulig, er markedet for lettlesbøker trolig umettelig. Nå har et nytt forlag meldt seg med på lettlesballet: Landbruksforlaget.

Forhåpningen er selvsagt at Landbruksforlaget skal ha funnet på noe nytt som gjør at deres panglansering av Tornadobok-serien skal gi bedre, gjerne mer utfordrende, men i hvert fall annerledes bøker enn de andre forlagene. En urealistisk forhåpning trolig, siden forlagslojaliteten blant forfatterne er liten, og det for dem mer dreier seg om å få utgitt en lettlestekst der det er mulig. Det som utmerker Landbruksforlagets lettlessatsing så langt er en fokusering på dyr som kler et ”landbruksforlag” og et kvalitetsnivå som holder standarden for det som utgis som lettlesbøker.

Kjæledyr
På invitasjon har 5 ledende barnebokforfattere skrevet korte fortellinger om kjæledyr. Kjersti Scheen og Heidi Linde har skrevet realistiske ”kjæledyridylliske” fortellinger om en katt som ble borte og kom tilbake, og Lukas som får et nyfødt lam av bestefaren. Det har overlevd fødselen, men mistet moren, og funnet seg en ny sauemamma og sauebror i sauefjøset. Arne Svingen har skrevet en morsom historie om Robert. Mor og far har lovet ham og søsteren et kjæledyr, men Robert vil ikke ha en katt eller et marsvin, men et farlig, eksotisk dyr som kan gjøre inntrykk på den plagsomme nabogutten. Han får ønsket sitt oppfylt, men ikke på den måten som han tenkte. Hilde Hagerup og Jon Ewo er mindre realistiske og de fabulerer friskt med utgangspunkt i de fantasiene som investeres i et kjæledyr, om det er et levende et eller et kosedyr. Alt i alt er dette en fin og variert samling, illustrert med fantasi, innlevelse og perspektivsans av Lars M. Aurtande. Tone K. Lilengs illustrasjoner til Heidi Lundes ”Lukas og lammet”, er mindre sprelske, men kler den lille hverdagsrealistiske fortellingen godt. 

Den store mannen
Hans Petter Labergs historie om den store mannen gjør noen grep som gjør den interessant å lese selv om historien er blant de mest brukte: Det flytter nye mennesker inn i nabohuset og et barn fantaserer om at menneskene er skumle og farlige. Det er barnetrekløveret som er særlig interessant her: Walter, Tone og Ruth. Walter og Ruth er jevngamle. Walter er litt forsiktig av seg, og Tone mer sjefete og frampå. Ruth er større enn dem begge: Hun kaller Walter for ”Balthasar”, løfter ham opp og klemmer han, og hun klapper han på hodet. Det sies ikke i klartekst at Ruth har en hjerneskade, og måten Walter takler den den sære oppførselen hennespå, skaper en spennende dynamikk i trekløveret. Historien ender også med at Ruths behov for å vise godhet og klappe kommer til sin rett da hun finner et menneske som kanskje trengs å klappes på. Jeg har mindre sans for illustrasjonene i denne boken, som er laget av Gnitz as, som det står i kolofonen, og av Camilla Skår Sletten, Gnitz, som det står på tittelbladet. Illustrasjonene er litt stive og bidrar ikke til å bringe teksten nærmere leseren eller til å levendegjære flere aspekter ved fortellingen.

Løgnen
Snorkeprinsen kan være Anne Ch. Østbys bestilte kjæledyrfortelling som er blitt for stor til å få plass blant de ”kjekke” kjæledyrhistoriene. ”Kjekk” er den sikkert, men også en ganske så tradisjonell moralsk hverdagsfortelling, i tradisjonelt hverdagsspråk, om Charlotte som får ta med seg hunden sin Charly på skolen når de har kjæledyrprosjekt. Hun er ny i klassen og trenger venner, og hun lyver på Charly de mest utrolige ferdigheter. Den dagen virkeligheten konfronterer skrønene hennes, viser det seg at alt går godt likevel. Hun får en venn og Charly får en filmrolle. Illustrasjonene av Rasmus Sivertsen er i en humoristisk ”tegneseriestil” og kler den uambisiøse fortellingen. 

Ingen lettleskatastrofer eller himmelstormende sensasjoner blant Landbruksforlagets lettlessatsing ”Tornadobok”, med andre ord.

Inger Østenstad