Billedbøker
Mini Grey (tekst og ill.)
TractionMan er her (2008)
ISBN: 978-82-919-4876-8
Oversatt av Torstein Bugge Høverstad
Mangschou Forlag

Mini Grey (tekst og ill.)
TractionMan møter Turbodog (2009)
ISBN: 978-82-919-4883-6
Oversatt av Torstein Bugge Høverstad
Mangschou Forlag

TractionMan 1 og 2

Billedbøker
Mini Grey (tekst og ill.)
TractionMan er her (2008)
ISBN: 978-82-919-4876-8
TractionMan møter Turbodog (2009)
ISBN: 978-82-919-4883-6
Oversatt av Torstein Bugge Høverstad
Mangschou Forlag

Annmeldt av Erle Marie Sørheim

REKLAMEINSPIRERTE OPPDAGELSESBØKER

Billedbøker hvor bildene er så detaljerte, fargesterke og spennende at barna tar fram boka gang på gang og finner på sine egne historier i bildene er alltid et kvalitetstegn, og en hver forelders drøm.

Mauri Kunnas bøker (En hundedag i Briskeby, Året rundt i Nisseland) husker jeg hadde den effekten på meg, jeg kunne sitte og se på bildene i times vis, tok på dem, forestilte meg selv inn i dem og gledet meg alltid til neste side som jeg visste var like fin og underholdende. TractionMan-bøkene minner meg om disse opplevelsene.

Ikke på grunn av historien eller bokas form, men på grunn av de klare og allikevel detaljerte fargebildene. De er fulle av små dyr, leker og annen moro som gir boka denne ekstra dimensjonen som går langt ut over bokas egen fortelling.
Og godt er det.

Bok 1: Uten handling
TractionMan er her, den første av Mini Greys bøker i denne serien, er nemlig blottet for et eget, fengende handlingsforløp. På tittelsiden inne i boka er det en lapp med guttens illustrerte julenisseønske, en TractionMan. På side én ligger presangen på senga og på side to åpner han den opp finner sin flunkende nye TractionMan.

Bare disse tre sidene kunne vært en bok i seg selv, gutten kunne fantasere om å få leken, tenke på hva han skulle finne på med den og klimakset ville bli når han endelig fikk den. Kanskje ikke verdens mest spennende bok, men mer spennende enn handlingen i TractionMan er her. Den går nemlig ut på akkurat det, TractionMan er her og se alt han gjør! Utover det har den ingen handling. Det blir en ”side for side”-bok hvor man må nullstille seg nesten hver gang man blar om.

Sympatisk oppvaskkrubb
Eneste handlingsmessige lyspunkt er oppdagelsen av Skrubben og hans nye rolle som TractionMans hund. Han er en sympatisk karakter og det er et morsomt grep å vise hvordan en vanlig oppvaskskrubb kan få så mye liv og relevans i barnelek. Bestemors noe upassende hjemmestrikkede sparkedress og kyse som TractionMan må ta på seg blir også et komisk element, men ikke nok til å skape en tilfredsstillende fortelling.

Tam bok
Den gjennomgående replikken ”Slapp av, her er vi vant til litt av hvert” understreker bare mangelen på dramaturgi, litt av hvert skjer, man kan egentlig bla opp hvor som helst i boka uten å lure på hva som har hendt før eller hva som vil skje siden.
De fine tegningene gjør nok at barn kan ha moro selv av det, men som bok blir det for tamt.

Bok 2: Mer vellykket
I TractionMan møter TurboDog har Grey innsett at å vise hvordan man kan leke med en dokke kanskje ikke er nok fyll til en hel bok, i hvert fall ikke to. Resultatet er dermed en mye mer fengende og vellykket bok. TurboDog er en batteridrevet hund som kan rulle bortover, si ”Stopp skurken!” og ”Jeg er hunden din!” og i tillegg har han et eget TV-program. Fordi faren har bestemt at Skrubben er for skitten og ekkel til å leke med får gutten TurboDog i gave mens Skrubben må ende sitt hundeliv i søpla.

Det er i hvert fall intensjonen, men gutten og TractionMan savner Skrubben og synes TurboDogs noe begrensede vokabular og masete oppførsel mer ødelegger, enn bygger opp under leken. Dermed legger de ut på en heltmodig og litt skummel jakt etter Skrubben. Bok nummer to er altså en klar forbedring, også tegningene, med søppel-underverdenen som høydepunkt, er mer engasjerende.

Rotete lay out
Boka spiller på reklamesjargongen og uttrykket ”TractionMan” er jo i seg selv en variant av ”Action Man”. Forsiden til TractionMan møter TurboDog er til og med pyntet med et ”Sponset av..” banner. Det er vel ment å være morsomt, men jeg finner det rotete og lite forståelig for barn. Teksten inni bærer også preg av dette. Den er skrevet på notisblokk-bakgrunn og gir inntrykk av å være klistret opp som post-it lapper vilkårlig rundt på sidene. Det tar mye av fokus bort fra bokas forse, nemlig illustrasjonene.

Korrekturfeil
Det er også svakheter i de norske utgavene. Det er ikke mye tekst her, så å klare å få til skrivefeil som ”tærene” i stedet for ”tærne” er ganske imponerende. I tillegg er det meste av bøker og snacksposer og så videre i illustrasjonene oversatt, men ikke alt. Det vitner om slurv og hastverksarbeid. Hvorfor de har valgt å skrive ”TractionMan” i ett ord, selv om det i originalen er to kan jeg heller ikke se noen god grunn til, det er i hvert fall ikke god norsk. Jeg har også et ankepunkt mot presseskrivet som kaller boka ”Actionmoro for gutter 4-8 år”. Hvorfor ikke jenter? Dette synes jeg vitner om en svært gammeldags tankegang.

Mini Grey er en god illustratør og skaper fengende, levende bilder hvor barna får mye plass til fri fantasi. Men om barna vil huske disse bøkene om tjue år, slik man gjør med gode barnebøker, tviler jeg på.



Kommentarer