Travelby – Hva gjør folk hele dagen?
Boktittel: Travelby – Hva gjør folk hele dagen?
Forfatter: Richard Scarry
Illustratør: Hilde Matre Larsen
Forlag: NRK Aktivum
Årstall: 2009
Antall sider: 63
BØKER VI KJENNER Hyggelig gjensyn med figurene i Travelby, men nokså traust og uspennende allikevel.
BØKER VI KJENNER
Hyggelig gjensyn med figurene i Travelby, men nokså traust og uspennende allikevel.
Med over 300 bokutgivelser bak seg, må man kunne si at Richard Scarry er av en viss størrelse i barnelitteraturen. Forfatteren døde i 1994, så barna som leser bøkene hans i dag, er tredje generasjon som kan glede seg over de forskjellige figurene i Travelby. Mange av oss kjenner dem godt fra vår egen barndom. Scarry har gitt ut ulike typer bøker under Travelbyparaplyen. De fleste er rikt illustrerte ordbøker ispedd små historier her og der. Men jeg har også kommet over enkelte utgivelser der innbyggerne i Travelby opptrer i vanlige billedbøker med avsluttede historier. Den siste tiden har Scarry fått en renessanse på grunn av NRKs satsning på tegnefilmer bygget på hans figurer, og det er i denne anledning at NRK Aktivum gir ut Travelby – Hva gjør de hele dagen?
Samvittighetsfullt og litt kjedelig
Boka til Scarry er hyggelig og fin, og det er ingenting i veien med verken figurene eller måten forfatteren samvittighetsfullt navngir alle tingene vi ser på. Sidene myldrer av små hverdagssituasjoner, som Scarry sirlig illustrerer for oss, og det er masse å se og peke på. Man kan bruke lang tid på hvert oppslag. Det veksler mellom bybilder fra Travelby og fra livet på landsbygda utenfor, og hvert kapittel har en slags løs historie knyttet til seg. Siden boken heter Hva gjør de hele dagen?, handler det naturlig nok om forskjellige yrker. Disse har Scarry levendegjort gjennom å fortelle om ulike situasjoner, som en brann, eller en tur på postkontoret. Omstendelig og nøyaktig får vi vite hva hver enkelt person, eller rettere sagt hvert dyr gjør. Alt er gjennomført på en skikkelig måte. Det er nesten fælt å innrømme at jeg egentlig kjeder meg litt når jeg blar igjennom Scarrys store detaljerte oppslag. Nå er kanskje ikke en ordboks viktigste oppgave å underholde eller gripe, men å forklare og vise, og det gjør denne boka til fulle. Men akk så kjedelig det blir i lengden.
Heves av det absurde
Det hele hadde blitt en trist affære om ikke forfatteren hadde lagt inn alle de små hendelsene og nesten-ulykkene rundt omkring. For Scarry var ikke en mann uten humor. For all del. Og Travelbys halvt hyperrealistiske, halvt absurde univers er også veldig sjarmerende. Postmannens ekstremt store postveske er et eksempel, biler formet som brød et annet. Min personlige favoritt er blyantbilen, men den finner vi dessverre ikke i denne boka. Disse små, absurde og overraskende detaljene er helt klart Scarrys sterkeste kort og gjør at bøkenes popularitet kan forsvares ut fra flere standpunkt enn kun det nostalgiske.
Noe for norske barn?
Hvem passer så denne boka for? Jeg er dessverre redd for at de barna som har sett serien på Barne-tv og forventer seg et likt spenningsnivå i denne boka, vil bli svært skuffet. Det eksisterer overhodet ikke, annet enn som små artige ansatser som aldri kommer helt i mål. Jeg er også litt usikker på om bøkene har så fryktelig stor læringsverdi for norske barn. Er dette universet gjenkjennelig, eller er det mer et pust fra en fortid de aldri selv har erfart? Jeg er litt usikker på om forfatteren har ment å beskrive Travelbys univers i seg selv, eller om det skal henspeile på virkeligheten utenfor. Boka handler uansett ikke så mye om den hverdagen dagens norske barn lever i. Da treffer bøkene til Kari Grossmann mye bedre, synes jeg. Både Lillesøster-serien, Se og si – ordboka mi og Telleboka er fulle av aktuelle elementer som barna omgir seg med hver eneste dag, og hun makter å skape spennende situasjoner på hvert eneste oppslag.
Oversettelse
En utfordring når man oversetter rikt illustrerte ordbøker som denne, er å få teksten til å stemme overens med plassen man har til rådighet. Siden mange av Scarrys ord befinner seg på skilt i selve illustrasjonene, er det ikke alltid like lett å få ordelingen til å passe. Dette gir noen uheldige utslag, men det er heldigvis ikke mange av dem. Et sted er det som skulle ha vært en ”æ” blitt til noe helt ugjenkjennelig, men ellers er oversettelsen grei.
Jeg tror dette er en bok man vil kjøpe av to grunner. Enten fordi man har sett figurene på tv, og da blir man nok skuffet, for serien er noe helt annet enn bøkene. Eller fordi man kjenner Scarrys bøker fra egen barndom, slik at det blir et nostalgisk tilbakeblikk for foreldrene. Uansett er Scarrys univers både hyggelig og sjarmerende, men litt for traust til å fenge helt.