Tittel: Raccontare gli alberi (Trær forteller)
Tekst: Paola Parazzoli og Giusi Quarenghi
Illustratør: Pia Valentis
Illustratør: Mauro Evangelista
Forfatter: Paola Parazzoli
Forfatter: Giusi Quarenghi
Forlag: Rizzoli
Årstall: 2012
Antall sider: 44
Opprinnelsesland: Italia

Varsom og poetisk trepleie

Ikke bare lages bøker av papir som igjen lages av trær. Av trær kan det også skapes litteratur, og både poesi og sakprosa av ett og samme stykke.

Da vi i Norge på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet rettet oppmerksomheten mot utviklingen av ny norsk faglitteratur for barn og unge, var det et uttalt poeng å forankre kunnskapen i det lokale og det kjente. Det innebar for eksempel at bøker om naturfaglige emner tok utgangspunkt i den fauna barn kunne oppleve og erfare der de vokste opp. Øivind Bergs bøker om insekter, fugler og livet i fjæra er gode eksempler på dette.

Det lokale kan fungere globalt

Den ferske, og også prisbelønte, italienske bildefagboken Raccontare gli alberi (Trær forteller) er et eksempel på at liknende lokale perspektiver også kan ha hatt betydning for utviklingen av god faglitteratur for barn og unge i andre land. Mens en norsk bok om trær kanskje ville tatt utgangspunkt i furuen eller bjørken, åpner en bok fra Middelhavet med et dobbeltoppslag som løfter fram granateple-, pære-, fiken- og sist men ikke minst, oliventreet. Oppslagets disige og solvarme fargelegging er akkompagnert av et sitat fra Homers Odysseen: «der vokser det mektige trær med løvrike kroner, bugnende rikt av granater, av pærer og skinnende epler, fikener, søte av smak, og oliven bak grenenes løvhang. Året til ende, i vinterens tid som i sommerens dager hender det ei at frukten slår feil» (fra syvende sang, P. Østbyes oversettelse). Påfølgende oppslag er ene og alene viet oliventreet; «Middelhavsområdets tre par eksellense».

Talende formgivning

Bokens formgivere har bokstavelig talt tatt høyde for at bokens emne er trær. Det høyreiste, men også relativt brede formatet, gir rom både for ranke trestammer og brede trekroner. Oppslaget om oliventreet er todelt. På venstre side brer et gammelt og aktverdig oliventre seg over hele siden. I bakgrunnen skuer man deler av olivenlunden, et steingjerde og en karakteristisk flettestol. En slik man kan hvile på når man sjekker trærnes vekst og utvikling eller når man trenger en pause i innhøstingen. Høyre side, som også rommer et lite utsnitt av illustrasjonen på venstre side, inneholder to tekster og en detaljtegning av en olivenkvist med modne oliven. I tillegg til å presentere den latinske benevnelsen på oliventreet, Olea europaea, og noen korte opplysninger om oliventreets alder for leseren, handler den ene teksten om oliventreets status i gresk kultur og mytologi der treet ble sett på som sivilisasjonenes tre og frukten som en gave fra gudene. Den andre teksten i oppslaget er et lite oliventredikt av Federico García Lorca.

Mennesket og naturen

Måten de to første oppslagene er illustrert og organisert på er karakteristisk også for de øvrige oppslagene i  boken. Etter oliventreet følger fikentreet, pinjen, mandeltreet og sitrontreet. Bjørk, bøk, lerk og gran er blant de siste. På disse oppslagene er trærne gjerne nakne, det snør og lyset i landskapet er dunkelt eller kaldt.

Den gjennomtenkte vekslingen mellom på den ene siden dendrologiens (trelærens) presise kunnskap om vekststed og særegne kvaliteter og på den andre siden trærnes betydning og gjenklang både i kulturens fortellinger og i litteraturen, skaper forbindelser mellom mennesket og naturen.

Detaljens storhet

Men ikke bare tekstene innsirkler og gir perspektiv på det enkelte tre. Også illustrasjonene, som veksler mellom ulike teknikker og stemninger, gir rom for den faglig presise detaljen (blomster, blader og frukter) og for den poetiske refleksjonen gjennom farger og fokus. Felles for de ulike teknikkene er at de er svært tidkrevende. Det er som om illustratøren gjennom de nitide tusjtegningene og den varsomme pastellkritt-koloreringen tegner, eller mediterer, fram både en vitenskapelig og estetisk forståelse av de ulike trærne.

Mauro Evangelista og Pia Valentis’ mange teknisk ulike illustrasjoner av detaljer i et motiv eller av samme motiv åpner for et forskende og spørrende blikk på ulike trærs egenart. Her er skisser og utkast på gulnet papir, og her er nærbilder og detaljer tegnet med nærmest fotografisk presisjon. På samme måte som kunnskap om og refleksjoner over trær kan formidles i ulike litterære sjangrer, kan kunnskap og refleksjon formidles gjennom ulike visuelle uttrykksmåter. Også tegning er tenkning.



Skrevet av:

,

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.