Troverdige klisjeer

Sverre Henmo har skrevet mange bøker for barn, ungdom og voksne. Han er også prisbelønt. I 2008 vant han Kirke- og kirkedepartementets litteraturpris for Natt på Frognerbadet og i 2022 fikk han Skolebibliotekarforeningens litteraturpris for forfatterskapet sitt. I begrunnelsen for sistnevnte pris står det: «Henmo skriver om livet – om lengsel, sorg, forelskelse og relasjoner. Barne- og ungdomsleseren blir tatt på alvor, her er det ingen lettvinte løsninger, samtidig som det alltid er håp.» Henmo får ofte skryt for å skildre ungdomstidens kaos av følelser på en troverdig måte. Årets bok er intet unntak. Innbytterpuls er en fin skildring av relasjonen mellom to fotballinteresserte ungdommer. Men man sitter også igjen med en følelse av å ha lest boka før.

Forutsigbar intrige

Henmo har skrevet en fortelling som følger et velkjent mønster. Hovedpersonen Dennis er spiss og en av lagets beste spillere. Når han og kompisen Oliver herjer i angrep, er laget uslåelige. Nå har de kvalifisert seg til finalen i cupen, og for første gang kan laget vinne en pokal. Det er mye som står på spill. Så flytter en ny jente inn i blokka til Dennis. Salma, som hun heter, begynner i samme klasse. Hun er pen – og veldig god i fotball. Forholdene ligger altså til rette for vennskap og kanskje kjærlighet.

Men det blir ingen god fortelling uten hindringer, og Henmo kan sitt håndverk. Han legger flere snubletråder i veien for hovedpersonene. Til sist ser det riktig mørkt ut. Dennis spiller seg selv og laget dårlig. Han er både sjalu og misunnelig, og de motstridende følelsene får ham til å fornærme og såre Salma, i klassisk hamsunsk stil. Salma slutter på laget, og laget sliter. Hvordan skal det gå? Fortellingens høydepunkt, der alle tråder samles og konfliktene løses, er den avgjørende finalen. Og hvis du lurer på hvordan det går (ved pause ligger laget til Dennis under med to mål), må du nesten lese boka selv.

Troverdig innhold

På tross av et velkjent opplegg har boka mange gode kvaliteter. Henmo fyller den klisjefylte intrigen med liv og troverdighet. Små nyanser puster liv i fortellingen. Ta for eksempel fotballmiljøet, der karakterer og episoder utformes etter etablerte konvensjoner, men med rom for variasjoner. Her er laget med noen få, navngitte spillere. Treneren som pusher og pleier. Foreldrene som roper og heier på sidelinja. Den trygge praten i bilen etter kamp. Dennis er dritgod i fotball, men heldigvis er han også god til å tegne, noe som gjør karakteren mer mangfoldig og spennende.

Salma blir sett gjennom øynene til Dennis, og innledningsvis er det hans blikk som styrer oppfatningen av henne. Men etter hvert trer et mer nyansert bilde fram. Henmo porsjonerer klokt ut nye opplysninger som gjør Salma-karakteren til en helhetlig figur. Hun er sterk, ydmyk og sårbar, og hun er en jente leserne gradvis får både respekt og sansen for, helt i tråd med den emosjonelle utviklingen hos Dennis.

Trygg økonomi

Innbytterpuls er raskt lest. Henmo har en økonomisk skrivestil. Han behersker kunsten å utelate informasjon, og leserne må fylle ut resten selv. Vi vet for eksempel at faren til Dennis kjører taxi. Noen mor eller søsken hører vi ikke noe om. Heller ikke etnisitet blir tematisert eller problematisert. Det er altså en far og en sønn som deler en felles lidenskap: fotball (og laget Arsenal). Etter at faren blir introdusert som en ivrig supporter på sidelinja, beskriver Henmo han med noen få, velvalgte opplysninger: Han har svarte hår på fingerleddene og er «den mest lovlydige sjåføren som finnes» og «en sterkt troende skattebetaler». Mer trenger vi heller ikke å vite.

Jeg liker boka, og jeg tror og håper at den vil bli lest av mange. Men jeg klarer heller ikke å fri meg fra en tanke om en viss kynisme i skriveopplegget. Temaet fotball er velkjent og populært, med appell til gutter, men egentlig også jenter fordi jentekarakteren er så sterk og sympatisk, og fordi jenter også er opptatt av fotball. Fortellingen følger en velkjent struktur. Den dramatiske oppbygningen og høydepunktet er helt riktig komponert, men heller ikke spesielt overraskende. Neste gang ønsker jeg at Henmo tar noen flere sjanser. Jeg tror ungdomsleseren tåler det.