Travers, P. L.: Mary Poppins

Travers, P. L.: Mary Poppins

Mary Poppins

P.L. Travers

Gimnes Forlag 1949

Marte Gresvik, litteraturviter

Gimnes Forlag

1949

HJERTET UNDER DEN BISTRE OVERFLATEN Cherry Tree Lane – ringer det en bjelle? Det er

HJERTET UNDER DEN BISTRE OVERFLATEN

Cherry Tree Lane – ringer det en bjelle? Det er gata hvor alt kan skje, hvor stålamper får plass i en jordmorkoffert, stjernene er laget av gullpapir og sukkertøystengene er avbrukne fingre fra gamle, krokryggete damer. Absurd, spennende og fantastisk – slik er historien, og slik er Mary Poppins. Barnevakten som kan alt, som kommer flyvende med østavinden, og som drar igjen når vinden snur. Mary Poppins er vakker, jålete og litt bisk, men hun er også varm, magisk og veldig snill. For meg representerte denne verdenen en herlig fantasiverden, da jeg som ti-, tolvåring oppdaget den gamle boka fra min fars barndom, med hilsen fra oversetteren – en venn av familien – og de autentiske, enkle strektegningene av den magre nannyen og familien Banks i Cherry Tree Lane.

Her er alt nokså strengt og gjennomgående utrolig, men fjetrende og herlig for et åpent barnesinn. Her har ikke Disneykonsernet glattet, strøket eller pyntet på noe, her er ikke illustrasjonene fagre og idylliserende. Mary Poppins ordner opp med barna Jane og Michael og tvillingene – som er borte i Disneyversjonen – og setter foreldrene mildt, men bestemt på plass med sin myndige framtoning. Da bøkene opprinnelig kom ut, ble nok barna i familien regnet som nokså rampete, noe foreldrenes reaksjoner understreker. Men etter dagens normer framstår Jane og Michael som helt vanlige, ganske uskyldige barn fra øvre middelklasse. Alltid velkledde, med et svært så korrekt språk og med spillopper som man i dag unner barn å utfolde seg med – som å erte husholdersken (dagens vaskehjelp?), nekte å spise grøten sin og å komme litt for sent hjem etter en eventyrlig tur med Mary. Slik blir bøkene om Mary Poppins interessante også i et kulturhistorisk lys – man kan gå inn i dypere analyser både av språk, vaner, kleskoder og rangordning innen familien – der faren er det naturlige overhodet og hunden kommer i siste rekke, etter nanny, kokke og husholderske.

Eventyret starter allerede ved Marys ankomst, da hun kommer dalende fra himmelen med sin paraply, aker oppover trappegelenderet i huset og trekker de merkeligste saker ut fra sin store, tomme koffert. Ved et knips fra henne er barnerommet ryddet, lekene går selv opp i skuffer og på hyller, og sengene rer seg uten hjelp. Senere, på tebesøk hos Marys onkel, herr Wigg, bringer latteranfallene hans både ham selv, alle gjestene og bord og stoler svevende opp under taket, slik at teselskapet må finne sted der. Mary gir snøftende uttrykk for at hun synes det hele er latterlig og barnslig, men blir med på notene og gir barna en opplevelse de aldri glemmer. Rørende og morsomt er møtet med en av stjernene i stjernebildet Syvstjernen – som manifesterer seg som en tynnkledt jentunge på juleinnkjøp, og historien om den dansende kua med en stjerne som har satt seg fast i det ene hornet, og som ikke klarer å slutte å sprette rundt. Fortvilet og utslitt hopper hun til slutt over månen og mister endelig stjerna. Når det forsvinner, slutter kua også å danse. Først blir hun lettet over å endelig få hvile, men så melder savnet seg etter dansen og leken, og hun går på leting etter en ny stjerne som kan bringe ny glede inn i livet hennes igjen. Eventyrene har ofte en moral som det ikke er så vanskelig å få øye på for et voksent blikk.

Rettferdigheten råder alltid hos Mary Poppins, samt kjærligheten, selv om hun til tider selv framstår som over gjennomsnittet streng, etter dagens normer for barneoppdragelse. Jeg tror ikke Jesper Juul hadde sagt seg enig i alle nannyens metoder, og hun kan til tider virke litt skummel, men under den bistre overflaten banker det et stort hjerte. Og det er nok dette hjertet, samt alle de fantastiske situasjonene hun bringer barna opp i, i samtale med dyr, lek med feierne, protest i banken og der gatemalerier blir levende scenarioer, som gir fortellingene sjarme og evig liv. De tåler å bli lest om igjen av voksne barn også, disse bøkene her.

Vi takker Norsk barnebokinstitutt for avbildingen av omslaget. Boka fins i deres samling.

Marte Gresvik