Tittel: Livets tre. En skildring av livet til Charles Darwin.
Naturforsker, geolog & tenker
Tekst: Peter Sís
Forfatter: Peter Sís
Illustratør: Ane Faugstad Aarø
Forlag: Hermes Text
Årstall: 2008

Utforskende og utfordrende bildefortelling

Peter Sís har skapt et omsorgsfullt portrett av den bemerkelsesverdige Darwin, men boken er også eksemplarisk forskningsformidling.

Feiring og fornying
2009 er jubileumsår for Charles Darwin som ble født 12.februar 1809. Media viser stor interesse for å nylese og kontekstualisere Darwins tekster og teorier, og unge forskere gjentar eller etterlikner Darwins fem år lange ekspedisjon og jordomseiling med båten Beagle. At Darwin ikke er den ultimate barnebiografihelten skyldes trolig de problematiske fortolkningene og forvrengningene av hans evolusjonsteori. Og kanskje også kompleksiteten i tenkningen. At det forholder seg slik kan synes litt paradoksalt når man tenker på at det nettopp er naturfaglige emner som dominerer fagbokutgivelser for barn og unge. I utallige bøker om dyr, fugler, planter, blomster og insekter kan barn og unge lese om artenes inndeling, utvikling og fascinerende tilpasninger, men norske bøker for barn og unge om Darwin er det smått med. Riktignok ga Dag O. Hessen ut biografien Darwins verden i 1998 og Eirik Newth skrev en minibiografi til bindet Den levende planeten. En bok om jorda vår i bokverket Hugin og Munin fra 1995. Verdt å nevne er kanskje også Torgeir Bjørnaraas Charles Darwin fra 1923 som var bok nummer femten i serien Fagbiblioteket Fri læsning.

Boken Livets tre av Peter Sís er oversatt fra engelsk og ble utgitt på originalspråket alt i 2003 – og er slik sett ikke en jubileumsberegnet utgivelse. At den nå foreligger på norsk, kan kanskje skyldes en markedsstrategisk forlegger, men vel så mye forlagets mer litterære og estetiske ambisjoner. Det lille forlaget Hermes har nemlig som målsetting å gi ut barnebøker som kan bidra til å utvide den kulturelle forståelsen og legger vekt på bøker som kan utvikle leserens estetiske sans. Og det kan Livets tre. Den prisvinnende filmskaperen, animatøren, forfatteren og illustratøren Peter Sís ble født i Brno (den gang Tsjekkoslovakia) i 1949, men har siden 1984 vært bosatt i New York. Sís har i tillegg til egne bildebøker, illustrert en rekke andre forfatteres tekster, men også laget plakater, bokomslag og avistegninger. Sís’ bok om Darwin kan ikke entydig betegnes som en biografi. Det er like mye en bok som forsøker å vise fram Darwins funn, Darwins arbeidsmåte som forsker og Darwins sammenkoblinger av andres teorier og egen kunnskapsbaserte gjetting.

Å lese bilder
Livets tre er en tynn bildebok i storformat med seksten oppslag, hvorav ett av disse kan brettes ut til det dobbelte. Sannsynligvis er det ikke en bildebok et barn i tradisjonell bildebokalder setter seg ned og leser teksten i på egen hånd. Det er kanskje heller ikke en bok man, med barnet på fanget, leser høyt fra fra begynnelse til slutt, men det kan absolutt være en bok man leser fram og tilbake i hvis man med lese også forstår lese bilder, eller lese samspillet mellom verbaltekst og bilde. For Livets tre er en svært vellykket, vakkert utformet, original, poetisk og faglig bildebok der oppslagene fungerer som plansjer av både faktuell og fantastisk karakter. Sís bruker en rekke visuelle teknikker og former som han stiller sammen til oppslag som både gir leseren kunnskap om begivenheter i Darwins liv, men også om samlingene hans og om menneskene og samfunnet rundt ham. Slik framstår Darwins arbeid som et ledd eller en brikke i et større naturforskningsbilde. Eller, med en parallell til hans egen utviklingsmetafor, som en ny grein på naturfagets (livets) tre. Sís’ bok er så sammensatt, mangfoldig og visuelt krevende å utforske, at den er vanskelig å sammenfatte med få ord. Jeg tillater meg å gjøre et forsøk ved å omtale nærmere to ulike oppslag.

Det ene gjelder Sís’ framstilling av Darwins studietid. Her er oppslaget utformet slik at hvert av oppslagets sider domineres av to innrammete illustrasjoner. Under illustrasjonene står teksten vekselsvis med fet skrift og i kursiv. Skrifttypene formidler henholdsvis farens og Darwins oppfating av studiesituasjonen. Faren vil først at han skal utdanne seg til lege, og etter at den planen falt i grus, som en kriseløsning, til prest. Den unge Darwin vil ingen av delene, han følger andre forelesninger og samler biller med stor iver. Illustrasjonene er utført som fargelagte pennetegninger i en stil som minner om illustrasjonene i eldre zoologi- og biologibøker. De er bygget opp slik at midt i bildet er det plassert et stort og rundt innrammet bilde av studiestedet (henholdsvis Universitetet i Edinburgh og Universitetet i Cambridge) og i hvert av illustrasjonens hjørner er det fire mindre, rundt innrammete snapshots av forelesere og fagpersoner Darwin var i kontakt med. Resten av bildeflaten er krydret med forskningslivet til Darwin: et mikroskop, billene han samlet, hammeren til geologisk feltarbeid. Men også i illustrasjonen finner leseren verbaltekst. Det kan være tekster som forklarer hvem personene er, som ”John Stevens Henslow, botaniker og mentor”, eller tekst fra Darwins egne notater, som ”En dag jeg rev av noe gammel bark så jeg to sjeldne biller, og tok én i hver hånd. Da så jeg en tredje, ny sort, som jeg ikke ville ta sjansen på å miste, så jeg puttet den i munnen. Akk!”. Disse ulike formene for tekst er også konsekvent satt med ulike skrifttyper. Slik kan man vite når teksten er Darwins egen og når den er Sís’. Om det ikke er et ankepunkt mot boken, så er det likevel et lite akk fra denne leseren, for noe av teksten i illustrasjonene truer med å bli uleselig – eller kanskje er det slik at skal man utforske mangfoldet i Sís’ tekst, så kan det være lurt å utstyre seg med et visst teknisk utstyr – som lupe eller gode briller.

Det andre oppslaget jeg vil kommentere, er et oppslag som i trettito notatbokliknende ruter forteller og viser Darwins observasjoner, registreringer og tanker fra ekspedisjonen med Beagle. Oppslag av denne typen ivaretar det som kanskje særlig fascinerer og inspirerer ved Darwins liv – hans oppmerksomhet for detaljer og sans eller teft for det ennå ikke utforskete. Opptegnelsene viser også på hvilken måte Darwin møtte det ukjente. Ikke med kolonial herskermentalitet, men med empati og omsorg for levende liv. I mars-april 1835 krysser Darwin Andesfjellene og noterer blant annet: ”Ser chilenske gruvearbeidere, som bærer over 90 kg hver. Jeg er rystet over forholdene deres”. Et perspektiv å ta med seg i formidlingen av Darwin til dagens barn og unge.



Skrevet av:

Trackbacks/Pingbacks

  1. Stem fram vår beste anmeldelse! | Barnebokkritikk.no - 15/11/2012

    […] Nina Goga anmelder Livets tre av Peter Sis. […]

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.