Tre bøker i Samlagets kometserie

Lettlesbøker
Randi bur i koffert
Tekst: Nancy Øvrehus Riveland
Illustrasjon: Anna Fiske
ISBN 978-82-521-7408-3
31 sider
Det Norske Samlaget 2009

Randi bur i koffert

Nancy Øvrehus Riveland

Det Norske Samlaget

2009

31

Verdas finaste lappar
Tekst: Liv Oddrun Larsen
Illustrasjon: Henning Lystad
ISBN 978-82-521-7407-6
47 sider
Det Norske Samlaget 2009

Den magiske kulen
Tekst: Laura Djupvik
Illustrasjon: Line Halsnes
ISBN 978-82-521-7466-3
54 sider
Det Norske Samlaget 2009

KOMETKARRIERE FOR LESEHESTER?

Anmeldt av Anita M. Celius Lund

Tre bøker fra Samlagets lettlestserie, Kometbøkene, som på hver sin måte kan bidra til leselyst hos de yngste.

Om Kometserien
”Komet” har to betydninger ifølge norsk bokmålsordbok: ’vandrende himmellegeme i vårt solsystem med stjernelignende kjerne og lysende hale’, og ’person, lag eller lignende som oppnår rask (og kortvarig) berømmelse’. Begge betydningene har nok vært i Samlagets tanker når de har gitt navn til denne serien med bøker, som inneholder lettlestbøker for barn og unge. Bøkene er delt inn i fire grupper etter hvilken alder målgruppa har: Gule kometbøker er for barn mellom sju og åtte, grønne for dem mellom åtte og ni, oransje for dem mellom ti og tolv, og den siste gruppa, ungdomskomet, er myntet på ungdom fra tretten år og oppover. Bøkene skal være ”spennande og morosame, og fortel om både kvardagslege og fantasifulle hendingar”, står det på Samlagets nettsider. Grunnen til at forlaget har satt nettopp disse kravene, må være fordi de vil bidra til å nå det målet en lettlestserie gjerne har: å inspirere barn og unge til å lese bøker. De tre bøkene jeg skal anmelde har gul, grønn og oransje komet på forsida. Så får vi se om de oppfyller kravene Samlaget har satt for dem.

Randi bur i koffert
Dette er Rivelands debutbok, og den handler om Randi – en liten jente med stor handlingskraft. For når hun hører moras kommentar i telefonen, ”No må du snart slå deg til ro, Ingrid. Eg skjønar ikkje korleis du orkar å bu i koffert”, bestemmer Randi seg for å se hvordan det er å bo i en koffert. Hun pakker ned de viktigste tingene sine i en stor koffert, og drar den bort til nærmeste bussholdeplass. Der tenker hun at det kan være fint å bo, så hun legger seg godt til rette inne i kofferten og sovner. Den virkelige reisen starter når en bussjåfør legger kofferten i bagasjerommet og kjører av gårde. Randi våkner og blir selvsagt svært redd, men enden på visa er god: Randi kommer trygt hjem igjen, og konkluderer med at det å bo i koffert ikke er det rette for henne. På den måten har boka en klassisk oppbygning innen barnelitteratur, der hovedpersonen drar bort fra det trygge hjemmet sitt, opplever utfordrende og skumle situasjoner, før hun eller han kommer hjem igjen med en form for personlig vekst. Avslutningen passer godt til aldersgruppa sju til åtte år både fordi den er god, og fordi den ikke er åpen.

Språket til Riveland er enkelt og godt, og beskriver hendelsene på en måte som gjør at det er lett å se dem for seg. Det gjør vi bokstavelig talt også i form av Anna Fiskes illustrasjoner. Disse er elleve i antall og viser både hva Randi tenker på og hva Randi gjør, og streken er godt kjent for de som har lest Fiskes tegneserie for barn, ”Rabbel”. Den første illustrasjonen har et frampek på hva som kommer til å skje i form av et bilde som henger på veggen bak Randi. Det viser et typisk sydlig reisemål med sol, palme, strand og vann, og kan være et symbol på hvor lang og eksotisk den forestående reisen vil føles for Randi. Illustrasjonene er med på å drive lesingen godt framover, og siste illustrasjon, som er over en helside, underbygger hjemme – reise – trygt hjemme-mønsteret.

Boka er skrevet sammenhengende, uten kapittelinndeling, noe som fungerer godt fordi den er kort. Skrifttypen er enkel idet den ligger nær de små bokstavene man lærer på barneskoletrinn. Men personlig synes jeg skrifttypen i de to andre bøkene er tydeligere, selv om den har seriffer.

Det er svær viktig å vekke barns interesse for språk i tidlig alder. Riveland treffer blink idet hun gjør dette på en måte som er komplisert og enkel på én og samme tid, ved å la hovedpersonen ta et uttrykk som voksne bruker bokstavelig, og lage en morsom historie ut av de følgende dette får.

Verdas finaste lappar
I likhet med Rivelands bok er dette Larsens debutbok. Den er spennende fra første setning: ”’Du er søt,’ står det på lappen”, og jakten på hvem som har lagt lappen i pennalet til Synne kan starte. Handlingen er lagt til en i utgangspunktet helt vanlig skolehverdag i Synnes liv. Lesingen drives framover ved at Synne finner flere lapper, og ved at kapitlene slutter i det spenningskurven er på topp. Hovedtemaet i boka er den første forelskelsen, men temaer som tilhørighet, en forestående pubertet og mobbing kan også spores. Den er på den måten noe mer problematiserende enn Randi bur i koffert, og den har en åpen slutt. Dette gjør at den passer godt for aldersgruppen åtte til ni år.

Illustrasjonene av Henning Lystad er enkle, men de har også noen detaljer som kan tilfredsstille et oppvakt blikk. Eksempler på dette er hvordan ordene Synne tenker på faktisk er skrevet på hodet hennes i illustrasjonen på side 11, og hvordan fargebruken i illustrasjonen på side 16 kan gi et hint om hvem som har skrevet lappene (Ett av barna har grønn t-skjorte, og Synne har grønn genser). Den siste illustrasjonen viser Synne og Martin som går bortover en vei vi ikke ser enden på, og underbygger på den måten den åpne slutten i teksten.

Selv om ikke handlinga i Verdas finaste lappar er særlig original, er jeg sikker på at jeg hadde slukt denne boka hvis jeg hadde vært åtte eller ni år. Den er spennende, og ikke minst: Den handler om kjærlighet!

Den magiske kulen
Den magiske kulen handler også om kjærlighet, men har en er mer original handling enn Verdas finaste lappar. Så har forfatteren også lengre erfaring enn Larsen. Laura Djupvik debuterte i 2004 med romanen Båten er så liten. I 2008 fikk hun Guro Sandsdalens litteraturpris (En pris som administreres av Det Norske Samlaget, og som går til en barne- og ungdomsbokforfatter som skriver på nynorsk) for sin første barnebok, Hundre appelsinar og ein fiolin (2007). I juryens begrunnelse heter det blant annet at boka har en viktig tematikk: ”Det er lov å vere annleis”. Dette er også en underliggende tematikk i denne boka.

Hovedpersonen er Klara, klassens lesehest. Hun er forelska i Anders, klassens kuleste gutt, og lurer på hvordan hun skal få ham til å legge merke til henne. Det originale med denne historien ligger i måten hun løser dette problemet på. Istedenfor å bruke et mer typisk virkemiddel som for eksempel utseende, velger Klara å bruke fantasi og sin kunnskap om litteratur for å få Anders’ oppmerksomhet: Hun dikter opp en spøkelseshistorie som er så spennende at han garantert må like henne. (Denne er fortalt i sin helhet, slik at leseren får en spennende bonushistorie.) På den måten tematiserer boka at det å være annerledes kan gi suksess. Boka tar også opp jenters pubertet, for den magiske kulen er begynnelsen til et kvinnebryst (Ikke en spådomskule, som jeg først trodde da jeg leste tittelen).

I tillegg til den fine spenninga i både kjærlighets- og spøkelseshistorien, er det flere småhistorier som vil glede leserne. Et eksempel på dette er historien om den jenta som er mest utviklet i klassen. Hun blir utsatt for mobbing ved at noen tegner en jente med pupper på tavla og skriver jentas navn under. Måten læreren takler dette på er frydefull, også for meg som voksen leser.

Det er mer tekst på sidene i denne boka og mye indre monolog, slik at vi får vite like mye om Klaras tanker som hva hun gjør. Kapittelinndelinga bygger opp spenningen og gjør at den likevel er lett å lese. Line Halsnes’ illustrasjoner skaper også pusterom i teksten, men er mer utfordrende enn i de to andre bøkene. De er i sort–hvitt og tar ofte opp detaljer i teksten framfor å vise en hendelse i fortellinga.

Den magiske kulen tar opp flere temaer som er en del av hverdagen til jenter i ti til tolvs-årsalderen på en original og svært spennende måte. Den rommer mye på liten plass, men er samtidig ikke så avansert at leseren faller av.

Konklusjon
Samlet sett oppfyller de tre bøkene kravene fra Samlaget. Hver for seg stiller dette seg noe annerledes. Randi bur i koffert og Den magiske kulen er begge både spennende, morsomme, hverdagslige og fantasifulle. Handlinga i Verdas finaste lappar derimot, er ikke særlig morsom eller fantasifull. Men den er likevel en fin og spennende skildring av hverdagen i en åtte–ni år gammel jentes liv. Altså kan de tre bøkene absolutt bidra til at barns lesekarriere ikke blir like kortvarig som en komets liv.