Tre naturbøker

Se! Ei padde – Øivind Berg
34 Sider
Damm 2004

Se! Ei padde

Øivind Berg

Damm

2004

34

["92"]

Se på dyr på gården – Øivind Berg
34 Sider
Damm 2004

Se på dyr på gården

Øivind Berg

Damm

2004

34

["92"]

Vår – Øivind Berg
50 Sider
Damm 2004

Vår

Øivind Berg

Damm

2004

50

["92"]

Smittende naturglede

Øivind Berg er en mann som er glad i naturen, og i fagbøkene Se! Ei padde, Se på dyr på gården og Vår gjør han sitt ytterste for å spre denne gleden til barn i alle aldrer. Det er ikke de dramatiske og eksotiske naturopplevelsene som står i sentrum for Bergs bøker, men den naturen de fleste norske barn kan finne rett utenfor stuedøra. Med en så kunnskapsrik og entusiastisk veiviser som Berg blir imidlertid dette mer enn spennende nok.

Padda på nært hold
Se! Ei padde er ei faktabok om padder tilpasset barn som nylig har lært å lese på egen hånd: Det står kun en håndfull setninger på hver side, skriften er stor og lettlest, og til hver korte tekst er det knyttet to store fargefotografier som forteller mye av det samme som teksten. Boka forteller kortfattet, men likevel informativt om de fleste sider ved livet til padda: vinterdvale, formering, utvikling fra rumpetroll til padde, livet i vann og på land, hva padda spiser, og hvem som spiser padda. Berg har også lagt inn to små kapitler om frosker og salamandere. I språk og layout er boka tilpasset yngre barn, men det gjelder på ingen måte innholdet; Berg forsøker aldri å skjønnmale naturen og framstille den som triveligere enn den er, for å tekkes sitt unge publikum. Dette er kanskje den største styrken til Se! Ei padde, og Bergs forfatterskap for øvrig. Han lar barna få møte naturen i alle dens fasetter, fra det vakre til det stygge, for det er bare slik barn lærer å forholde seg til den naturen som omgir oss alle, på en adekvat måte. I Se! Ei padde forteller han uten omsvøp at både rumpetroll og voksne padder er mat for mange slags dyr, og han tar også med et fotografi av en buorm som er i ferd med å sluke ei padde. Teksten som forteller om paddenes befruktning, er også herlig fri for forskjønnende omskrivninger:

Når hun presser ut eggene, er det ofte mange hanner rundt henne. Hannene dekker eggene med slim som inneholder sædceller. Slik blir eggene befruktet. (s. 12)

Berg vet også hvor viktig det er at barn lærer om naturen gjennom direkte kontakt med den, og i Se! Ei padde gir han konkrete og lettfattelige tips om hvordan man fange rumpetroll og avle dem opp til padder. Han passer også på å fortelle hvor viktig det er å respektere dyra og behandle dem godt. Se! Ei padde blir dermed en veiviser i beste forstand: Den hjelper barna til å utforske naturen omkring seg, og gir dem både kunnskap og gode holdninger på veien.

Gården som fabrikk
Se på dyr på gården er skrevet for noe eldre barn; tekstene er lengre og skriften mye mindre enn den var i Se! Ei padde. Bortsett fra dette har de to bøkene klare likhetstrekk: Berg forteller innsiktsfullt og nyansert om alle de dyra vi kan treffe hvis vi besøker en norsk gård, og han lar oss møte alle de tradisjonelle norske gårdsdyra som ku, hest og høne, i tillegg til nyimporterte arter som struts og kalkun. Heller ikke i denne boka forsøker Berg å skjønnmale sitt emne, og bokas hovedbudskap er ikke til å ta feil av: Dyra på gården er ikke der for å være søte og klappes på; de er der for å gi bonden salgbare produkter. Innledningen viser tydelig denne holdningen:

Har du tenkt på at en bondegård er som en fabrikk? Når du spiser frokost og middag, kommer mye av det du spiser, fra åkeren eller fra dyra på gården. Gården er ”fabrikken” som produserer de varene maten vår er laget av, og bonden er ”fabrikkeieren”. (s. 3)

Også i Se på dyr på gården oppfordrer Berg barna til å oppleve bokas emne i virkeligheten, og boka avsluttes med en anvisning om hvordan barn selv kan bli storbonde på sin egen lille kaningård. Heller ikke her har Berg silkehanskene på:

Det er et slit å være storbonde. Alle bønder må slakte noen av dyrene sine. Slik er det på en kaningård også. Kaninkjøtt er god mat, og kaninene er husdyra dine, ikke kosedyra dine. (s. 30)

Noen vil kanskje oppfatte Berg som brutal og kynisk som skriver dette, men han kunne gått mye lenger enn han har gjort. Se på dyr på gården gir et overveiende positivt bilde av landbruket, og man kan se langt etter fortellinger om inneklemte burhøns, hormoninnsprøytninger og kugalskap.

Naturens egen aktivitetspark
Vår er også skrevet for litt eldre barn og er selve mesterverket blant de bøkene Berg har gitt ut så langt i år. I tekst, tegninger og fotografier – og med et smittende engasjement – forteller Berg om naturen som våkner til liv etter en lang vinter. På en lettfattelig og innsiktsfull måte gjør han rede for alt fra kjemiske prosesser som fotosyntese via dyre- og planteliv til ulike biotoper som elver, tjern og strender. Det beste ved boka er imidlertid alle de praktiske tipsene om hva man kan gjøre i naturen på våren. Berg forklarer grundig hvordan man lager seljefløyter og sopelimer, tapper bjørkesevje, bygger fuglekasser til ulike arter, fanger rumpetroll, bygger gapahuk, sender flaskepost og mye, mye mer. Slik får han naturen til å framstå som mer spennende enn noen fornøyelsespark. Han er samtidig svært nøye med å formidle regler det er viktig at barna følger for å unngå å skade seg selv eller naturen, og dermed får boka også et oppdragende aspekt og blir bærer av en sunn og fornuftig moral. Vår er ei fagbok breddfull av solid kunnskap og ekte, smittende naturglede, og den bør ikke bli oversett når det skal velges kandidater til året litteraturpriser.

Kjærkomne bøker
Øivind Bergs bøker er et kjærkomment tilskudd til den norske faglitteraturen for barn, og barnehager og barneskoler vil utvilsomt ha utbytte av all kunnskapen og ikke minst aktivitetsforslagene man kan finne i disse bøkene. Berg er også en forfriskende motvekt til et samfunn med stadig mer inne- og stillesittende barn og en voksengenerasjon som polstrer barna både foran og bak før de sender dem til en lekeplass der sandkassa er det eneste apparatet som ikke er fjernet av sikkerhetshensyn. Det er nok mange av oss som kan ha godt av å lese ting som denne lille passasjen i Vår:

1. Hvor høyt tør du å klatre? Begynn med et lite tre med gode greiner. Etter hvert klarer du å klatre i svært høye trær. Du faller nok ikke ned, men det kan være vanskeligere å klatre ned enn det var å klatre opp. Bare spør katten. Kanskje må brannmennene komme med stigebilen og hjelpe deg ned igjen?