Troverdig og engasjerende

Boktittel: På én betingelse
Forfatter: Neda Alaei
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2023
Antall sider: 189
Sjanger: Ungdomsroman
I Neda Alaeis tredje utgivelse, «På én betingelse», leverer hun en roman som både løfter frem og tar unge gutter på alvor. Livet kan være skikkelig dritt, men det meste kan også bli bedre igjen.
Dersom du er interessert i og følger med på det som rører seg i norsk ungdomslitteratur, er nok Neda Alaei et kjent navn. Debuten Dette er ikke oss fikk mye ros og oppmerksomhet, i tillegg til flere priser, da den kom i 2019. I Alaeis nyeste roman blir vi kjent med Yousef, som går andreåret på medielinja på videregående. Yousef har vokst opp på Romsås i Groruddalen, men har nylig flyttet til Tøyen sammen med moren sin. Denne relokasjonen utfordrer både relasjonen med kompisene fra oppveksten og identiteten hans. Romsås-kompisen Ilyas gjør det ikke lettere for Yousef når han stadig kaller ham en løkkagutt.
Et kjennetegn ved løkkagutter er at de henger med hvite folk. Dette gjør det ekstra vanskelig for Yousef å innrømme hvor godt han liker å henge med klassekameraten Elliot, som både er «nerd» og, slik jeg leser det, hvit. En scene der Yousef møter Ilyas og gjengen mens han går sammen med Elliot, viser hvordan «enten/eller»-tankegangen preger Yousefs opplevde valgmuligheter. Kan han ha en venn som Elliot, og samtidig bevare brorskapet med kompisene han har vokst opp sammen med? Elliot representerer også Yousefs fotointeresse, noe han mestrer og har glede av, men som moren hans mener er bare tull. Samtidig som Yousef står i skvis mellom det nye livet på Tøyen og de dype røttene på Romsås, er det uskrevne regler og forventninger uansett hvor han snur seg. Det begynner å bli uutholdelig.
Ikke så skummel baosj
Etter en dramatisk episode på en fest, havner Yousef i politiets søkelys. Eller baosjen, som han selv kaller dem. Pulsen i romanen øker mens politiet kommer og henter inn Yousef til avhør, mens han er på politistasjonen, og jeg venter på å lese at han blir dårlig behandlet, at de ikke tror på ham, eller at han blir feilaktig dømt. Denne ventinga er forgjeves. Alaei viser et system som fungerer, en ung gutt som tas på alvor. Dette støtter opp om budskapet som trer tydeligere frem jo lenger ut i romanen vi kommer: Det finnes voksne som vil hjelpe, det finnes en mulighet for at alt vil føles litt lettere igjen.
Barnevern med heltekappe
Yousefs søster, Iman, bor på en barnevernsinstitusjon, og barnevernet spiller en sentral rolle i romanen. Moren deres har alltid brukt barnevernet som en trussel, noen hun skal kontakte dersom Yousef ikke oppfører seg slik moren ønsker. Når barnevernet faktisk dukker opp, blir det en annerledes opplevelse enn Yousef hadde sett for seg. Han blir møtt med tålmodighet fra noen som virker oppriktig interessert i hvem han er og hvordan de kan hjelpe ham og moren til å få det bedre sammen.
Også på institusjonen hvor Iman bor er det hyggelige, varme voksne og god stemning. Helt kledd i sukkerspinn blir det likevel aldri, blant annet ved at Alaei viser at også gode intensjoner kan komme litt krøkkete til uttrykk, som når den ene utsendingen fra barnevernet spør Yousefs mor om maten hun har laget er «etnisk».
Barnevernets insistering på å veilede familier som sliter med kommunikasjonen heller enn å bare rive barna ut av armene på foreldrene viser igjen noe håpefullt og optimistisk midt i alt det vanskelige. Ilyas advarer Yousef mot å stole på barnevernspedagogene, men Yousef velger å følge sin egen magefølelse. Det å slippe noen velmenende voksne tettere på seg blir etter hvert en god opplevelse.
Nerden og bølla
Et av vendepunktene i romanen er når Yousef og Elliot blir hyllet for de gode bildene de har tatt av hverandre. Denne delen av historien kunne fort havnet i Hollywood-klisjeens grep, der nerden og bølla finner sammen for så å bli et drømmelag som kan nå uante høyder. Alaei styrer unna dette når hun viser hvordan Yousef i møte med Elliots mangel på ironisk distanse etter hvert tør å senke guarden. Han ser og reflekterer også over at det var fotolæreren som først plasserte de to guttene sammen for fotoprosjektet, noe han både himler med øynene av og setter pris på på samme tid.
Yousefs fototalent er et positivt element i historien, men faren er at det også kan oppfattes som den bærende faktoren i fremgangen hans. Fotosuksessen bidrar til at favorittjenta Sanna gir ham en ny sjanse, at fotolæreren heier litt ekstra på ham. Idet man legger eksepsjonelt talent eller spesielle evner som et premiss for å bli sett, dytter man mange utenfor. Samtidig handler Yousefs suksess som fotograf om blikket hans på verden, hva han legger merke til og er opptatt av, kombinert med et knallbra kamera.
Tilgjengelig og inkluderende
Romanen er fortalt i førstepersons perspektiv, noe som trekker leseren tett på Yousef. Når Alaei i tillegg lar leseren oppleve det han opplever, heller enn å tolke det for oss, får vi et troverdig innblikk i hverdagen til en ungdom som synes livet er trøblete. Alaei har valgt en enkel og direkte språkdrakt, noe som er en styrke for boka. Yousefs tanker, følelser og utfordringer blir tilgjengelige for leseren, også for en leser som ikke definerer seg som bokelsker.
På én betingelse kan være en god inngang til skjønnlitteratur og fiksjon for ungdommer som ikke er vant med å finne karakterer og historier som viser en virkelighet de kjenner seg igjen i. Alle Alaeis romaner er hentet fra det samme ungdomsmiljøet, og har man lest alle tre, kan man glede seg over gjensyn med karakterer en har blitt kjent med tidligere. Yousef er selv en av gutta fra debutromanen, som nå har fått mer plass til å fortelle sin historie. Jeg heier på ham, underholdes av ham og tror på ham.
Neda Alaei er utdannet barnevernspedagog, til daglig er hun miljøterapeut og jobber med ungdom. «Skriv om det du kan» dukker ofte opp som råd til skrivende, og denne romanen er et bevis på at det kan lønne seg å følge det rådet. I etterordet av På én betingelse skriver forfatteren at hun håper boka når ut til de ungdommene som trenger den. Det håper jeg også den gjør.