Tittel: Verden er en boble
Tekst: Nicola Yoon
Oversetter: Tonje Røed
Forlag: Aschehoug
Årstall: 2016
Antall sider: 306

Ut av bobla

I sin første roman serverer Nicola Yoon en ny vri på den tradisjonelle kjærlighetshistorien. Både format og narrativ preges av kreativt overskudd, og gjør boka til en underholdende og leseverdig opplevelse. 

I Verden er en boble møter vi Madeline, en atten år gammel jente som faktisk lever i en boble. Hun har en svært sjelden og alvorlig sykdom som gjør at immunforsvaret hennes er så svakt at hun ikke kan bevege seg utenfor det helsanerte husets fire vegger. Heldigvis er Madeleines mor lege, og holder kontroll på alt ved datterens sykdom som skal måles og følges med på. De to menneskene Madeline omgås er dermed moren og Carla, sykepleieren som har vært hos Madeleine åtte timer hver dag siden hun var tre år. Moren og Madeline kommer svært godt overens, de har filmkvelder og henger sammen slik Madeline ville gjort med jevnaldrende venner, dersom hun hadde noen. Madelines forhold til Carla er også preget av varme og gjensidig omsorg, og idet vi kommer inn i deres verden ser alt ut til å være i sin skjønneste orden.

Begrenset tilværelse

Madeline fikk den alvorlige diagnosen like etter at broren og faren hennes døde i en bilulykke da hun var fire måneder gammel. Selv om hun lengter etter å oppleve verden utenfor, er det virkeligheten inne i denne bobla hun har kjent hele livet. Madeline har aldri gått på skole, aldri hatt venner over på besøk, aldri vært på kino eller konsert, aldri vært forelska. Litteraturen har vært hennes vei ut av denne begrensede tilværelsen, og hun sier selv at alt hun har lært om verden, har hun lært nettopp gjennom bøkene.

1En dag kommer en stor flyttebil til nabohuset, det huset Madeline kan se rett over på fra rommet sitt. Det viser seg at Madelines nye nabo er den kjekke, morsomme og svært sjarmerende Olly, og aldri før har Madeline ønsket så sterkt at hun kunne utvide bobla hun er fanget i. Hvordan kan vi vite at han er en så bra fyr? Jo, som seg hør og bør i en kjærlighetshistorie av i dag, blir de to ungdommene kjent over internett. De skriver mailer og chatter, og etter at Madeline har mast og mast på Carla, får Olly endelig lov til å komme på besøk. Dette blir et vendepunkt i historien, da Madelines mor ikke vet noe om dette, og aldri hadde tillatt et slikt besøk – hun er en del hakk strengere enn Carla. På det første møtet mellom Madeline og Olly blir de stående i hver sin ende av rommet, ikke fordi de vil, men fordi de må – det er livsfarlig for Madeleine å være i nærheten av et annet menneske som kan bære med seg noe den hypersensitive kroppen hennes kan reagere på. Frem til dette tidspunktet er det farene for å bli fysisk dårlig som har vært skremmende for Madeline, men med Olly kommer følelser hun ikke har kjent på før: sommerfugler i magen, manglende konsentrasjon og en konstant lengsel etter å se ham igjen. Det er en kjærlighetshistorie Yoon har skrevet. Det er sommerfugler og usikre blikk, slik forelskelse ofte innebærer. Men narrativet og rammene rundt denne fortellinga har en originalitet som gjør at den likevel ikke bare blir en i mengden. 

Verden uten mobiltelefon

Det er noe befriende ved å lese en ungdomsroman hvor klær, statussymboler og Instagram-hjerter ikke har noen plass. På grunn av Madelines situasjon blir vi kjent med henne uten at slike ytre faktorer får påvirke måten vi oppfatter henne på. Yoon skriver tilgjengelig og lett, historia flyter godt, uten at det er lettvint. Ei bok på over 300 sider fortalt av ei jente som sitter inne i det samme rommet hun alltid har sittet i – det er lov å kjenne på en viss skepsis når man går i gang med lesingen.

2Men i tillegg til at Madeline ikke på noe tidspunkt preges av selvmedlidenhet, blir forutsigbar eller kommer med lange utgreiinger om sykdom og ensomhet, er boka beriket med en hel del illustrasjoner. Medisinske journaler, e-poster, tegninger, kvitteringer, chat-logger og det svært sjarmerende innslaget ”Madelines ordbok”, hvor hun definerer diverse uttrykk og begreper basert på det hun nettopp har opplevd, er berikende og løfter boka flere hakk. Tross den ekstreme isolasjonen er det gjenkjennbart og tilgjengelig, utfordringene og opplevelsene hennes er universelle, engasjerende og allmenngyldige. Rent tematisk er det vanskelig ikke å trekke paralleller til John Greens Faen ta skjebnen, og jeg ser ingen grunn til at Yoon ikke skal bli like mye lest som Green.

Smittende frihetsfølelse

Mens Madeline lengter ut av sin boble, får vi gjennom Olly erfare at livet på utsiden av bobla heller ikke er uten utfordringer. Ollys far drikker for mye, og blir både voldelig og ubehagelig når han får alkohol i kroppen. Fra Madelines vindu får hun med seg mye av det som skjer borte hos naboen, og en kveld ser hun Ollys far slå ham så hardt i magen at han faller. Da tar instinktene over, og Madeline løper ut for å ta seg av Olly. Denne lille smaken på verden utenfor, på lukter, på asfalt under beina, lyder og andre sanseinntrykk som Madeline nå får en førstehåndsopplevelse med, vekker noe i henne. Hun vil ut i verden, være sammen med Olly, koste hva det koste vil. Og det er når denne tanken har tatt bolig i henne at det virkelig begynner å svinge av denne romanen. I Madelines møte med den virkelig verden får Yoon vist oss hvordan vi tar alt vi omgir oss med for gitt. Bare det å kjøre bil er en stor opplevelse for Madeline, og gleden og frihetsfølelsen hun får ved å oppleve alt det fantastiske som verden tross alt består av, smitter over på leseren. Samtidig sitter man unektelig og venter på at kroppen hennes skal bryte sammen, at leken vil være over nesten før den begynte. Jeg skal ikke avsløre hvordan det går, men det kjente refrenget om å komme seg ut av komfortsonen og tørre å ofre noe for det du tror på og det som kjennes riktig, blir stående igjen som en rød tråd romanen igjennom.

3



Skrevet av:
Kommentarer