Upriskandidater under lupen

I årets Uprissamtale hadde elevene overraskende perspektiv på minoritetsspørsmål og tydelige forventninger til hva litteratur bør handle om.

Uprisen er en juryert nasjonal pris som går til årets beste ungdomsbok. Blant finalistene i år var debutboka Jenter som meg av Bibi Fatima Musavi, som handler om minoritetserfaringer i en urban kultur. Den er også nominert til Nordisk råds litteraturpris. Alexander Kielland Krag var nominert for Aldri bedre, som skildrer sorgreaksjoner etter en unggutts selvmord. Den kvelden vi ble ekte av Linda E. Pedersen er en dramaroman om utenforskap og hvor langt du er villig til å strekke deg for å bli akseptert av en vennegjeng. Yolo av Siri Sjøgren Selmer og Espen Rønning Skrolsvik skildrer en kjærlighetshistorie fra to ulike ungdomsmiljø, og illustrerer diversiteten i Oslo. Therese G. Syversen vant med Eg skal rive deg i filler, en stram thriller som foregår på Oslo vest.

Osloskolen deltar i Uprisen hvert annet år med et helt trinn. I år vant 9. trinn ved Fyrstikkalleen skole konkurransen om å få lov til å delta. Prisen ble utdelt under Norsk litteraturfestival på Lillehammer 5. juni.

En prat med elevene

På vegne av Barnebokkritikk tok Astrid Fosvold en prat med trinnrepresentantene Erle Sirevåg Tefre, Katarina Pauline Fjeld-Gløersen, Oskar Chevalier Kristoffersen, Roland Brochman, Arlen Talantovitjs Utenov og Sebastian Rojas Haugneland, sammen med lærer og initiativtaker Mette Møistad Olsen. Elevene stilte godt forberedt med uventede perspektiv på de nominerte bøkene i Uprisen og brakte friske utsagn om fortrukne litterære tema.

Astrid: Aller først, hvordan har det vært å delta i Uprisen med så mange, dere er jo fire paralleller?

Katrina, Erle: Det var gøy å høre forskjellige meninger om bøkene. Flere av oss endret også synspunkt underveis.

Oskar: Vi var ikke veldig uenige, men den som ble kåret til den beste på vår skole, Den kvelden vi ble ekte, er en type ungdomsbok jeg har lest før.

Roland: Boka er litt klisjé, litt standard. Det er frustrerende når du brenner for en annen. Men bra med konkurranse. Boka er ikke dårlig, det er bare at andre er bedre.

Arlen: De andre bøkene hadde veldig mye sex og sånn. Den kvelden vi ble ekte var mer koselig. Den endte godt.

Roland: Jeg synes flere av de andre bøkene er mer spennende.

Å skille seg ut i majoritetskulturen er ikke problematisk

Astrid: Hvordan likte dere Jenter som meg?

Katarina: Jeg tror mange kan knytte an til kulturforskjellene som skildres. Men det var en kjedelig bok. Det var lite som skjedde.

Oskar: Enig. Den manglet spenning. Asya var bare hjemme og på skolen. Hun klaget mye og var veldig sur på alle.

Arlen: Hun tilhører en annen kultur. Det er problemet hennes. Alle er hvite, og hun er annerledes. I mine øyne er det ikke viktig.

Sebastian: Jeg synes ikke jeg ble knyttet til Asya. Hun snakker mye om hverdagsproblemene sine. I siste del deltar hun i en manuskonkurranse. Da hadde jeg ikke lyst til at hun skulle vinne.

Arlen: Hun har egentlig ikke så store vanskeligheter.

Roland: Hun er ikke så lett å like.

Sebastian: Asya er slem og frekk mot søsteren sin. Vi mister sympati med henne. Hun snakker negativt om å ha en utenlandsk bakgrunn. Men det er jo ikke bare en ulempe.

Oskar: Jeg har også utenlandsk bakgrunn og kan tenke over hvilken identitet jeg egentlig har. Men boka overdriver. Asya blir veldig sutrete. Jeg opplever også å bli forvekslet med andre som tilsynelatende ligner meg i hår og hudtone. Dessuten kan ikke alle kan automatisk vite hvordan navnet ditt staves. Det er viktig å forstå hvordan man skal oppføre seg i et samfunn. Hun lager for mye ut av at hun ikke får jobb. Hun er også litt utakknemlig. Hun bor i Norge og har mange muligheter, men kaster dem bare bort. Alt skal være perfekt. Men det fungerer ikke. Foreldrene kan ikke snakke godt norsk. Du kan ikke bytte dem ut uansett.

Arlen: Det er ikke rasisme, ingen er slemme mot henne. Alle prøver å være hyggelige.

Astrid: Nei, hun erfarer nok ingen tydelige rasistiske utsagn, men det kan være en underliggende rasisme?

Sebastian: Det er frustrerende å ikke få jobb fordi du har en annen hudfarge. Men i stedet for å komme videre, blir hun hjemme og sturer. Asya overdriver og klager for mye. Hun ser ikke alt hun får.

Katarina: Hun har rett til å klage og si sin mening. Hun synes det er urettferdig, og det er det jo. 

Astrid: Aldri bedre, hva synes dere om den?

Oskar: Det er en bra bok, skrevet på en fin måte. Mange kan kjenne seg igjen i det.

Katarina: Spennende å lese om kjærlighetshistorien. Lucas og Emma kjente seg igjen i hverandre. Men at de blir sammen, er kanskje urealistisk.

Roland: De to er de eneste som kjente Jacob godt. Men en skal ikke knytte seg til hverandre gjennom noe trist. Det går ikke. Emma ville trøstes og søkte en som lignet Jacob. Hadde boka gått fra en sorghistorie til en kjærlighetshistorie, hadde det ikke funket. Da er det viktigere å utforske sorgtematikken, hva som skjer når du mister noen i selvmord.

Arlen: Aldri bedre handler om noe ordentlig. Det gjør boka til en bedre bok enn Jenter som meg. Hovedtemaet var at bestevenn og kjæreste hadde dødd.

Astrid: Det var en ren bok, konsentrert om sorgtematikk?

Sebastian: De forsøkte å forstå hvorfor han drepte seg selv. Selvmord er aldri åpenbart. 

Arlen: Boka oppfordrer oss til å snakke med dem vi kjenner. Vi kan ikke se hvem som vil begå selvmord. Boka åpner øynene for oss.

Astrid: Årets bøker har veldig sterke tema. Selvmord, rasisme, rus, kulturforskjeller, utenforskap og mobbing. Det er heldigvis mange som ikke kan kjenne seg igjen. Hvilke tema ville dere ønske å lese om?

Erle: Vennskap, kjærlighet og humor. Det går også igjen i flere av bøkene.

Roland: Jeg likte Eg skal rive deg i filler best. Selv om slutten var rar. Akkurat som om forfatteren ikke visste hvordan boka skulle ende og måtte avslutte raskt.

Sebastian: Det var en av de få bøkene der jeg lurte på hva som skulle skje. Men nynorsk ødela litt. Likevel gikk det greit når jeg kom i leseflyten.

Roland: Det er viktig at nynorsk ikke dør ut. Derfor er det fint at bøker om urbane miljø også finnes på nynorsk.

Katarina: Boka var aldri kjedelig. Det var ikke et dødt øyeblikk.

Astrid: Dette var den eneste tydelige sjangerboka – en utspekulert thriller?

Roland: Jeg leser en bok for å bli underholdt, ikke for å kjenne meg igjen. Den var såpass underholdende at det ikke gjorde noe at vi ikke identifiserte oss med den.

Sebastian: Det er spennende å lese om folk som tar risiko. Vi vil at Iben skal seire.

Arlen: Det hun gjør er feil. Hun har ikke rett til å hevne seg på andre. Det var mye her som ikke kunne skjedd i virkeligheten.

Sebastian: Det er fint at denne boka er en feiring av fiksjonen. Vi kan leve oss inn i den og vite at dette bare er lek.

Astrid: Boka kom på andre plass i skolens kåring?

Oskar: Mange snakket veldig positivt om Den kvelden vi ble ekte. Det er lett å være enig. De dro resten av klassen med seg. Eg skal rive deg i filler ble nok også trukket litt fordi den er skrevet på nynorsk.

Mette: Mange turte kanskje ikke stemme på boka fordi det var mye sex i den. Så mange holdt seg fra å si at det var den de likte.

Det er ikke så viktig hvilket kjønn det handler om

Astrid: Ofte skiller gutter og jenter lag i synet på bøkene. Hadde dere ulike preferanser ut fra kjønn?

Arlen: Nei, hele klassen var enig.

Roland: Men det var flere jenter som likte Den kvelden vi ble ekte.

Oskar: Jeg kjente meg ikke igjen i den boka, i hovedpersonen. Det gir mening at det var flere jenter som stemte på den.

Arlen: Det er ikke et problem at det handler for mye om jenter.

Roland: Eg skal rive deg i filler er en såpass bra bok at det ikke spiller noen rolle. Iben er uansett en kul jente. Jeg synes det er teit å henge seg opp i om det handler mest om jenter eller gutter.

Oskar: Ja, det spiller ingen rolle, vi må se forbi dette. Vi må lese på et annet nivå.

Astrid: Dere er ferdige med jente/gutt-problematikk?

Roland: Ja, hvis boka er bra, så er den bra.

Mette: Det er guttene som slemme i Eg skal rive deg i filler. Men i Den kvelden vi ble ekte, var det jentene som var slemme.

Arlen: Det er viktig å vise mennesker fra flere sider. 

Sebastian: Det var miljøet som ble hengt ut i Eg skal rive deg i filler. Sosiologisk var boka interessant, fordi miljøet var så dårlig.

Litteratur som veiviser

Arlen: Vi trenger bøker som viser vei. Det gjør ikke årets Uprisnominerte. Jeg ønsker meg bøker som handler om verdier og ideologi. Litteraturen burde lede oss i riktig retning, ikke dystre skjebner, brutte relasjoner og ondskap.

Roland: Flere av bøkene var litt tamme, med negativ avslutning.

Arlen: De antydet ikke positive verdier. Vi må se etter det fine.

Mette: Litt sånn, hva skal vi lære av denne teksten?

Arlen: Bøkene viser oss trist og mørk tematikk, men hvor skal vi gå da?

Roland: Den eneste som drar i en annen retning er Den kvelden vi ble ekte.

Arlen: Den vant jo på skolen vår.

Roland: Slutten der var veldig viktig. Den positive utgangen er det man tenker på etter endt lesing.    

Arlen: Vi vil ikke at alle skal være kalde. Jeg synes ikke disse bøkene hjelper oss på rett vei.

Astrid: Jeg synes dette er interessant. Du oppfatter at litteraturen skal være en rettesnor?

Arlen: Ja, kanskje. De bøkene jeg har lest har et budskap. De viser deg vei. Litteratur bør vise hvilke verdier ungdommer burde ha.

Astrid: Savner dere andre det Arlen snakker om?

Katarina: Det er spennende å lese bøker der helt andre ting skjer. Man burde jo lese bøker med bredde i motiv og tema.

Oskar: Jeg er enig med Arlen i at det er fint med bøker som har med litt fakta, at vi kan lære av fortellingen.

Katarina: Jeg liker en lykkelig og god slutt som gir mening.

Arlen: Det hadde vært fint med mer samfunnsaktualitet, men bøkene skal ikke påvirke oss. Det er viktig at vi danner oss egne meninger og oppfatninger. 

Sebastian: Vi ønsker oss ikke bøker som er ekstreme i noen retning, eller som har et tydelig ønske om å påvirke oss.

Astrid: Kanskje dere ønsker dere bøker beregnet på en eldre aldersgruppe?

Oskar: Men voksenbøker kan bli ganske kjedelige.

Roland: Vi skal lese bøker for å lære hvordan vi kan utvikle oss som individer.

Arlen: Vi burde få mer litteratur om noe stort, som det de store forfatterne skrev om. Fine ting om kjærlighet og krig som Krig og fred av Tolstoj.

Roland: Vi bør ikke bare lese fiksjon. Fokusområdet blir større dersom det også er dokumentarbøker med.

Sebastian: Jeg synes at ungdommer burde lese boka til Abid Raja, Min skam. Det er sånne bøker jeg synes ungdommer burde lese.

Vanskelig å synliggjøre alle bøkene

Astrid: Til slutt vil jeg høre hva dere tenker om å delta i Uprisen?

Arlen: Det er et problem ved Uprisen at små grupper heier på en bok, som ikke vil vinne, fordi den store mengden liker noe annet. Vi får ikke synliggjort bøkene som ikke får mange nok stemmer.

Sebastian: Kanskje kunne vi også brukt andre kategorier for å få frem andre kvaliteter ved boka, som beste karakter, språk, eller intrige.

Oskar: Mange av oss har blitt inspirert av å lese fem bøker, og vil komme til å lese mer.

Mette: Mange av dere likte veldig godt Eg skal rive deg i filler. Ville dere lest den på egen hånd?

Sebastian: Nei, det tror jeg ikke, fordi den er på nynorsk.

Roland: Det er så mange bøker jeg gjerne ville lest. Som jeg vil velge før en slik bok.

Astrid: Men tror dere det blir lettere å plukke opp en nynorsk bok nå, etter at dere har lest Eg skal rive deg i filler?

Arlen, Roland: Ja, det vil det bli.

Astrid: Hvilken bok tror dere vinner?

Unisont: Eg skal rive deg i filler.