Undring som livskunst

I 30 år har Forskningsrådet drevet skoletilbudet Nysgjerrigper. Gjennom Nysgjerrigper-programmet har de oppmuntret elever til å bruke vitenskapelige metoder for å finne ut av ting de lurer på. Rapportene kan være fornøyelig lesning:

• «Hvorfor er folk så sure på T-bane, trikk og buss?» (1B ved St. Sunniva i Oslo)
• «Hvorfor kjøper folk vann på flaske?» (3. klasse ved Hedemarken friskole)

Kunsten er å finne det mest pirrende spørsmålet. Elevene stemmer gjerne fram det beste fra klassens mange forslag. Deretter formulerer de hypoteser om hva de tror kan være svaret, som de så tester ut med ulike metoder.

Sakprosaboka Finn ut av det! er en mer leken variant av Nysgjerrigper-metoden. Forfatterne jobber da heller ikke på oppdrag for Forskningsrådet. Alexander H. Sandtorv er kjemiker og vitenskapsformidler mens Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk ved universitet i Oslo.

God formidling

Fortellerstemmen minner om Sandtorvs stil i utgivelser som God kjemi (Kagge, 2018) og serien Vitengalskap (Cappelen Damm, 2022-). Den er entusiastisk, pratsom og tydelig på lesernes parti. For eksempel anbefaler den å unngå stuegulvet til enkelte sølete eksperimenter, for «det kan i hvert fall hende at de voksne ikke synes det er like gøy som oss.»

Teksten er i overkant ordrik for utrente lesere i målgruppa 9 til 12 år. Til gjengjeld egner det muntlige preget seg godt til høytlesing. Oppfinnsomt utvalgte eksempler hjelper stoffet fram, helt solidarisk med barneperspektivet. Også forslag til inspirerende spørsmål er i stor grad slike som angår barn og som de kan ha forutsetninger for å finne ut av: Hva er den aller beste pizzaen?

Langt på vei likner bokas innføring i metoder en barnevennlig versjon av metode for samfunnsfag i videregående skole. Observerende metode kalles enkelt og greit for «å glo». Og treffende nok gjelder det å «tenke som en spion» for å sikre at observatøren ikke påvirker scenen som utspiller seg.

Lettvintheter

Men hvor mye på lag med leserne er forfattere som tilbyr lettvinte publikumsfrierier? Blant metodene er det tatt med forslag til eksperimenter man kan gjøre selv. Denne gangen slipper vi vulkanen basert på eddik og bakepulver som Sandtorv brukte både i God kjemi og i Vitengalskap: Elleville eksperimenter. I stedet får leserne innføring i et av YouTubes mest (opp)brukte påfunn: mentos i cola. Hvilken brus gir høyest sprut?

Å resirkulere gammel moro er ukledelig i en bok med ambisjon om å dyrke fram unike ideer. Da virker det langt mer originalt å finne ut om du kan klare å innføre et selvlagd nyord i venneflokken uten at de merker det.

For alle og ingen

Illustrasjonene tilbyr en monoton idyll mynta på yngre barn enn den oppgitte målgruppa. For de yngste er det fint at bildene i stor grad forteller det samme som teksten. De tydeliggjør fremgangsmåtene, gir ansikt til omtalte folk og dyr, og styrker bokas sjarm med smil og gladfarger.

En universell stil i et strømlinjeformet design gir et gjennomført profesjonelt inntrykk. Kanskje øker det bokas sjanser som eksportvare. Samtidig er det påfallende hvordan sidene minner mest av alt om en stylet leilighet. De er lekre, men uten personlig særpreg.

Spesielt gjennomgangsfigurene virker inspirert av digital mainstream. De tilbyr identifikasjon for alle med et mangfold fra lilla hud til grønt hår i farger så kyndig avstemt at det framstår naturlig. Dette er illustratørenes frigjøring fra woke-trenden der hver karakter representerer en marginalisert gruppe. Likevel leser jeg fortsatt disse smilende skikkelsene som nettopp representanter. De opptrer som ambassadører for en livsbejaende verden der all undring går hånd i hånd med glede.

Hånda i været den som etter endt lesning kan komme på ett bilde som gjorde inntrykk nok til å feste seg.

Eksempelets makt

Likevel spiller boka først og fremst leserne gode. Ved å inkludere spørsmål fra målgruppa, beviser den sitt grunnpremiss: Barn besitter stor undringskompetanse. Boka lykkes med å inspirere: «Blir rike mennesker like glade for gaver som de som har færre ting fra før? (Oliver, 12 år)» Korte intervjuer med fire utvalgte forskere åpner også for å tenke seg undring og undersøkelse som levevei.

Kapittelinndelingen i «Verden», «Folk» og «Språk» er riktignok så grovhogd at det tilslører det litt tilfeldige ved utvalget av emner det er verdt å finne ut av. Det skal godt gjøres å unngå blinde flekker i et såpass begrenset utvalg.

Finn ut av det! bekrefter for eksempel at barnelitteraturen i liten grad interesserer seg for yrkesfag. Det vil naturligvis påvirke hvilke baner leserne spores inn på i jakten på gode spørsmål. Selv om mye praktisk kunnskap er erfaringsbasert, sikres den i stadig større grad av vitenskap. Hva er for eksempel den ideelle temperaturen i et klasserom?

Men ikke all forskning skal ha umiddelbar nytte. Likevel er det et tankekors at det å unngå nytteverdi, fort signaliserer at praktisk kunnskap er lite verdt. Det er også påfallende hvordan boka unnlater å foreslå spørsmål om dataspill. Eller fotball. Som om det er sunnere hobbyer å grave etter trilobitter eller søke med metalldetektor.

Et slag for tilliten

Det å finne ut av ting på egenhånd, er typisk for en tid som strever med tilliten til autoriteter og kunnskap. Enkelte av eksperimentene i boka er ment for å finne ut av spørsmål som ChatGPT kan besvare på få sekunder: Maur foretrekker syltetøy heller enn ost fordi de trenger sukker. Dels er oppfordringen til å undersøke selv en øvelse i å forholde seg kildekritisk: Har ChatGPT rett? Dels er det en tilnærming til kunnskap som ikke avviker så mye fra Flat Earth Movement og deres anstrengelser for å bevise at jorda er flat (se f.eks. dokumentarfilmen «Behind the Curve», 2018).

Sandtorv og Blikstad-Balas dyrker ikke slik mistillit. De ber leserne spørre eksperter og sjekke om noen har besvart spørsmålet før – ikke ulikt Nysgjerrigper-metoden. Forskningsrådets opplegg er finansiert av skattekroner fordi det er av nasjonal interesse å fremme forskning av høy kvalitet. Finn ut av det! hyller i større grad undringen som en måte å være i verden på. Boka demonstrerer at livet blir mer interessant av å engasjere seg i å forstå omgivelsene bedre. Slik bidrar den til å gi livet mening.